Culcom takker for seg

Etter seks år med forskning på det flerkulturelle Norge er det slutt for det tverrfaglige programmet Culcom. – Vi går ned med flagget til topps, men ville gjerne ha fortsatt i fem år til, sier forskningsleder Thomas Hylland Eriksen.

VANSKELIG FORMIDLING: Delvis fordi ”det nye Norge” er et tema det er stor interesse for i samfunnet, har Culcom satset mye på formidling. – Men dette er også et felt det kan være vanskelig å drive formidling på, ettersom man blir tolket inn i en kraftig politisert medievirkelighet, sier Thomas Hylland Eriksen.

Foto: Ola Sæther

– Vi har hatt et håp om å påvirke samfunnet ved å tilby et oppdatert kart over Norge. Altså nye kunnskaper og et friskt blikk, sier Thomas Hylland Eriksen.

De siste seks årene har han vært forskningsleder for det tverrfaglige programmet Culcom – Kulturell kompleksitet i det nye Norge. Men nå er programperioden over, noe som markeres med en stor avslutningskonferanse på Litteraturhuset 26. mai.

Nytt blikk på Norge

Det viktigste målet for Culcom har vært å styrke den UiO-baserte forskningen om flerkulturalitet i Norge. Virkemidlene har vært finansiering av masterstipender, doktorgradsstipender og seniorforskere. Eriksen anslår at mellom 120 og 130 personer fra fem ulike fakulteter har vært innom Culcom i løpet av seksårsperioden.

– Vi har rukket å gjøre mye, og har fått til en løpende, tverrfaglig debatt. Culcom er kanskje det beste eksempelet ved UiO på fungerende tverrfaglighet, synes forskningslederen, som selv er professor i sosialantropologi.

– Hva er det Culcom har bidratt med på disse årene?

– I Culcom har vi sett på hele samfunnet, med særlig henblikk på relasjonen minoritet–majoritet. Og det har vi gjort primært ut fra et transnasjonalt perspektiv og ikke et integreringsperspektiv. Det har gitt et annet blikk, og andre resultater.

– Vi har også produsert mye ny, substansiell kunnskap om det nye Norge: blant annet om kjønn, rase, etnisitet, skole, minoriteter og mediene, og pengeoverføringer hos innvandrere.

Satset på formidling

Programmet er godt kjent også utenfor universitetet, ikke minst gjennom bokserien om samfunnsmessige grunnbegreper. Bøkene, som har fått navn som ”Verdier”, ”Rettferdighet” og ”Normalitet” har vært bevisst redigert for å få fram de mange ulike måtene kompleksitet kan framstilles på:

– Boka ”Normalitet”, som jeg selv var redaktør for, tok for eksempel for seg blant annet identitetspolitikk blant døve og norske dialekter. Der var det ikke et ord om islam, for eksempel, sier Eriksen, og reklamerer samtidig for boka ”Samfunn”, som er på vei.

I det hele tatt har Culcom satset mye på formidling. Delvis fordi ”det nye Norge” er et tema det er stor interesse for i samfunnet for øvrig.

– Men dette er også et felt det kan være vanskelig å drive formidling på, ettersom man blir tolket inn i en kraftig politisert medievirkelighet. Ditt liv preger deg dessuten som forsker, og noen av oss ønsker uten tvil å påvirke samfunnet, sier professoren.

– Det går nok an å si at Culcom i det store og hele står nærmere kronprinsen og Jonas Gahr Støre med hensyn til virkelighetsforståelse, enn for eksempel Siv Jensen. Men vi har ikke drevet med aksjonsforskning, selv om det sikkert er noen som tror det.

– Ikke spesielt politiserte

Ikke alle har sans for kunnskapen som kommer fra Culcom. Anklager om politisk korrekthet har også forekommet.

– At det finnes politiske agitatorer som misliker kunnskapen vi produserer fordi den ikke kan brukes til å bekrefte deres verdensbilde, tar vi med knusende ro. Slik vil det alltid være når man forsker i et felt som er sterkt preget av normative spenninger, sier Eriksen, og forteller at han selv får hat-mail jevnlig fra personer som tror han elsker islam og ønsker flere hijaber.

– Men jeg kjenner ikke til at andre forskere på feltet betrakter oss som spesielt politiserte i våre prioriteringer.

Akademiske moter

I valget av forskningstemaer har Culcom ikke alltid klart å bryte med akademiske moter. For eksempel slike som at mangfold er ensbetydende med religion:

– Og da ikke kristendom eller hinduisme, men islam. Selv om vi har stor faglig bredde, er det riktig at vi særlig på masternivå har hatt mange prosjekter om islam og muslimer, bekrefter Eriksen.

Når han ser tilbake, tenker han at Culcom kanskje kunne vært mer konfliktorientert. At de kunne sett mer på tema som rasisme, selvjustis i innvandrermiljøer og ”moralpolitiet”. I tillegg kunne også etnisk norske vært studert mer systematisk.

– Men man rekker ikke å gjøre alt, og vi har uansett fylt noen nisjer som ellers ville ha blitt stående ledige.

– Vi har heller ikke alltid klart å unngå skillet mellom ”oss”, majoriteten, og ”dem”, minoritetene, selv om vi har forsøkt: Det er nemlig mange måter å klassifisere virkeligheten på, og i Norge går stadig noen av de viktigste skillene mellom by og land, og mellom kjønn.

Ba om fem nye år

Professoren legger ikke skjul på at han er skuffet over at programmet nå legges ned. Søknaden om å få fortsette i fem år til, som en litt mindre enhet, mer basert på ekstern finansiering, ble avslått.

– Tidsavgrensede satsinger er en utmerket idé. Men noe Culcom-aktig synes jeg UiO kunne hatt råd til å holde seg med. Vi ligger tross alt i en by der en av fire har ikke-norsk bakgrunn, poengterer han.

– Men jeg er dypt takknemlig for den friheten vi har hatt til å drive grunnforskning i disse fem-seks årene. Nå går vi ned med flagget til topps.


- Se Culcoms egne nettsider
- Meld deg på Culcoms avslutningskonferanse

 

 

Emneord: Forskningsformidling, Kulturelt mangfold, Innvandring, Religion, Islam Av Helene Lindqvist
Publisert 3. mai 2010 14:35 - Sist endret 20. jan. 2016 11:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere