Det samfunnsengasjerte fakultet

– Vi er verken politikere eller aktivister, men vi har tro på den kompetansen vi utvikler her ved fakultetet, sier TF-dekan Trygve Wyller. Han håper det snart 200 år gamle fakultetet også i framtiden vil bidra til å forme det norske samfunnets verdigrunnlag.

PÅVIRKER SAMFUNNET: – At kvinner og homofile kan være prester, er en utvikling vi ser i hele verden, så det er selvsagt ingen UiO-oppfinnelse. Men tempoet og tydeligheten dette har skjedd med i Norge, stammer fra oss, og det er vi stolte av, sier TF-dekan Trygve Wyller.

Foto: Ola Sæther

– I dag er det ikke så attraktivt verken sosialt eller kulturelt å bli prest som det var for 150 år siden, sier dekanen ved Det teologiske fakultet (TF), Trygve Wyller.

Derfor er det kun et mindretall av studentene hans som ender opp som prester i Den norske kirke – samtidig som mange av kirkens øvrige presterer i ferd med å gå av med pensjon. Wyller tror kirken har undervurdert både generasjonsskiftet og arbeidsbelastningen unge prester opplever, og vil gjerne hjelpe den til å møte denne utfordringen i tiden som kommer.

Det er likevel bare én av mange ting han vil. For mens noen helst ser at fakultetet hans legges ned, har fakultetsledelsen helt andre planer. De ønsker seg et eget Senter for fremragende forskning (SFF), de skal jobbe for å øke andelen kvinnelige forskere, de vil forsøke å øke deltakelsen i internasjonale forskningsprogram, skaffe flere private midler og lokke til seg flere studenter. De vil også gjerne flytte inn i noen av de ledige bygningene i sentrum.

Støtte fra Universitetsstyret

Når UiO neste år feirer sitt 200-årsjubileum, gjør TF det samme. På disse 200 årene har fakultetet gått fra å være det største, til å bli det minste fakultetet ved universitetet. Men gjør det egentlig noe?

– Selv om TF har gått fra å være størst til å bli minst, har det ikke krympet i størrelse, poengterer Wyller. Snarere er det UiO som har vokst seg stort, påpeker han.

– At vi er blitt det minste fakultetet, handler først og fremst om den generelle utviklingen innenfor forskning og utdanning, ikke om at vår betydning og rolle i samfunnet er minsket. Snarere mener jeg at vår betydning i samfunnet er større enn på lenge, sier dekanen.

Ambisjonen om å være et fakultet med gjennomslagskraft i hele samfunnet, er viet god plass i fakultetets strategiske plan for de kommende ti årene. Nylig ble den lagt fram for Universitetsstyret, og Wyller tolket tilbakemeldingene som entydig positive:

– Fakultetet vårt har to primæroppgaver: Vi skal utdanne teologer til Den norske kirke, og vi skal øke samfunnets kompetanse i religion og etikk. Disse målene oppfattet jeg at styret støttet opp under.

Mediefavoritt

At TF-kompetansen verdsettes i samfunnet, kan til en viss grad ”bevises” gjennom et søk i mediearkivet Atekst. Her kommer det fram at Trygve Wyller med 110 treff er UiOs tredje mest siterte dekan hittil i år, etter jussdekan Hans Petter Graver (166 treff) og HF-dekan Trine Syvertsen (136). Nesten 50 siteringer skiller TF-dekanen fra matnat-dekan Knut Fægri på fjerdeplass.

Populariteten skyldes blant annet at mange ønsker et teologisk perspektiv på fenomener som Snåsamannen og Märthas engleskole. Men gjennom historien har fakultetet også bidratt med langt mer vesentlig kunnskap til samfunnet. I senere år har Den norske kirke eksempelvis åpnet for både kvinnelige og homofile prester. Denne utviklingen har ikke bare endret kirken, men hele samfunnet, understreker Wyller. Og den faglige tenkningen omkring endringen stammer fra TF, forteller han.

– Kirken ville altså ikke åpnet for homofile og kvinnelige prester dersom Norge bare hadde hatt Menighetsfa-kultetet og andre private høgskoler?

– At kvinner og homofile kan være prester, er en utvikling vi ser i hele verden, så det er selvsagt ingen UiOoppfinnelse. Men tempoet og tydeligheten dette har skjedd med i Norge, stammer fra oss, og det er vi stolte av!

Oppdragerrolle?

I TFs strategiske plan heter det at ”Både nasjonalt og globalt er spørsmålet om hvilke verdier som gir mening og håp for samfunnene, helt sentralt. Det teologiske fakultet vil gi tydelige og reflekterte analyser og svar på dette spørsmålet. Både kirken og samfunnet trenger et sterkt, uredd og kompetent akademisk fakultet som tar del i sin egen samtid og gir viktige bidrag til å forme den.”

– Jeg får inntrykk av at dere tenker at dere har en slags oppdragerrolle overfor samfunnet?

– Vi er verken politikere eller aktivister, men vi har tro på den kompetansen vi utvikler her ved fakultetet.

– Men hva mener dere med ”verdier som gir mening og håp”?

– Her tenker vi på diskusjonen rundt verdigrunnlaget i samfunnet. Så som hva selvbestemmelse betyr, hva tillit og ansvar innebærer, eller forholdet mellom fellesskapet og individets frihet. Dette er sentrale, faglige spørsmål som må tenkes grundig gjennom. Det kan også dreie seg om medmenneskelige relasjoner og betydningen av å stille opp for andre, sier Wyller, og utdyper:

Historiske øyeblikk ved TF:

1811:
Det Kongelige Frederiks Universitet grunnlegges av kong Frederik VI.
1813: De første seks lærerne utnevnes. Blant disse en lektor i teologi, Svend B. Hersleb.
1813: Undervisningen starter med 18 studenter i leide lokaler. Det teologiske fakultet er blant de tre første fakulteter,
sammen med jus og filologi. Medisin blir fjerde fakultet fra 1814.
1814: Lektor Stener J. Stenersen og nå professor Svend B. Hersleb er de to eneste lærerne ved TF frem til 1832. De er preget av grundtvigianisme og moderat biblisisme.
1815: Første teologiske embetseksamen avholdes.
1829: Henrik Wergeland, som senere er blitt regnet som en av Norges største diktere, tar teologisk embetseksamen.
1848: Det praktisk-teologiske seminar opprettes.
1878: A. Chr. Bang blir den første som disputerer for den teologiske doktorgraden. Dette demonstrerer forskningens
økte betydning ved fakultetet, og speiler utviklingen ved universitetet for øvrig.
1899: Valborg Lerche er første kvinne som tar teologisk embetseksamen.
1908: Det teologiske Menighetsfakultet opprettes. Dermed splittes den teologiske utdanningen i Norge.
1920: 950 utsendinger fra de frivillige, kristne organisasjonene samles i Calmeyergatens Misjonshus, hvor de vedtar et
boikottprogram mot liberale teologer.
1961: Ingrid Bjerkås blir første kvinnelige prest i Den norske kirke.
1979: Ingun Montgomery blir første kvinnelige professor i teologi.
1985: Inge Lønning blir som første teolog rektor ved Universitetet i Oslo.
1990: Turid Karlsen Seim disputerer som første kvinne for den teologiske doktorgraden.
1993: Rosemarie Köhn blir første kvinnelige biskop i Den norske kirke.
1994: Fakultetet flytter inn i den gamle Jernbaneskolen, Blindernveien 9, som får navnet Domus Theologica.
2010: Det teologiske fakultet har ca. 500 studenter og ca. 45 vitenskapelig ansatte i faste og midlertidige stillinger.
Strategisk mål for TF 2020: Det teologiske fakultet skal være en nordisk ledende og samfunnsrelevant utdannings- og forskningsinstitusjon som bidrar til fornyelse, fortolkning og formidling av de teologiske kunnskapstradisjonene nasjonalt og internasjonalt.

Kilde: Det teologiske fakultet
 

– Vi TF-forskere er ikke på noe vis spesielt utvalgte mennesker. Men mange av oss er ansatt med forskningskompetanse i etikk. For å være en internasjonal bibelforsker i dag kreves dessuten ikke bare kvalifikasjoner innen språk og historie, men også kompetanse i å tolke samtiden. Dette gjør oss kvalifisert til å komme med innspill til verdidebatten i samfunnet, for eksempel om hvordan ulike bibelske tekster kan tolkes.

– Det er det vel bare spesielt interesserte som lurer på?

– Der mener jeg du tar feil. Slik jeg ser det kan vi ikke forstå det norske samfunnet, verken i nåtid eller i fortid, uten å forstå kristendommen.

Paralleller til Hjernevask-debatten?

Siste tiders debatter om nedleggelse av TF og presteutdanningen har fakultetet bare hatt godt av, synes Wyller. Og nå som roen har senket seg, synes han TF står sterkere enn på mange år.

– Hvorfor trenger UiO et eget fakultet med fag som like gjerne kunne holdt til på HF?

– Det er fordi TF representerer en faglig helhet. I likhet med slik det er ved de andre universitetene i Nord-Europa er vi organisert som et profesjonsfakultet. Det samlede fagfeltet vårt ville gått i oppløsning dersom vi som jobber her, skulle holdt til som enkeltforskere ved HF, forklarer dekanen.

I et leserbrev i Uniforum påpeker fysiker Øystein Prytz og filosof Daniel Berg-Hansen at få sannsynligvis ville tatt til orde for at studiet av kommunismens betydning best utføres av troende kommunister på et eget kommunistisk fakultet. Det er dette de hevder Wyller argumenterer for når han forsvarer fakultetet sitt.

Dekanen selv synes sammenligningen er absurd:

– Jeg mener Prytz og Berg-Hansen formidler den samme usaklige og inkompetente forståelsen av teologi som lederen av Studentparlamentet, som ville legge oss ned. Forskerne på TF har ikke et eget forskningsprosjekt fordi de er kristne. Vi driver vanlig, fagfellevurdert forskning, og fakultetet har ellers alle de samme trekkene de andre tunge forskningsfakultetene har.

  De må gjerne komme på besøk og se på forskningen vår, oppfordrer han.

– Ser du noen paralleller mellom denne debatten og anklagene om uvitenskapelighet som rammet samfunnsforskning og kjønnsforskning under Hjernevaskdebatten?

– Diskusjonene ligner, selv om dette er separate debatter. På sitt dårligste viderebringer de begge en gammeldags positivisme. Et syn om at kun det som kan måles i et reagensglass, er ekte forskning.

Ikke alle land er like mye preget av denne tankegangen, hevder dekanen:

– Det er nok litt typisk norsk og kanskje svensk, å tenke i slike baner. I det øvrige Europa er det en langt større aksept for humaniora som kulturfag, og for fortolkningsfagenes betydning i samfunnet.

Det flerreligiøse fakultetet

Kristendommen er for øvrig ikke den eneste religionen som gjelder ved TF. Allerede ledes den tverrfakultære satsingen Religion i pluralistiske samfunn (PluRel) herfra, og studentene kan ta kurs i såkalte flerreligiøse studier. Framover blir det trolig enda mer av dette.

Å speile utviklingen ellers i samfunnet med en økt satsing på utdanning og forskning i interreligiøs dialog og teologiske islamstudier, omtales i strategiplanen som en del av fakultetets samfunnsansvar.

– I løpet av ti år regner jeg med at de muslimske trossamfunnene i Norden innser at de er nødt til å bygge opp sin kompetanse i de samfunnene de bor i. Jeg tror ikke at 2- og 3.-generasjons innvandrere, blant andre de muslimske studentene her ved UiO, vil finne seg i imamer som er hentet rett fra land som Saudi-Arabia, sier Wyller.

Men å kalle den undervisningen TF vil gi for ”imamutdanning”, blir feil, understreker han. Det er kun snakk om kurs i islamsk teologi. Og fakultetet tar heller ikke mål av seg til å lede an i UiOs samlede islamtilbud. Spesielt ved HF er islamkompetansen høy, presiserer dekanen.

– Men vi mener likevel å ha viktige forutsetninger for å kunne utvikle teologisk relaterte islamstudier. Blant annet har vi tolkningskompetanse i metodisk og konkret fortolkning av eldre, hellige tekster, forklarer han.

– Samtidig er det nødvendig med spesialistkompetanse på islamsk teologi for å utvikle dette feltet. Slik kompetanse har vi ikke for øyeblikket, men vi vurderer å samarbeide med andre institusjoner i en første fase. En mulighet her er å samarbeide med universitetene i Uppsala og København, som vi allerede har kontakt med.

– Er det noen muslimer som har kommet til dere med et ønske om islamutdanning?

– Vi hører fra flere hold at det er interesse for et slikt tilbud. Men samtidig har Islamsk Råd Norge signalisert at de ikke ønsker islamutdanning under vårt fakultet. Det vi vil gjøre framover nå, er å utvikle relevante studietilbud på området. Så får vi se hvem som kommer.

Emneord: Religion, Teologi, Forskningsformidling, Fakultetene Av Helene Lindqvist
Publisert 10. des. 2010 13:39 - Sist endret 15. des. 2010 16:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere