Forskningsobjekt: Mannen

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 8 1999


UNDER LUPEN: Mannlighet og mannsroller har lenge vært unndratt forskning og er fremdeles et mytebelagt område, mener den ferske koordinatoren for mannsforskning i Norden, Øystein Gullvåg Holter. (Foto: Ståle Skogstad)

Arten har levd på jorda i millioner av år. Det finnes mer enn fire milliarder av den. Men arten har nesten ikke vært forsket på: Mannen. Nå skal også han under lupen.

Av Trine Nickelsen

- Menn har vært normgivende i forskningen - men samtidig et emne som selv har vært unndratt forskning. Det har vært taust rundt ’det mannlige’. For hva skulle dette bety, annet enn ’det normale’? spør Øystein Gullvåg Holter. Han er helt fersk i en nyopprettet koordinatorstilling for mannsforskning ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK).

- Det nye ved mannsforskningen er å ta opp dette emnet, ved å se på menn som kjønn og i forhold til likestilling. Det viser seg at sosialt kjønn eller mannlighet betyr en hel del for menn – ja, kanskje desto mer, der tausheten har vært størst. Kjønn er ikke bare viktig for kvinner. Menns sosiale kjønn har imidlertid andre betydninger enn det vi har vært klar over, understreker Holter.

Koordinere mannsforskningen

- I denne koordinatorstilling blir min oppgave å bidra til å utvikle mannsforskning som felt, sier han. Stillingen inngår i Nordisk råds handlingsplan for menn og likestilling for årene 1997-2000. Holter har 20 år på Arbeidsforskningsinstituttet bak seg, der han har forsket på familie, likestilling og kjønn.

- Jeg tar denne jobben både ut fra interesse for temaet og fordi det er morsomt med variasjon. Jeg har holdt på med egen forskning i mange år. Nå ønsker jeg å bidra til det andre driver med, og få fram andre forskere.

’Myke menn fikser ikke damer’

Holter mener at mannlighet og mannsroller fortsatt er et mytebelagt område, fylt av oppfatninger som ikke er forskningsbasert.

- Mytene blir av og til tydelige, for eksempel myten om 'den myke mannen' i kjølvannet av kvinnekampen på 1970-og 80-tallet. Den ble en gjenganger i mediene. Den myke mannen fikk nei fra det annet kjønn, het det, og moralen var at menn måtte passe seg for ikke å bli for myke. Forskningen har imidlertid gitt et annet bilde. Det er først og fremst menn som har vært for 'harde' og ikke tilpasset seg kvinners nye hverdag, som har fått problemer i samliv, sier Holter. Han mener at det man kaller 'myke verdier', er i ferd med å få større betydning generelt i samfunnet, blant annet i arbeidslivet der man stiller krav om sosial kompetanse, relasjonsforståelse og samarbeidsevner.

Pappapermisjon

- Vi er tidlig i en stor endringsprosess, tror Holter.
- Mange ting i menns liv vil endre seg, og mer aktiv deltakelse i forhold til familie og barn er en viktig del av dette. Familieverdier har fått en kraftig opprioritering på 1990-tallet. I Norge går likestilling og familieliv hånd i hånd. I USA og andre land står derimot disse verdiene opp mot hverandre, sier Holter. Han peker på at familieliv har stått sentralt i mannsforskningen i løpet av de siste ti årene.

- Menn vil gjerne delta på hjemmebane hvis de får sjansen. I dag tar sju av ti fedre med rett til fødselspenger, ut fedrekvoten. Innføringen av pappapermisjonen har vært en suksess som har vakt internasjonal oppmerksomhet. Selv med ganske beskjedne virkemidler kan man skape betydelig endring - også i handling, konstaterer Holter. Selv har han tre barn på 2, 7 og 11 år. - Jeg er nok en 'vanlig' mann og forsøker å delta som best jeg kan. Dette er ikke alltid så enkelt, men først og fremst er det noe jeg har stor glede av, sier han.

Menn og deres fedre

- Mannsforskning er et stort, mangfoldig og viktig felt. Resultatene vi får, er ofte overraskende, sier Øystein Gullvåg Holter. Han viser til forskning om likestilling i hjemmet.

- En vanlig oppfatning er at det som får menn til å endre seg og delta mer, er at kvinnen dytter på dem. At mannen tar sin del av arbeid i hus og hjem, skyldes en ressurssterk partner som stiller krav, heter det. Det er ikke helt feil, men drivkraften finner mannen først og fremst i sin egen verden, understreker Holter.

- Forskning viser at menns forhold til sine fedre er et sentralt trekk når en skal forklare hva som får menn til å delta i omsorg for barn i hjemmet. Et gjennomgående trekk hos menn som er aktive på hjemmebane, er et bevisst ønske om å bedre farsrollen. De har ofte selv hatt en fraværende far. Det er altså andre ting enn det direkte forholdet til kvinner som er det viktige her, og dette har ikke vært godt kartlagt i kvinneforskningen. Forholdet mellom menn er viktig, samtidig som kvinnene kommer inn i bildet blant annet når det gjelder menns muligheter til å lære av negative erfaringer i egen bakgrunn.

Trikkebilletten hjem

Holter understreker at mannsforskningen har kommet vesentlig videre i løpet av de siste fem årene.
- Feltet som helhet er blitt større. Fra krangling om knappe ressurser er tonen nå bedre og mannsforskningen har fått mer allmenn aksept innenfor kvinne- og kjønnsforskningen, sier han, men legger til at det ennå er en del barnesykdommer som må kureres.

- Mannsforskning er ikke et egentlig ’felt’ i streng forstand. Det finnes nesten ikke stillinger, og det arrangeres svært få kurs. Men til tross for at det nesten ikke er brukt penger på dette området, er det skrevet omkring 150 hovedoppgaver og 10-15 doktorgradsavhandlinger på temaet. Dette er resultater av en ny forskningsmodell som har vært nettverksbasert og forskerstyrt. Norges forskningsråd har kommet på banen med midler til miljøstøtte. Men til nå har finansieringen oftest vært på nivå med trikkebilletten hjem, sier Holter.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 8 1999

Publisert 20. mai 1999 14:23 - Sist endra 1. sep. 2014 13:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere