Religion som studieobjekt, ikke premissleverandør

Få ville tatt til ordet for at studiet av kommunismens betydning best utføres av troende kommunister på et eget kommunistisk fakultet. Det er i realiteten dette dekan Trygve Wyller argumenterer for i sitt forsvar for teologien.

I debatten omkring Det teologiske fakultets eksistensberettigelse har dekan Trygve Wyller kommet på banen. Hans forsøk på legitimering av teologi som disiplin understreker at det er nødvendig å revurdere om universitetet skal holde seg med et fakultet som hevder å forvalte kunnskap om gud.

Enhver som ønsker å forstå samfunnets utvikling og oppbygging, menneskers psykologi, og ikke minst konfliktlinjene vi i dag ser internasjonalt, må ta i betraktning den viktige rolle religion har hatt og fortsatt har. Religionen hører derfor hjemme på universitetet som et studieobjekt i mange sentrale fag. Wyller tåkelegger imidlertid debatten når han tar dette poenget til inntekt for et teologisk fakultet.

Teologi er de troendes forsøk på å forklare og systematisere sin tro, og er dermed vesensforskjellig fra de humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner han prøver å ta med seg i fallet. Teologi er altså et fag som i sin natur må ha religionen som ståsted. Hvordan kan man da vente at teologene skal bidra med innsikt når de er bundet av religionens rammer? Hvordan skal de på en troverdig måte kunne takle problemstillinger som går på tvers av religionens dogmer? Dette settes videre på spissen ved at man har institusjonalisert faget med et eget fakultet.

Ved første øyekast er riktignok noe av fakultetets tematikk til forveksling lik den vi kan finne ved andre fakulteter. En rask gjennomgang av de siste års teologiske doktorgradsavhandlinger viser titler som godt kunne finnes ved andre fakulteter: fremveksten av nynorsk kirkespråk, kristne sommerleire, etikk og pedagogikk i barnehager. Det dramatiske ved å holde seg med et teologisk fakultet, er at religionen gis innpass som premissleverandør. Dette er fundamentalt ulikt de humanistiske og samfunnsvitenskapelige studier Wyller liker å sammenligne sitt fag med.

På samme vis som religionen, har ulike politiske ideologier vært sentrale i samfunnsutviklingen gjennom historien. Det er derfor åpenbart at politiske ideologier hører hjemme som studieobjekt ved universitetet. Få ville likevel tatt til ordet for at studiet av kommunismens betydning best utføres av troende kommunister på et eget kommunistisk fakultet. På et slikt fakultet vil ideologien være premissleverandør og ikke studieobjekt. Det er i realiteten dette Wyller argumenterer for i sitt forsvar for teologien.

Vi mener derfor at hverken teologi som fag eller et teologisk fakultet, har noen legitim rolle på Universitetet. Den aktiviteten ved TF som ikke kan plasseres under andre fakulteter, bør ikke ha noen plass ved Universitetet. Dessverre for Wyller er det nettopp disse elementene som er karakteristiske for teologien.
 

Emneord: Religion, Teologi, Universitetshistorie, Fakultetene Av Øystein Prytz – ph.d. i fysikk og Daniel Berg-Hansen – cand.philol. i filosofi
Publisert 24. nov. 2010 10:21 - Sist endret 2. sep. 2014 14:03

En debatt om et fakultets rettmessige eksistens eller ikke kan neppe karkateriseres som "ateisme" - det er nok mer rasjonelt enn det... Slik jeg forstår dette, så argumenterer forfatterne for hvorfor teologisk fakultet ikke har sin rettmessige eksistens med bakgrunn i hvordan fakultetets studieobjekt forskes på/studeres. Her går det et viktig skille, vil jeg si. Hva som legitimerer et fakultets tilstedeværelse defineres ikke gjennom hvordan det forskes (ved det respektive fakultet), men hva det forskes på. Dermed synes det, for meg, at artikkelforfatterne tar tak i et viktig og aktuelt tema, men trekker debatten i feil retning. Det handler ikke om det teologiske fakultets eksistens. Dens forskningsobjekt og samfunnsnytte kan, som artikkelforfatterne selv sier, neppe sies å være lite aktuell og nødvendig. Debatten som artikkelforfatterne her egentlig berører, er hvordan fakultetets forskning foregår og under hvilke premisser. Jeg er fristet til å stille spørsmål som; Bør pedagoger studere pedagogikk? Bør samfunnsgeografer studere samfunnsgeografi? osv., men det vil muligens virke flosete... Det forfatterne stiller spørsmålstegn ved er forskningsetikk, det forskningsmessige håndverk også videre - altså generelle standarder som alle forskere ved alle fakulteter bør være godt kjent med. Dessuten vil jeg ikke nødvendigvis avfeie at det kan være interessant med en forskerstemme som kan betrakte sitt studieobjekt med et visst (med trykk på visst) innenfraperspektiv. Konklusjonen må være at debatten er aktuell, men at forfatterne antyder konklusjoner langt utover det som kan sies å være kjernen i debatten. Avslutningsvis vil jeg bare få presisere at jeg skal ta noen av disse betraktninger til revisjon dersom artikkelforfatterne kan legitimere (relativt generaliserte) påstander som for eksempel: "Teologi er de troendes forsøk på å forklare og systematisere sin tro". Jeg tolker dette som at det implisitt hevdes at alle som studerer teologi er troende, stemmer dette? Det har jeg vanskeligheter med å tro :-)

mariuld@uio.no - 24. nov. 2010 23:31

PS. Kommentarens første setning henviser ikke til selve artikkelen. Jeg navigerte meg til artikkelen via en link, som av artkkelforfatterne ble presentert som "mer deilig ateisme fra..." (med påfølgende henvisninger til artikkelforfattere).

mariuld@uio.no - 25. nov. 2010 00:07

Svar til Marius Lier Dahl:

Det er litt for mange ting å ta tak i i innlegget ditt, så vi får i denne omgang nøye oss med å presisere og utdype vår mening i saken. Axel Braanen Sterri og andre har fokusert på  presteutdanningen ved TF, og vi er enige i mye av det de har skrevet i den saken. Men for oss er det viktig å rette fokus mot teologien selv, og å påpeke at det er grunnleggende problematisk for universitetet å holde seg med et slikt fag. Så lenge teologi betraktes som en legitim akademisk disiplin kan det knapt være overraskende at det utdannes studenter, og man kan nesten ikke klage over at et trossamfunn krever denne akademiske utdannelsen for sine forstandere. Vi mener altså at problemet ligger i teologiens natur, at teologi er er fag som krever at utøverne har et religiøst ståsted. For mer om dette kan du f.eks. lese hva Andrew Louth skriver om teologi i Encyclopedia Britannica:

In spite of all the contradictions and nuances that were to emerge in the understanding of this concept in various Christian confessions and schools of thought, a formal criterion remains constant: theology is the attempt of adherents of a faith to represent their statements of belief consistently, to explicate them out of the basis (or fundamentals) of their faith, and to assign to such statements their specific place within the context of all other worldly relations (e.g., nature and history) and spiritual processes (e.g., reason and logic).

At teologien på denne måten skiller seg fra de andre fagene på universitetet er da også forklaringen på at den har et eget fakultet: hadde den vært sekulær i sitt ståsted så hadde den ikke vært et eget fag, men en del av de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene. Vi mener at en disiplin som forutsetter et religiøst ståsted er uforenelig med de krav til vitenskapelighet som skal stilles ved et universitet. Du kan lese mer om vårt syn på de problematiske sidene ved teologi i et innlegg vi hadde i Klassekampen for noen måneder siden:

http://folk.uio.no/oysteinp/debatter/klassekampen-20100930.pdf

Hilsen Daniel Berg-Hansen og Øystein Prytz  

Øystein Prytz - 26. nov. 2010 10:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere