De stjeler historien vår!

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 1999


Debatt:

Jeg så med forferdelse at Kollegiet nå har gitt Universitetsirektøren fullmakt til å underskrive kontrakt med Jahrestiftelsen om oppussingen av Observatoriet. Kampen kan dermed synes som tapt, men forferdelsen over behandlingen av denne saken er så stor at man ikke kan la den ligge. Jeg vil her forsøke å la leseren forstå hvorfor flere miljøer er forferdet over avgjørelsen.

Jeg anser det som et alvorlig problem at vitenskapshistorisk ignoranse får spre seg overalt. Det fører til mangel på forståelse av den betydningen naturvitenskapen har for samfunnet. La oss begynne med den teknologiske utviklingen: Arthur C. Clarke skrev: "Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic", noe som preger norske politikeres oppfattelse av teknologi. De forholder seg til den som et publikum som ser en dame bli sagd i to, med nesegrus fryd eller reservert frykt. Førstnevnte vil alltid ønske å utvikle mer av den fantastiske teknologien og tror det kan gjøres gjennom fine strategiprogrammer. Sistnevnte tror at teknologi er noe som oppstår av seg selv, som ikke kan styres eller formes og som derfor er farlig. Begge grupper mangler den nødvendige vitenskapshistoriske bakgrunnen og den kritiske innstillingen som trenges for å se hva som ligger bak teknologien, og den forblir dermed magisk.

En forutsetning for mesteparten av teknologien vi bruker i dag, er den nysgjerrighetsdrevne forskningen som ble gjort for mange tiår eller hundreår siden. Likevel roper alle om at all forskning må ha nytteverdi. Fordi de ikke forstår oss. Derfor er et museum over vitenskapshistorien presserende. For å forstå den nysgjerrighetsdrevne forskningen, hvor egne teknologiske hjelpemidler kommer fra og, vil jeg påstå, egne ideer, må man ha forståelse for vitenskapshistorien. Uten den kommer man aldri forbi det magiske stadiet.

Jeg antar jeg møter bred forståelse for det ovennevnte, og man vil sikkert hevde at Kollegiet har ivaretatt dette ved å tillate deler av Observatoriet til museale formål. Man må ikke lure seg selv på denne måten! Bare hvis bygningen rommer et godt, levende og gjennomtenkt museum har man det minste håp om at det blir godt besøkt. For Ibsensenteret spiller ikke bygget i seg selv noen rolle, i og med at man ikke har noen historisk tilknytning til det, mens for naturvitenskapene er Observatoriet uerstattelig. Bygningen er i seg selv et museum, og ingen andre bygg vil kunne huse et vitenskapsmuseum på samme måte som Observatoriet.

Dette handler ikke bare om naturvitenskapene og deres historie, det handler også om å formidle forståelse for den frie forskningen, nysgjerrighetsforskningen sin egenart og forståelse for universitetenes egenart. Man skal ikke bare utdanne høyt kvalifiserte roboter for å behandle samfunnets kortsiktige problemer. Som mange har påpekt, er mangel av slik forståelse blant politikere og folk flest en grunnleggende årsak til den vanskelige situasjonen høyere utdanning har. Kanskje vil museet også kunne bidra til å bygge broer over kløftene mellom fakultetene.

Når så denne saken forseres uten at man behandler den som egen sak, uten at man setter seg inn i saken og prøver å forstå den, ja, det virker til og med som man uttrykker ønske om ikke å gjøre det, da reagerer jeg med forferdelse. Som student i astrofysikk erkjenner jeg at jeg vet svært lite om min egen historie, men denne erkjennelsen gjør kunnskapstørsten større. Med et slik vedtak som Kollegiet nå har truffet, føler jeg at en vesentlig del av min bakgrunn er tatt ifra meg. Et enda større tap blir det for alle dem som aldri får vite noe om vitenskapshistorien. Dette kan man ikke la være å kjempe imot.

Kjetil Kjernsmo, hovedfagsstudent ved Institutt for teoretisk astrofysikk


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 1999

Publisert 23. feb. 1999 14:47 - Sist endra 1. sep. 2014 13:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere