Fra forskning til forretning

En selvrensende bandasje og et medikament som kan hindre hjerneødem er oppfinnelser som kan ha et stort kommersielt potensial. UiO har mange oppfinnsomme forskere.

SELVRENSENDE PLASTER: Ståle Petter Lyngstadaas og Sebastien Lamolle demonstrerer et av bruksområdene til et nyoppfunnet materiale.  

Foto: Ola Sæther

I 2003 ble universitetsloven endret slik at eiendomsretten til nye oppfinnelser ble overført fra forskerne til arbeidsgiverne. Lovendringen ble fulgt opp av etableringer av teknologioverføringskontorer, enheter som fikk ansvar for å forvalte og kommersialisere universitetenes oppfinnelser.

Forskerne ved UiO har likevel muligheter til personlig vinning.
– I dag opererer vi med en tredeling av inntektene fra oppfinnelser. En tredjedel tilfaller oppfinnerne, en tredjedel UiO og en tredjedel går til UiOs teknologioverføringskontor Birkeland Innovasjon, opplyser Jørund Sollid, prosjektleder ved kontoret. 
 

Myter om patentering

– Vi oppsøker jevnlig institutter, avdelinger og enkeltforskere for å informere om vår virksomhet og gjøre forskerne bevisste på mulighetene som finnes. Målet er at forskerne skal ha oss bakhodet, slik at vi kan fange opp oppfinnelser og ideer som samfunnet kan ha nytte av, og som kanskje kan generere inntekter.

Men å få forskere til å investere tid og innsats på slik aktivitet er på mange måter å jobbe i motbakke, ifølge Sollid.
– Fokuset er på publisering, og mange forskere mener det er få insentiver til å kommersialisere. Mange tror dessuten at en patenteringsprosess kan ta flere år og at prosessen derfor har en sterk negativ virkning på antall publiseringer. Realiteten er at forskeren kan publisere umiddelbart etter patentsøknaden er sendt inn, og oppfinnelsen patenteres ofte allerede når et utkast til manuskript er klart.

Nye finansieringskilder

Når forskningsmiljøene tar steget inn i en kommersialiseringsprosess, åpner det seg nye dører til finansiering. Jørund Sollid forteller at Birkeland Innovasjon to ganger i året lyser ut såkalte utprøvningsmidler. De siste årene har det dreid seg om én til to million kroner, og hvert prosjekt får fra 50 til 250 tusen kroner. Forskere kan også søke Norges Forskningsråd (NFR) og Innovasjon Norge om midler til kommersialisering og støtte til bedriftsutvikling.

Den viktigste finansieringskilden på idéstadiet er FORNY-programmet, en felles satsning mellom NFR og Innovasjon Norge, som har som hovedmål å kommersialisere forskningsresultater i offentlig virksomhet.
– Her kan man søke om penger til å verifisere oppfinnelser, det vil si, til å finne ut om dette faktisk er en oppfinnelse som har en potensiell kommersiell nytteverdi. Pengene kan for eksempel brukes til å ansette forskere eller til å kjøpe utstyr og materiell, forklarer Sollid.

Ti millioner til kommersialisering

I høst delte NFR ut 30 millioner kroner i verifiseringsmidler under FORNY-programmet, og av disse gikk hele timillioner til UiO.
– Totalt ble det sendt inn 62 søknader. Vi sendte inn seks, og fem av disse fikk støtte. Konkurransen mellom teknologioverføringskontorene er hard. Den store andelen til UiO viser at vi har dyktige forskere i våre prosjekter, og at vi er flinke til å tydeliggjøre teknologi og markedspotensial, sier han.

Når idéstadiet er tilbakelagt, er det ifølge Sollid to veier til kommersialisering. Du kan enten starte en bedrift eller lisensiere teknologien til industrien.
– Å få en bedrift til å satse på et produkt er ofte en hard og krevende jobb, og finanskrisen har ikke gjort jobben vår lettere. Godt og målrettet samarbeid mellom oss og forskerne er en kritisk suksessfaktor, sier han.

Kan revolusjonere sårbehandlingen

Blant vinnerne ved utdelingen av midler fra Forny-programmet i høst var forskningsgruppen til Ståle Petter Lyngstadaas ved Det odontologiske fakultet, som fikk to og en halv millioner kroner til videreutvikling og testing av sin oppfinnelse.

– Vi har utviklet og patentert en nanomodifisert polymeroverflate som er selvrensende og bakteriehemmende. Nå fokuserer vi på medisinsk anvendelse, men patentet omfatter også andre anvendelser,opplyser Lyngstadaas. Bak patentsøknaden står i tillegg til Lyngstadaas, Håvard Haugen, Sebastien Lamolle, og Ola Nilsen.
Lyngstadaas forklarer at overflaten kan fotoaktiveres. Dersom du får et skrubbsår og setter på et plaster med en slik overflate, vil lyset gjøre plasteret selvrensende, og du trenger ikke skifte det så ofte.

Avtale med Mølnlycke AS

Forskerne håper å komme i gang med den kliniske utprøvningen av produktet i løpet av 2009. De har også inngått en intensjonsavtale om forretningsutvikling og forskningssamarbeid med /Mølnlycke health care AS/.
– Avtalen innebærer blant annet at Mølnlycke forsyner oss med materiale og gir oss tilgang til relevante markedsdata.
– I tillegg til at dette er en av verdens ledende produsenter av sårbehandlingsprodukter, er det også en fordel for oss at dette er et skandinavisk selskap. At vi snakker samme språk og har samme kultur, gjør samarbeidet lettere, mener Lyngstadaas.

Stimulerer publisering

Birkeland Innovasjon har vært en aktiv samarbeidspartner gjennom hele prosessen.
– Vi fikk 200 000 kr i oppstartmidler, og kontoret har bistått oss i søkeprosessen i forbindelse med FORNY-programmet. Kontoret er også en viktig støttespiller i utforming av forretningsavtaler.
– Det er mange gode ideer, men den store utfordringen er å finne en dyktig forretningspartner. Det er viktig at dette instrumentet finnes, poengterer Sollid.

– Opplever du at kommersialiseringen hindrer publisering?

– Patenteringen vil i mange tilfeller føre til en utsettelse av publisering, men når søknaden er sendt inn, vil patenteringsprosessen som regel stimulere publiseringen fordi dokumentasjon er en viktig del av kommersialiseringsprosessen, svarer Lyngstadaas.

Han tror ikke det nye sårbehandlingsmaterialet vil gjøre ham rik.
– Når alle utgifter er trukket fra, er det erfaringsmessig ikke så mye igjen å fordele, men for universitetet kan dette på sikt bli en viktig kilde til finansiering av forskning. Jeg synes først og fremst det er spennende å være med på å finne opp noe nytt.

 

Målet er færre dødsfall

Hjerneødem, det vil si ansamling av væske i hjernen, er en farlig tilstand som spesielt rammer slagpasienter, men som også kan oppstå i forbindelse med hodeskader og tilstander som hjernehinnebetennelse, hjernesvulster og høydesyke.

Ole Petter Ottersen (med hvit frakk) ved Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN) ved Det medisinske fakultet leder en forskergruppe som arbeider med å utvikle et medikament som skal motvirke hjerneødem. Gruppens øvrige deltakere er (fra venstre): Maria - Niki Mylonakou fra CMBN,  Pål Rongved, Jo Klaveness og Øyvind Jacobsen fra Farmasøytisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Mahmood Amiry-Moghaddam fra CMBN. (Foto: Martin Toft)

– Kraniet er hardt for å beskytte hjernen mot ytre traumer. Men siden kraniet ikke er elastisk, vil væskeansamlinger i hjernen kunne føre til at trykket inne i kraniet stiger. Blir trykket for stort, klarer ikke hjertet å pumpe blod opp i hjernen og pasienten dør, forklarer Ottersen

Fant hjernens vannveier

Forskere ved CMBN har tidligere identifisert molekylene som leder vann inn i hjernen når et hjerneødem utvikler seg. Disse molekylene fungerer som mikroskopiske vannkanaler.

Neste skritt var å designe molekyler som blokkerer vanngjennomstrømmingen i disse kanalene, og det er her farmasøytene trer inn på banen.

Ole Petter Ottersen forteller at stipendiat Øyvind Jacobsen med støtte fra sine veiledere ved Farmasøytisk instiutt, har spilt en sentral rolle i arbeidet med syntetiserte molekyler som kan binde seg til vannkanalene. Nå er den kjemiske fasen avsluttet, og forskerne har sendt inn en søknad om patentbeskyttelse av noen av disse molekylene.

– Dette er et godt eksempel på hva man kan få til ved tverrfakultær forskning. Farmasøytisk institutt har kompetanse på organisk syntese, mens vi kan bidra med biologisk kompetanse og relevante celle- og dyremodeller, påpeker Ottersen.

Amiry-Moghaddam viser til at forskere ved CMBN har utviklet en modell som gjør det mulig å se hvordan hjerneceller hos levende dyr svulmer opp når et ødem oppstår.

Kostbar prosess

Også denne forskergruppen har nytt godt av kompetansen til Birkeland Innovasjon.
– Vi er blitt fulgt opp aktivt fra første stund, og vi ble tildelt utprøvningsmidler. Organisk syntese er en svært kostbar prosess, og prosjektet hadde ikke vært mulig uten denne pengestøtten, hevder Øyvind Jacobsen.

Prosjektet har fått løfte om støtte fra FORNY-programmet. Også i denne søknadsprosessen har støtten fra Birkeland innovasjon vært viktig, ifølge Jacobsen.

– Birkeland innovasjon har virkelig gjort det et teknologioverføringskontor skal gjøre i henhold til den nye loven. Det har gått aktivt ut i miljøene for å bevisstgjøre forskerne på mulighetene som ligger der. For forskerne er det viktig å vite at det finnes veier til et kommersielt produkt, og disse veiene er nå etablert ved UiO, understreker Ole Petter Ottersen.

Gleden over å finne opp noe nytt

Heller ikke disse forskerne vil innrømme at økonomisk gevinst er en drivkraft.
– Jeg kan med hånden på hjertet si at det som driver meg, er ønsket om å finne opp noe nytt som på sikt kan komme pasienter til gode, bedyrer Ottersen.

Amiry-Moghaddam erklærer at hans glede over å ha kommet så langt er enorm. – I Norge dør i overkant av tusen slagpasienter hvert år som følge av hjerneødem, og det finnes ikke noen effektiv behandling som kan forhindre at det oppstår. Det legene kan gjøre, er å lette på trykket ved å åpne opp kraniet eller forsøke å trekke vannet ut ved å sprøyte spesielle oppløsninger inn i blodbanen.
– Kanskje kan vi i løpet av vår egen levetid få oppleve at et medikament vi har utviklet, redder menneskeliv, filosoferer han.

 

Emneord: Medisin, Birkeland Innovasjon, Kommersialisering Av Grethe Tidemann
Publisert 21. jan. 2009 14:21 - Sist endret 23. jan. 2009 14:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere