Kollegiet lukker dørene oftere

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 1999


UNNTATT OFFENTLIGHET: Vil Kollegiet finne det hensiktsmessig å bruke denne lappen mer? Er det noen som protesterer? Prorektor Rolv Mikkel Blakar svarer på spørsmål.

Det nye Kollegiet startet friskt over jul med å åpne møtene mer. På siste møte ble derimot flesteparten av sakene behandlet bak lukkede dører, blant annet diskusjonen rundt den nye langtidsplanen.

Av Marit Schulstok (tekst) og Hanne Buxrud (foto)

På siste møte, den 6. april, ble 30 av de 44 sakene behandlet bak lukkede dører. Bortsett fra de vanlige personal- og tilsettingssakene ble også diskusjonssakene om den nye langtidsplanen, IT Fornebu og lønnsutvikling for vitenskapelig personale i mellomlederstillinger stengt for publikum. Det samme gjaldt godkjenning av dagsorden fra de siste kollegiemøtene. Disse sakene ble så grundig diskutert at interesserte lyttere først slapp inn etter nesten tre timer. Og da ble én sak behandlet før det var tid for lunsj.

Universitetet i Oslo åpnet deler av kollegiemøtene for offentligheten fra og med høstsemesteret i fjor, som det siste universitetet i Norge. I vedtektene står det at møtene i Det akademiske kollegium som hovedregel skal holdes for åpne dører.

Personalsaker som angår enkeltpersoner og saker som angår taushetsbelagte forhold, skal alltid behandles for lukkede dører. Orienteringssaker, utarbeidelse av budsjettforslag og saker som berører UiOs samarbeids- eller konkurranseforhold til andre institusjoner skal normalt behandles for lukkede dører. Kollegiet forbeholdt seg også retten til å kunne lukke møtet i enkeltsaker av hensyn til den interne saksbehandlingen.

Hvorfor lukking?

- Prorektor Rolv Mikkel Blakar, hvorfor valgte dere å lukke dørene ved behandlingen av disse sakene?

- Utgangspunktet vårt er at flest mulig, og særlig vedtakssakene, skal behandles i åpne møter. Men for å trekke hele Kollegiet inn i den reelle ledelsen av universitetet, er det viktig at Kollegiet også periodevis fungerer som et lukket forum der rektor og direktør kan legge fram ikke-offentlig informasjon, og til dels informasjon, synspunkter og vurderinger de har fått i samtaler med sentrale politikere. Det er ikke minst i diskusjonssaker og orienteringssaker at slik informasjon naturlig vil komme fram. Når det gjelder diskusjonssakene spesielt, er dette saker som senere vil komme tilbake som vedtakssaker i åpne møter. I store og tunge sakskomplekser vil det neppe være uklokt at Kollegiets medlemmer får diskutere dem "og tenke høyt sammen" uten at Uniforum og andre medier er til stede før de senere kommer opp igjen som vedtakssaker i åpne møter der Uniforum og andre vil kunne referere fritt. Med hensyn til godkjenning av dagsorden er det rett og slett ordinær organisasjons- og møtepraksis at dette punktet foregår i lukket møte. Hvordan skulle medlemmene i et organ ellers få anledning til å framføre sine argumenter for og imot å lukke spesielle saker?

Lukke langtidsplandiskusjonen?

- På møtet den 23. februar ble det fremmet forslag om å stenge under diskusjonen rundt den nye langtidsplanen. Dette ble nedstemt. Hvorfor valgte dere likevel å lukke dørene under langtidsplandiskusjonen på neste møte? Vil dere fortsette med det, selv om mange av universitetets ansatte og studenter er usikre på hvor dere står i saken og i hvilken retning UiO vil bevege seg?

- I møtet du refererer til, må det i ettertid karakteriseres som en inkurie at godkjenning av dagsorden ikke ble behandlet i lukket møte. Selv om mange av oss, i lys av argumentene jeg nevnte over, var av den oppfatning at en første utprøvende diskusjon av langtidsplanen i det nye Kollegiet burde gå i lukket møte, var det selvsagt psykologisk umulig å reversere den utsendte dagsorden der alt med unntak av person- og tilsettingssaker var ført opp i åpent møte. La meg også presisere at det ikke var langtidsplanen spesielt, men kategorien diskusjonssaker som ble ført opp under lukket møte.

Sikre tilgjengelighet?

- Med åpne og lukkede møter om hverandre blir de sakene som tross alt blir behandlet for åpent møte gjort ekstra utilgjengelig. Det samme gjelder de nye lokalene, hvor det er stor plassmangel. Vil dere ikke sikre debatt og demokratiske beslutningsprosesser ved å få så mange tilhørere som mulig? Er du enig i at universitetets ansatte og studenter har rett til å vite hvor de valgte lederne står, og i hvilken retning de ønsker at UiO skal gå?

- Jeg er enig i at vi så langt ikke har funnet fram til gode rutiner for å veksle mellom åpne og lukkede møter. Skal åpne møter fungere etter intensjonene, må selvsagt forholdene legges til rette for publikum og presse. Derfor er da også den store rådssalen reservert under kollegiemøtene slik at vi kan flytte dit dersom publikumstilstrømmingen skulle tilsi det. Rådssalen er derimot ikke noe trivelig og velegnet møtelokale for Kollegiet, derfor starter vi møtene i det ordinære kollegierommet og vurderer behovet for flytting avhengig av publikum. Foreløpig har det vel vært plass til publikum, men rådssalen er altså reservert i tilfelle ekstra stor tilstrømming.

Fast tidspunkt?

- Vil dere vurdere å behandle de åpne sakene under ett, og fortrinnsvis til et fast tidspunkt?

- Ja! Vi har vurdert det og vil vurdere det kontinuerlig. Problemet er imidlertid å sette opp en dagsorden som fungerer godt både for saksbehandlingen, det vil si rekkefølgen mellom de ulike sakene og for presse og publikum. I det siste møtet du nevner, hadde vi blant annet to saker i lukket møte (en sak med mistanke om fusk og en personalsak) som måtte settes opp på bestemte tidspunkter fordi involverte personer skulle få anledning til å møte. Men vi skal gjøre vårt beste for å samle de åpne sakene og annonsere et ca. tidspunkt for når den åpne delen av møtet starter. Men presse og publikum må akseptere at debatten under punktet godkjenning av dagsorden kan gi endringer og at det ofte er vanskelig å vurdere hvor lang tid ulike saker vil ta.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 1999

Publisert 15. apr. 1999 10:48 - Sist endra 1. sep. 2014 13:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere