Toppforskning i tillegg til SFF

Vi trenger et virkemiddel som tenker lenger enn 10 år og ønsker altså noe i tillegg til SFF-ordningen, understreker UiO-professor Nils Chr. Stenseth, NTNU-professorene Edvard Moser og May-Britt Moser og Simula-leder, Aslak Tveito i dette svaret til et innlegg fra rektor Svein Stølen og viserektor Åse Gornitzka.

ØNSKER EKSTRA TOPPFORSKNING: May-Britt Moser og Edvard Moser fra NTNU, professor Nils Chr. Stenseth fra UiO og leder Aslak Tveito fra Simula ønsker toppforskning i tillegg til SFF-ordningen, går det fram at dette leserinnlegget.

Foto: Kristoffer Furberg i Universitetsavisa

UiOs svar[1],[2] på vårt innlegg[3] om varige toppforskningsmiljøer er basert på tre misforståelser:

   • Les mer i Uniforum: SFF-ordningen har satt dype spor

1. Vi foreslår ikke å svekke SFF-ordningen

«Det å svekke SFF-ordningen er en svært dårlig ide», skriver Svein Stølen og Åse Gornitzka. Det er vi enige i. I vårt innlegg i Dagbladet skriver vi eksplisitt at Sentre for Fremragende Forskning (SFF) «er et av de mest vellykkede virkemidlene vi har i norsk forskning», og at «Våre forslag er ikke et alternativ til SFF-ordningen». Vi argumenterer imidlertid for at det trengs et virkemiddel som tar over der SFF-ordningen stopper. Vi trenger et virkemiddel som tenker lenger enn 10 år og ønsker altså noe i tillegg til SFF-ordningen.

2. Vi foreslår ikke at toppforskning skal ut av universitetene

«Å skille ut de beste forskingsmiljøene fra universitetene, er å gå baklengs inn i fremtiden», skriver Stølen/Gornitzka. Vi foreslår selvfølgelig ikke å fjerne toppforskningsmiljøer fra universitetene. Den type toppforskningsmiljøer vi snakker om organiseres på mange forskjellige måter rundt i verden, men er alltid tett knyttet til ett eller flere universiteter og sånn bør det være i Norge også. Alle de fire konkrete eksemplene vi trakk fram i vårt opprinnelige innlegg i Dagbladet har et tett forhold til universiteter. Vi ønsker naturligvis heller ikke å svekke undervisning eller veiledning på noen som helst måte.

3. Vi foreslår ikke å fjerne konkurranse

Stølen/Gornitzka skriver at vi ønsker å «fjerne konkurranseelementet som et virkemiddel for å få frem toppforskningsmiljøer». Dette skriver vi ikke. Tvert om, sier det seg selv at det å utpeke miljøer som skal satses på som varige toppforskningsmiljøer, vil kreve en omfattende kvalitetssikringsprosess, der konkurranse vil være et viktig element. Videre må slike miljøer jevnlig evalueres for å sikre at kvaliteten står i forhold til bevilgningene – og termineres om de ikke lenger lever på topp nivå.

Vi ønsker UiO med i debatten

Vi registrerer at det politiske miljøet i Norge har høye ambisjoner for norsk forskning. Vi opplever at det er et politisk ønske om at Norge skal få flere forskningsmiljøer i verdenstoppen. Den utfordringen bør vi ta, og vi har derfor bedt Kunnskapsdepartementet om å utrede et virkemiddel som supplerer SFF-ordningen og andre midlertidige ordninger som bygger opp forskningsmiljøer – åpenbart i godt samspill med forskningsmiljøene (inkludert universitetene). Vi ønsker oss et virkemiddel som kan videreføre og løfte toppforskningen utover de første 10 årene. Norge trenger noe som strekker seg lenger enn SFF-ene og vi tror revisjonen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er en god anledning til å tenke ambisiøst om norsk forskning.

Debatten om dette er viktig for Norge og ikke minst for UiO som et ledende europeisk universitet: debatten er for viktig til å bli basert på misforståelser.

 

Emneord: SFF - Senter for fremragende forskning, Universitetspolitikk, Forskningspoltitikk Av professor Nils Chr. Stenseth, Universitetet i Oslo, professorene Edvard I. Moser og May-Britt Moser, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og professor Aslak Tveito, leder av Simulasenteret
Publisert 18. mars 2018 16:03 - Sist endra 18. mars 2018 16:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere