Jan Frich: Omlegging tar tid

Jeg har lært at all endring skaper nye muligheter, men også frustrasjon og usikkerhet for alle. Slik beskriver viserektorkandidat Jan Frich arbeidet med studiereformen på medisinstudiet i dette leserinnlegget.

TAR TID: Det tok nesten 5 år fra idé til virkelighet. Det er tiden det tar å gjennomføre en større omlegging, skriver viserektorkandidat Jan Frich.

Foto: Ola Sæther

Våren 2012 ble jeg invitert med i en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå medisinstudiet. Det var da knappe 20 år siden jeg som studentrepresentant i fakultetsrådet var med på å vedta den forrige store studierevisjonen 8. mars 1993. Årene som fulgte etter 2012 skulle for min del bli preget av oppgaven som prosjektleder for den nye store revisjonen av medisinstudiet – «Oslo 2014».

 

I 2012 kom Kunnskapsdepartementet med krav om at vi skulle formulere læringsutbyttebeskrivelser. Det ble nødvendig å gjennomgå innholdet i studiet på nytt, bl.a. på grunn av samhandlingsreformen, ny folkehelselov og klare signaler fra myndighetene bl.a. om økt vektlegging av primærhelsetjenesten, kvalitet, teamarbeid og brukermedvirkning. I tillegg var hele sykehus- og fakultetsstrukturen i Oslo endret i løpet av få år. Pasientgrupper var blitt flyttet på tvers av sykehus, og tidligere enheter med ansvar for undervisning var blitt omorganisert. Arbeidsgruppen jeg deltok i konkluderte med at det var behov for en større revisjon av medisinstudiet.

 

Jeg påtok meg å lede prosjektgruppen som våren 2013 utarbeidet grunnrisset av en ny medisinsk studieplan. Det ble mange samtaler med lærere, studenter og administrativt ansatte over en kaffe- eller tekopp. Viktige stikkord var: Enklere organisering av studiet, styrket utdanningsledelse, mer tid til individuell prosjektoppgave, innføring av valgfrie emner, mentorordning, mer tverrprofesjonell samarbeidslæring, styrket undervisning i ferdigheter og bruk av ultralyd, bedre eksamener, mer praksis og økt vektlegging av vanlige sykdommer og behandlingsforløp.

 

Fakultetet vedtok rammene for den nye studieplanen 13.9. 2013 – og ambisjonen ble å lansere de første delene av den nye studieplanen «Oslo 2014» høsten 2014, da fakultetet feiret sitt 200-års jubileum. Slik ble det. Den nye planen ble skapt gjennom hundrevis av samtaler, nitide analyser, arbeidsgruppemøter, allmøter og studieplanseminarer. Et helt fakultet bidro – vitenskapelige og administrativt ansatte og studenter. Dialogen med Det odontologiske fakultet og andre eksterne samarbeidspartnere var viktig. Som prosjektleder siden august 2014 ledet jeg prosessen. Hva har jeg lært?

 

Jeg har lært at all endring skaper nye muligheter, men også frustrasjon og usikkerhet for alle. Prosjektgruppen brukte mye tid, ikke minst også i møte med studenter; enkeltstudenter med spesielle behov, grupper av studenter, kull og tillitsvalgte. Prosjektledelsen hadde tett kontakt med studentene som var involvert i selve revisjonsarbeidet, men jeg tenker i ettertid at vi kunne ha brukt enda mer tid på samtale og informasjon. Ved større endringer må du delta på mange arenaer og sikre bred involvering. Du må gjenta viktige budskap flere ganger – i ulike kanaler og på ulike måter. Du må søke i lengst mulig grad å avklare faglige, logistiske og administrative usikkerheter. Og selv om du gjør mye riktig, må du til slutt innse at endringer og overgangsordninger representerer frustrasjon og belastninger for dem det gjelder. Det er ikke mulig å informere seg bort fra dette, men du kan forsøke å forklare grunnene til at det blir slik. Det hjelper – noen ganger.

 

En kollega sendte meg et bilde av en båt som snur en krapp helomvending, med undertittel «It can be done!» Dette er et bilde jeg har kommet tilbake til og har brukt i utallige presentasjoner. Jeg har tenkt at et universitet kan sammenliknes med en supertanker. Som leder må du tro at det «umulige» er mulig. Du må være forberedt og ha et godt team å spille på lag med, men du må samtidig våge å bevege deg inn i ukjent farvann og stole på at prosessen vil mobilisere de gode kreftene og engasjementet som trengs. Samtidig må du innse at du ikke kan forutse og planlegge alt – havet forandrer seg og leden må endres underveis – de konkrete og gode løsningene må utvikles som del av reisen. Det må være hyggelig for andre å være med på seilasen.

 

Jeg har møtt mye engasjement. Jeg husker godt en lærer som under et møte sa: «Det er helt uforsvarlig at medisinstudiet kun er 6 år – det bør minst være 9-10 år hvis studentene skal ha den minste sjanse til å lære seg det som er nødvendig.» Men alt kunne ikke få plass i den nye planen, rammen var og ble 6 år. Forankring var viktig. Delrapporter ble sendt på høring. Viktige beslutninger ble diskutert i styringsgruppe, i programråd, i studieseksjonen og i fakultetsledelsen. Vi vektet alle fag svært tidlig i prosessen og etablerte en ramme for omfanget av ulike former undervisning, slik at alle visste hvor mye tid de kunne beslaglegge. «Budsjettdisiplinen» var streng, men konfliktnivået ble nok mye lavere ved å etablere en tydelig ramme, snarere enn om vi hadde åpnet for en «alles krig mot alle».

 

Det var midt på sommeren 2012 jeg fikk ideen om at vi burde ha valgfrie emner i den nye planen. I januar 2017 markerte vi starten på den første valgfrie perioden i medisinstudiet. Studentene kunne da velge mellom 6 metodefordypningskurs og 12 ulike temakurs. To av kursene var felles for medisinstudenter og andre masterstudenter ved fakultetet. Det var en aldri så liten utdanningsrevolusjon vi var vitne til i disse januar- og februardagene. Aldri tidligere hadde vi hatt valgfrihet i et slikt omfang på medisinstudiet. Noen studenter dro på ekskursjon til flyktningmottak som del av programmet i kurset migrasjonshelse, en gruppe analyserte proteinstrukturer i laben, mens andre skrev oppgaver om immunsystemet som siden ble publisert på lærerens blogg. Studenter og lærere fikk tettere kontakt, og evalueringene har vært svært positive. De valgfrie emnene utløste et stort engasjement om undervisning og pedagogisk nytenkning.

 

Høsten 2017 vil alle hovedelementene i den nye studieplanen «Oslo 2014» være innført. Det tok nesten 5 år fra idé til virkelighet. Det er tiden det tar å gjennomføre en større omlegging.

 

Lenker:

 

Emneord: Rektorvalget 2017, Medisin, Universitetspolitikk Av Jan Frich, viserektorkandidat i team Graver/Sandlie & Frich
Publisert 6. mars 2017 11:24 - Sist endra 6. mars 2017 11:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere