Filosofer og idéhistorikere samarbeider for lite

Det foregår mye god forskning i filosofi og idéhistorie i Norge, men det er for lite nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom forskningsmiljøene, viser Forskningsrådets evaluering av disse fagmiljøene.

ATHEN: Filosofiens vugge var Athen.Tempelet Akropolis troner over byen fortsatt, på samme vis som det gjorde da Aristoteles, Sokrates og Platon gikk rundt og filosoferte i Athen. (Arkivfoto)

Foto: Lars Hoff

Forskerne publiserer ikke nok internasjonalt, og de flytter for lite på seg, konkluderer det internasjonale evalueringsutvalget, som har vært ledet av professor Folke Tersman fra Uppsala universitet.

Ujevn fordeling av ressurser

Ressursene er dessuten ujevnt fordelt mellom instituttene, og det kan føre til at fag- og metodeprofilene blir mer ensrettet.

Evalueringsutvalget påpeker videre at det er stor variasjon i innhold og relevans i forskerutdanningstilbudene, og at kvaliteten på veiledningen av stipendiater varierer, melder Forskningsrådet på sine nettsider.

Høy aktivitet

Rapporten konkluderer likevel med at forskningsaktiviteten i de evaluerte miljøene generelt er relativt høy, og at forskningen som drives, har gode forbindelser til den internasjonale forskningsfronten.

Noen forskningsfelt framheves som særlig produktive og med internasjonalt gjennomslag. Utvalget påpeker at flere av de beste bidragene kommer fra relativt små forskningsmiljøer.

Videre framheves det positive i at det foregår mye vellykket kommunikasjon med et større publikum enn det fagfilosofiske.

Examen philosophicum er en særskilt utfordring for instituttene. Undervisningsmengden fører til problemer med å basere undervisningen på forskning, og ujevn fordeling av undervisningen gjennom året gir ustabile arbeidsforhold for mange ansatte.

 

Emneord: Filosofi, Forskningspolitikk, Idehistorie
Publisert 17. sep. 2010 10:45 - Sist endret 17. sep. 2010 10:58

Skill snørr og barter!

I dette oppslaget synes jeg Uniforum svikter sin oppgave som avis for UiO...

Referatet fra forskningsrådets melding beskriver svakheter ved filosofi-og idehistoriefaget ved de fire eldste universitetene i Norge, men flere av punktene gjelder tvert imot IKKE UiOs fagmiljøer. Og NFR velger behendig å nedtone utfordringene evalueringsutvalget retter mot forskningsrådet. Det kunne også vært verd et lite Uniforum-oppslag?

"Forskerne publiserer ikke nok internasjonalt, og de flytter for lite på seg" sier rapporten - men evalueringsutvalget understreker samtidig at

- mens filosofi- og idehistoriemiljøene samlet publiserer ca en tredjedel av artiklene sine på engelsk, ser vi at IFIKKs forskere publiserer ca 55% på engelsk, og 29% på nivå 2 i 'tellekant'systemet.

- datagrunnlaget sier noe om nasjonal mobilitet, men gir ikke grunnlag for å si noe om internasjonal mobilitet. Når det gjelder det filosofiske miljøet ved UiO spesielt skriver utvalget at 17 av forskerne som har sendt inn CV, har doktorgrad fra andre land.

Uniforum sier at "Evalueringsutvalget påpeker videre at det er stor variasjon i innhold og relevans i forskerutdanningstilbudene" - mens utvalget også understreker at den avgjørende forskjellen her er mellom store miljøer med 'kritisk masse' - dvs bl.a. ved UiO - og små enheter.

NFR-oppslaget hevder at 'Ansvaret for fagutvikling ligger først og fremst hos forskningsmiljøene,' - men evalueringsutvalget påpeker tvert imot minst tre sider ved forskningsrådets strategier som bør mane til ettertanke:

1. NFR er den absolutt største eksterne finansieringskilden, blant annet via flerfaglige programmer og store satsinger som SFF-en Centre for the Study of Mind in Nature.

Evalueringsutvalget bemerker at faglig samarbeid og høy kvalitet er en utfordring for flerfaglige initativ som IKKE kommer nedenfra, fra forskere med felles faglige interesser. Programsatsingen til NFR kunne kanskje vurderes i lys av dette?  Og utvalget gir belegg for at mye av den beste forskningen innen filosofi og idehistorie har kommet fra mindre miljøer - nettopp slike små-satsinger som NFR står i fare for å fase ut.

2. Utvalget rapporterer at mange miljøer lider under tids- og energitapet som går med til søknadsskriving - som så ikke vinner fram. Flere miljøer mener at slik søknadsskriving etterhvert fremstår som meningsløs. Noe å tenke på for NFR? - og kanskje for UiOs egne strategier for 'satsinger' som gjør at stadig mer tid går med til søknadstjafs for stadig mindre potter ...

3. Utvalget påpeker at denne evalueringen selv påfører store ressurskostnader på forskningsmiljøene - ressurser som ikke åpenbart står i forhold til resultatet av vurderingen. Noe å tenke på for NFR og øvrige tilhengere av storstilte evalueringer?

---

Forøvrig har utvalget et befriende konstruktivt og kritisk forhold både til prioriteringen av store forskningsprosjekter, og til deler av Fridaregimet. Fordelingen på nivå 1 og 2 fortjener kritisk evaluering. Utvalget bemerker også at det er dels betydelig avvik mellom forskernes faktiske publikasjoner og det som oppføres i Frida. Dette kan ha flere grunner, som utvalget oppfordrer institusjonene til å avdekke. La oss håpe at så skjer!

 

Andreas Føllesdal

PhD i filosofi, tidligere ved IFIKK men nå ved SMR, juridisk fakultet (og dermed ikke evaluert av dette utvalget)  

Andreas Føllesdal - 24. sep. 2010 11:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere