Med jobben som hobby

– Noen mener det ikke blir god grunnforskning av å samarbeide med industrien. Men jeg mener faktisk at den blir bedre, sier Truls Norby. Årets innovasjonsprisvinner har det morsomt på jobb.  

ETTERLYSER HANDLING: – Norge tjener enorme summer på å selge forurensende olje og gass, likevel bruker vi sammenligningsvis nesten ingen penger på å utvikle mer bærekraftige løsninger, beklager innovasjonsprisvinner Truls Norby.

Foto: Ola Sæther

– På 90-tallet mente resten av universitetet at vi her i Forskningsparken hadde prostituert oss og solgt oss til industrien. I dag er holdningen en helt annen, sier Truls Norby.

Kjemiprofessoren og lederen for toppforskningsinitiativet FERMiO er den andre i rekken som mottar Universitetet i Oslos innovasjonspris. Prisen har som formål å gi anerkjennelse og stimulere til forskningsbasert innovasjon og entreprenørskap.

UiOs første patent

I 2004 tok Norby kontakt med Birkeland Innovasjon, nå Inven2, etter å ha oppdaget en ny og lovende klasse med protonledende oksider. Ønsket var å patentere disse materialene til bruk innen miljøvennlig energikonvertering. Patentsøknaden ble godkjent som UiOs første patent, og dannet grunnlaget for etableringen av selskapet Protia AS.

Norby sitter i styret, men er ikke medeier.

– Å lede et såpass ambisiøst selskap er ikke noe for amatører som en universitetsprofessor, forklarer han.

– Og når det kommer til oppfinnelser, er ikke min sterkeste side å gjøre ting helt ferdig. Typisk for meg er at etter jeg har oppdaget noe og satt ting i sving, er jeg alt blitt interessert i noe annet, røper professoren. – Det er kanskje derfor man vinner en innovasjonspris.

Rent vann til alle

Ifølge prisbegrunnelsen er Norby blant verdens ledende forskere innen faste stoffers høytemperaturkjemi, med særlig vekt på defekter og transport i oksider. Han har vært en pådriver i utviklingen av høytemperaturbrenselceller med hydrogen som brensel, en teknologi som forventes å være en av grunnsteinene i fremtidens mer miljøvennlige utnyttelse av kjemisk energi, blant annet i transportsektoren.

Men i det siste har professoren begynt å interessere seg for rensing av vann:

– Enda viktigere enn brensel, er å sikre alle menneskene i verden tilgang på rent drikkevann, slår han fast.

Vann kan renses fotokjemisk, ved hjelp av nanostrukturerte materialer i kombinasjon med sollys.

– Dette med sol er så morsomt, for sollys er gratis. Det går ikke så bra for REC i Norge, som skulle tjene seg rike på å utnytte sola. Men jeg mener vi burde gi menneskene i India og Afrika, som har rikelig med sol, muligheten til å få tak i rent drikkevann. Det er vår moralske forpliktelse å bidra med forskning og innovasjon på dette.

– Våre ideer er bedre

I dag har Norby inne en søknad hos Forskningsrådet om midler til et prosjekt som tar sikte på å utvikle en solbasert rensemetode til rensing av kloakkvann. Målet er å gjøre vannet rent nok til å vanne planter med, slik at de ikke blir giftige. Prosjektet er et samarbeid med et indisk direktorat:

– Folk har prøvd dette før uten å lykkes, men vi mener våre ideer er bedre. Sånn er det vel ofte med oss oppfinnere, smiler han.

Selskapet Nano Rocks er opprettet for å kunne ta patentet om de skulle lykkes.

– Er ikke navnet kult? Nano rocker! I tillegg henspiller ”rocks” på de bitte små partiklene av materialer som benyttes i vannrensingen. Både navnet i seg selv og bedriften håper jeg vil tiltrekke seg oppmerksomhet.

 Truls Norby

* Professor i kjemi ved UiO
* Er blant verdens ledende forskere innen faste stoffers høytemperaturkjemi, med særlig vekt på defekter og transport i oksider.
* Leder for toppforskningsinitiativet FERMiO (Funksjonelle, energirelaterte materialer i Oslo).
* Styreleder i NorECs (Norwegian Electro Ceramics AS)
* Styremedlem i Protia AS
* Medlem i SINTEFs Råd
* Medlem i Hydrogenrådet (NFR)
* Styremedlem i Norsk H2 Forum

– Norge turer fram

– Forskningen din dreier seg mye om miljø og bærekraft. Er dette ting du er engasjert i også på et personlig plan?

– Jeg er ingen miljøfantast på det personlige plan. Men jeg mener politikerne og vi alle burde bruke mer ressurser på miljøkrisen. Norge tjener enorme summer på å selge forurensende olje og gass, likevel bruker vi sammenligningsvis nesten ingen penger på å utvikle mer bærekraftige løsninger.

Det er rart ingen toppolitikere gjør det til sin flaggsak, synes Norby.

– Nylig hadde jeg et innlegg på et lite seminar der også olje- og energiminister Ola Borten Moe deltok. Men han gikk før jeg fikk holdt innlegget mitt.

NTNU nærmere industrien

I universitetssammenheng er prisvinneren opptatt av å starte bedrifter, få noe mer ut av forskningen.

– Hvordan står det til med innovasjon på UiO?

– Det er ikke til å legge skjul på at UiO ikke ligger så nær industrien som NTNU gjør. Men slik bør det også være. Vi har store fakulteter som HF og SV som ikke er designet for å drive med innovasjon. Samtidig er UiO sakte på vei i riktig retning, tror professoren.

– Noen mener det ikke blir god grunnforskning av å starte bedrifter eller å samarbeide med industrien. Men jeg mener faktisk at den blir bedre. Grunnforskningen min er morsommere nå som jeg holder på med bedrifter. Det samme med idémyldringen. Og jeg mener jeg er langt mer kreativ.

Ikke for alle

Professoren mener likevel ikke kommersialisering og bedriftsopprettelser passer alle.

– De fleste bedrifter dør, og det er dumt å bruke masse tid og ressurser på noe som ikke blir noe av. Dette er mest for folk som er villige til å jobbe døgnet rundt, og som har jobben som hobby. De må også like salgsdelen av det. Og så må de kanskje ha litt flaks.

– Har du hatt flaks?

Norby nøler før han svarer.

– Jeg har hatt flaks på den måten at ingen av bedriftene mine har gått konk enda.

I tillegg til Protia og Nano Rocks står Norby også bak bedriften NorECs, som utvikler måleceller for høytemperatur elektrisk karakterisering av materialer og selger dette over hele verden.

– NorECs er en liten bedrift i stabil vekst. Vi tar få sjanser der, men dermed vil den heller kanskje aldri bli veldig stor, forklarer prisvinneren. Protia derimot satser my større, og det går mye opp og ned. Og jo bedre det går, jo større investeringer vil behøves i neste steg. Det kan bli veldig stort, samtidig som det er betydelig risiko for å mislykkes.

 

Les også:

* Ingen nye SFI-er til UiO
* UiO opprettar innovasjonspris
* Samfunnsnyttig grunnforskning  (intervju med fjorårets prisvinner)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Emneord: Realfag, Forskningsparken, Næringsliv, Birkeland Innovasjon, Universitetets priser Av Helene Lindqvist
Publisert 22. aug. 2012 13:44 - Sist endret 22. aug. 2012 14:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere