Team Graver: Valgt ledelse er et verdispørsmål

• Les innlegget fra Kristian Gundersen: Vil vite hvilke grunnholdninger rektorkandidatene har

1) Internasjonalt og i Norge (særlig ved NTNU) er det i ferd med å oppstå en protestbevegelse mot at universitetene er blitt for politisk og kommersielt styrt. Hvordan ser dere på denne protesten?

Vi ser positivt på denne protesten. Selv om vi som rektorteam må drive UiO lojalt i forhold til de føringer som departementet legger, ser vi stor verdi i at det eksisterer korrektiver både til eksterne aktører og til oss som ledelse når det gjelder slike spørsmål.

2) Begge teamlederne sier de er for valgt rektor.

Hvor lenge har dere hatt dette standpunktet?

Alltid.

Hvordan begrunner dere standpunktet?

For oss er valgt ledelse et verdispørsmål som henger sammen med vårt syn på akademisk frihet og universitetets rolle. Vi begrunner det i et innlegg i Khrono 16. mars. 

3) Universitetsdemokratiet er forvitret ved at organer som fakultetsstyrer, instituttstyrer og den enkelte vitenskapelige ansatte har mistet formell og reell makt til fordel for linjeledelsen. Har teamene noen tanker om dette bør motvirkes, eller om det er en riktig utvikling?

Den utviklingen du skriver om her, er en følge av enhetlig ledelse som ble innført på UiO da loven åpnet for dette for noen år siden. Vi vil ikke gå til valg på å reversere dette.Det vi kan gjøre, er å stimulere til en god ledelseskultur som innebærer at ansatte og studenter får komme frem med sine synspunkter og diskutere avgjørelser før de treffes. I tillegg er det viktig å etablere arenaer for utveksling av synspunkter og tilbakemelding på ledelsen.

4) Begge teamene vil sikkert si at de vil være lyttende ledere, men hvordan forholder dere dere til reelle maktforhold og penger?

Vil dere flytte reell makt og penger oppover eller nedover i systemet, eller er alt bra som det er?

Av våre tre nivåer, universitet, fakultet, institutt, er det noe dere vil styrke maktmessig og finansielt sammenlignet med i dag?

Dette er kompliserte spørsmål, særlig når det er snakk om makt. Makt og formell beslutningsmyndighet henger ikke nødvendigvis sammen. Ledelsen er ikke automatisk relevant for de ansatte. Den har ikke den formelle instruksjonsmyndigheten som forvaltningens ledere har eller den selvsagte autoriteten som ligger i å kunne samle de ansatte i et enkelt mål om lønnsomhet. Universitetsledere må søke andre grunnlag for makt. Disse ligger først og fremst i tilslutning basert på forståelse, aksept og faglig respekt. Oppnår ikke ledelsen dette, blir den lett oppfattet som irrelevant, og de ansatte søker andre veier for å realisere sine faglige interesser og mål. De kan bruke organisasjonen og dens ledelse strategisk for å fremme egne saker, eller gå helt utenom denne.

Det største problemet ved UiO i dag, er kanskje avmakt mer enn makt. Ledelsen har formell beslutningsmyndighet, makt over de enkelte, men avmakt når det gjelder å foreta de store endringer. De enkelte ansatte har til dels ganske stor makt over sin egen forskning og undervisning, men avmakt når det gjelder å påvirke sine rammebetingelser. Dette gjelder selvsagt ikke uten unntak, enkelte forskere har ganske stor makt, særlig de som klarer å hente inn ressurser utenfra. Vi må sikre tilstrekkelig med ressurser i fagmiljøene slik at de er i stand til å foreta strategiske valg med hensyn til eget fag. Det vi for all del må unngå, er en avmaktssituasjon preget av uklarhet og utydelighet, hvor organisasjonen utvikler en retning som ikke er til fordel for noen.

Vi må erkjenne at det i mange miljøer kan utspille seg konflikter, både om ressurser og faglig prestisje, og at noen kan misbruke formelle posisjoner eller reell innflytelse for å få overtaket i slike konflikter. Dette er først og fremst spørsmål om kultur og holdninger, både hos ledere, men også ansatte om hva som er akseptabel, kollegial atferd. Vi må arbeide med å endre slike holdninger og atferd.

5) Departementet og Forskningsrådet mener det er universitetet selv som særlig har hovedansvaret for fri forskning, altså forskning der forskerne selv bestemmer tema.

Hvordan vil dere oppfylle denne forventningen?

UiO har et sett av tematiske satsinger, vil dere begrense eller øke dette?

Hvordan vil dere sikre mulighet for forskning som ikke passer inn i temaer eller andre strategier?

Det er et prinsipielt flertall i det sittende universitetsstyret for å lage en egen ikke-tematisk satsing på forskning av høy kvalitet, en utvidelse av det såkalte fellesløftet. Vil dere prioritere en slik ordning når dere overtar?

Vi er enige i at UiO har et hovedansvar for å sikre fri forskning. Vi vil derfor arbeide for å oppfylle dette, både i måten vi selv legger opp virksomheten på ved UiO og handler overfor eksterne aktører som Forskningsrådet og departementet slik at de best mulig støtter opp under dette. t Vi mener også at tematiske, fagoverskridende satsinger er viktig. Satsinger er med på å utvikle fag og forskningsområder, gjør UiO synlig og bidrar til å trekke inn eksterne midler. Det er imidlertid viktig at satsingene ikke blir for snevre. Hvis de er vide nok, vil de gi godt rom for mange initiativer fra enkeltforskere og fagmiljøer, og dermed være måter å støtte opp under fri forskning innenfor sine områder.

Vi tror stabile rammebetingelser er viktig. Vi vil derfor ikke gå til valg på å love raske endringer i de strategiske føringene som er lagt i Strategi 2020 eller i større strategiske beslutninger som er truffet. Vi vil derfor i første omgang videreføre de tre tematiske satsingene, og følge opp de forventningene som er skapt. Vi er tilhengere av fellesløftet og vil være med på å videreføre dette. Når det gjelder midler til gode prosjekter som faller utenfor, vil vi arbeide for at fagmiljøene selv prioriterer dette. Fordelingen av fakultetenes og enhetenes midler må skje på grunnlag av kvalitet i forutsigbare og transparente prosesser.