Gammelt fakultet med nye utfordringer

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 4 1999


ULLEVÅL SYKEHUS: Barnestue på kirurgisk avdeling en gang i mellomkrigstida. (Foto: Forbech, fra boka: Mangfoldig medisin (1989) av Øivind Larsen).


SJEFSKVARTETTEN: (f.v.:) Prodekan Gunnar Tellnes, dekan Stein A. Evensen, studiedekan Borghild Roald og fakultetsdirektør Bjørn Hol i Søsterhjemmet på Ullevål sykehus.

Det medisinske fakultet:

I det historisk tunge året 1814 fikk Norge sitt første medisinske fakultet, med tre professorer og tre studenter. Det har rent mye medisinsk kunnskap ut i samfunnet siden den gang. Her kaster vi noen blikk på fakultetet, dets oppgaver og utfordringer på tampen av tusenåret.

Av Trine Nickelsen (tekst) og Ståle Skogstad (foto)

Helsefakultet?

I 185 år har Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo utdannet leger og drevet medisinsk forskning. I løpet av de siste fem-seks årene har imidlertid oppgavene blitt langt mer omfattende. Nå tilbyr fakultetet grunnutdanning i ernæring og videreutdanning i sykepleievitenskap, helsefag, helseadministrasjon og internasjonal helse. Er fakultetet nå mer et helsefakultet enn et medisinsk fakultet?

- Det er ikke bare å svare ja på dette spørsmålet. Betegnelsen ”helsefakultet” skygger over fakultetets profil. Det å utdanne leger er vår primæroppgave, understreker dekan ved Det medisinske fakultet, Stein A. Evensen. - Det er en tendens i dag til å skulle løse sosiale og politiske problemer ved å skyve dem inn på universitetet. Det er som å fylle et kott med problemer, lukke døra og håpe at alt ordner seg. Rektor Kaare R. Norum har vår fulle støtte når han ønsker å slanke universitetet.

Forskningens kår

- I dag er det mangel på leger som lar seg rekruttere til forskningsarbeid. Legene blir tilbudt bedre betingelser utenfor universitetet. Lønnsforskjellene er blitt så store at det ikke oppmuntrer til å drive forskning. Og det har liten verdi å ha forskningsbakgrunn ved søknad til stillinger. Forskningens kår må bedres. Vi må gjøre forskning til en attraktiv karrierevei for leger, sier Evensen.

Hver 80. nordmann lege?

- Det er ikke i tvil om at Norge har mer enn nok leger. Vi har en legetetthet som er blant de høyeste i verden. Når det ropes om legemangel, betyr ikke det at vi har for få leger i landet, men at de ikke er fordelt geografisk etter behov. Når vi leverer nok ferdigutdannede leger er et filosofisk spørsmål og kan sammenliknes med det å kjøpe strikk i meter, sier Evensen. - I framtiden vil hver 80. nordmann være lege.

- En medisinsk embetseksamen gir kvalifikasjoner til mange ulike stillinger. Men samfunnsøkonomisk er det ganske råflott å utdanne leger til å løse oppgaver som ikke har med pasientbehandling og medisinsk forskning å gjøre, understreker studiedekan Borghild Roald.

Om damer og nytt hospital

I 1893 fikk landet sin første kvinnelige lege, Marie Holth Spongberg. Lenge utgjorde kvinnene et lite mindretall blant legene. Nå er mer enn halvparten av fakultetets studenter og ansatte kvinner.

- Jenter overtar snart hele fakultetet. Det synes jeg er flott, jeg er jo vant til å bli styrt av damer, medgir dekanen, og sikter her øyensynlig til sin bedre halvdel, Åsa Rytter Evensen.
- I fjor søkte 58 menn og 58 kvinner seg til doktorgradsprogrammet. Det har skjedd en utrolig utvikling de siste årene når det gjelder likestilling, mener han.
Det medisinske fakultet kan også glede seg over nye lokaler i flunkende nytt sykehus.

- Dekanen venter spent på det nye Rikshospitalet?
- Dekanen venter spent på neste utsettelse! sier Stein A. Evensen og ler.


KOMMUNIKASJON LEGE-PASIENT: Arnold Tangen ligger med kneet i gips. En skitur i Hemsedal i helgen endte med et røket leddbånd. Legestudentene Kari Hasaas og Johan Lunding samtaler med pasienten for å danne seg et best mulig bilde av skaden.

Møte mellom student og pasient

- Det er helt topp å studere medisin i Oslo, sier Johan Lunding. Han er fra Sverige, men har valgt å legge legestudiene sine til Det medisinske fakultetet ved UiO. - Jeg synes vi får svært god undervisning og oppfølging. Selv følger jeg den gamle studieplanen, som betyr at vi først leser prekliniske fag og avslutter med atferdsfag. Først etter to og et halvt års studier kom jeg i kontakt med pasientene for første gang.

Barnesykdommer

Kari Hasaas tilhører det første kullet legestudenter som følger den nye studieplanen. - Det er jo bestandig litt frustrerende å være førstemann ut, en del barnesykdommer har det jo vært. Allerede første semester kom vi i kontakt med pasientene. Vi ble utplassert på helsestasjoner i Oslo fire ganger i løpet av den første høsten. Intensjonen var at vi, uten medisinsk-faglig bakgrunn, skulle identifisere oss med pasientene. Vi fikk øve oss på å kommunisere med pasientene, blant annet gjennom intervju. Jeg husker det godt. Det gjorde inntrykk, medgir Kari Hasaas.


Ny studieplan

- Vi er må snart halvveis i innføringen av en ny studieplanen for legeutdanningen. Kullet av studenter som begynte på utdanningen høsten 1996, var de første som har fått undervisningen lagt opp etter den nye planen, forteller Roald.

De første 3 ½ semester er felles for medisin, odontologi og ernæringsstudentene.

Problembasert læring

- Det er lagt vekt på integrering av de ulike fagene, basalmedisinsk, klinisk og samfunnsmedisinsk kunnskap og vitenskapelig tankegang. Det som kjennetegner den nye studieplanen, er at den legger opp til såkalt problembasert læring, og da særlig i første halvdel av studiet. Studentene har ansvar for egen læring. Fakultetet på sin side har ansvar for at forholdene legges til rette for dette. En stor del av undervisningen foregår i små grupper. Våre lærere er gått over i en ny rolle som veiledere framfor å være forelesere. Vi trenger bevisste folk i helsevesenet, og det tror vi det nye studieopplegget vil bidra til å sikre, sier Roald.

Tidlig pasientkontakt

Tidlig pasientkontakt er et annet viktig kjennetegn ved studieplanen. - Kontakten med pasientene begynner allerede første uka. Kommunikasjon og kommunikasjonstrening er viktig. Vi ønsker å gi studentene en plattform som er tilpasset den hverdagen de går ut i. Legene blir møtt med mye større krav fra pasientene nå enn tidligere.


Fakta

Grunnutdanninger

Det medisinske fakultet tilbyr 180 studenter plass ved det seksårige medisinstudiet hvert år. Fra 1997 ble ernæringsstudiet knyttet til fakultetet. Til dette studiet tas det opp 20 studenter i året.

Videreutdanninger

Fakultetet gir utdanning til cand.san.-graden, Studieretning for sykepleievitenskap og Studieretning for omsorg og rehabilitering. Dette er tilbud til studenter med helsefaglig høgskoleutdanning. Senter for helseadministrasjon tilbyr et ettårig videreutdanningstilbud i helseledelse, helseøkonomi og samfunnsmedisin.

I fjor høst startet Masters Degree Program in International Community Health, som er et studietilbud for utenlandske leger.

Georgrafisk spredning

Fakultetet er nå i ferd med å samle sine hovedaktiviteter til Gaustad- og Ullevål-området, og til Radiumhospitalet og Aker sykehus. Sentralsykehuset i Akershus (SiA) skal gjenåpnes som en del av universitetssykehusene i Oslo. Nå planlegges undervisningen for 30 nye studieplasser på SiA med studiestart høsten 2000.


Et blikk på historien

- Da den medisinske undervisningen startet opp ved det Kongelige Frederiks Universitet høsten 1814, fantes knapt noe av det som var nødvendig for å skape en legeskole. Fram til da hadde de fleste legene i Norge, som den gang talte omkring 100, fått sin utdanning i Danmark. Alt måtte bygges opp fra grunnen av, forteller Øivind Larsen, professor i medisinsk historie og bestyrer ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag.

- Til anatomiundervisningen trengte en preparater. Det var professor Michael Skjelderup som begynte det møysommelige arbeidet med å lage slike preparater. Til undervisningen ved sykesengene trengte en nødvendigvis sykehus. Men i den nye, norske hovedstaden fantes det ikke sykehus som egnet seg. Det vanlige i forrige århundre var å behandle sykdommer i hjemmene. Stua fungerte gjerne som operasjonssal. På grunn av infeksjonsfaren var det fornuftig at pasientene lå hjemme i sin egen seng. De små, enkle sykehusene som fantes i en del norske byer, hadde mer karakter av å være oppbevaringssteder. Folk hadde ikke noe å betale med for å få behandling på sykehus.

Undervisningen foregikk til å begynne med på militærhospitalet på Hammersborg, hvor det første Rikshospitalet ble åpnet i 1826. Etter mye planlegging stod det nye Rikshospitalet ferdig i 1883. - Sykehusbyggingen til tross, behandling på sykehus fikk ingen sentral plass i sykebehandlingen. Forebyggende medisin var viktig, fordi mulighetene for å behandle sykdommer var svært begrenset etter dagens målestokk. De viktigste sykdommene var smittsomme og bakterier var ikke kjent, sier Øivind Larsen.

- Bildet av forrige århundres lege var distriktslegen, den trygge og kyndige med omsorg for sine bygdebarns ve og vel. Det var distriktslegens oppgave å forebygge og begrense de mange epidemiske sykdommer, blant annet gjennom karantene.

- Ved slutten av århundret var det 1200 leger her til lands, praktisk talt alle utdannet i Norge. Det er imponerende hva man klarte å få til i løpet av forrige århundre, avslutter Larsen.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 4 1999

Publisert 11. mars 1999 15:30 - Sist endra 1. sep. 2014 13:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere