Uniforum skriver den 14.2. i sitt referat fra den første rektordebatten at den mest fremtredende forskjellen var uenighet omkring automatisk begrunnelse for sensur. For mange av oss som var til stede, var det nok ikke først og fremst dette vi oppfattet som den største forskjellen. Dette er også å undergrave rektorteamenes egne plattforme,r hvor det fremkommer langt mer betydningsfulle forskjeller mellom kandidatene.
Rektordebatten var startskuddet hvor kandidatene presenterte seg, men det var lite fokus på gjennomføring eller konsekvensene av kandidatenes utspill. Vi vil gjerne være med og stille spørsmål på områder som opptar oss og håper kandidatene kan belyse dette. Som akademikere er vi fostret opp til å ha høye ambisjoner og jobbe hardt for å nå disse målene. Fra evaluering av våre forskningsprosjekter har vi lært at høy risiko noen ganger er nødvendig for gjennombruddet, men kostnader må veies mot utbyttet, og prioriteringer vil alltid være nødvendig. Så langt i debatten, savner vi konkretisering av utsagn og diskusjon omkring konsekvensene av tiltakene som foreslås. Hvordan vil dere prioritere ressursene, er det områder dere ser man skal gjøre mer eller mindre av?
Ta automatisk begrunnelse for eksamen. Graver refererte til ansvaret vi har overfor Forvaltningsloven. Vi forstår at hensikten går utover dette, men hvis ikke, er det enkelt å oppfylle. Med enkle programmeringsferdigheter er det enkelt å skrive en kode som vil spytte ut hva en prosentvis score tilsvarer av ferdighetsnivå. Kravet om tilbakemeldinger ender ofte med standardfraser som ikke nødvendigvis fører til økt læring eller forståelse. Kostnader mot forventet utbytte er viktig. Hvis man på kurs skal bruke flere arbeidsuker på å skrive begrunnelser for sensur, må noen fortelle oss hvorfor akkurat det er bedre tidsbruk enn tilsvarende timer ekstra gruppeundervisning. Én form for undervisning, vurderingsform eller oppfølging passer ikke alle, og derfor kan vi ikke se at automatisk begrunnelse for sensur heller gjør det. Dersom man likevel mener automatisk begrunnelse er et viktig prioriteringsområde, savner vi klare tanker omkring hva man vil oppnå, hvordan dette skal finansieres og hvorfor akkurat dette tiltaket prioriteres i forhold til andre tiltak som gir studentene faglig tilbakemelding?
Begge team fronter utdanning og utdanningskvalitet som helt sentralt i sine programmer. Det er gledelig og noe som er enkelt å enes om, men hva går de konkrete tiltakene deres ut på? Vi er klar over at mye skal utvikles etter hvert, men tanker omkring konkrete mål og hvordan komme dit, må forventes allerede før dere tar over roret. Den ferske stortingsmeldingen ‘Kultur for kvalitet’ ble raskt omfavnet av begge team. I meldingen oppfordres det til innføring av forskerlinjer, forserte løp, honour degrees og integrerte master+phd-løp. Dere vil måtte ta tak i slikt med det samme. Andre institusjoner har tidligere vist seg raskere i vendingen og får bedre utnyttet endringer enn UiO. For noen fagmiljøer vil det haste for å unngå å bli forbigått av andre institusjoner i kampen om de beste studentene og i sin tur grunnlaget for rekruttering av talentfulle forskere. Hva ser dere på som viktig å prioritere og hvordan ser dere for dere at vi kan komme på banen med det samme? Jobben må gjøres på lavere nivåer i organisasjonen, men deres prioriteringer vil være avgjørende for hva vi kan få til.
Vi ønsker alle økt utdanningskvalitet i form av alternative undervisningsformer, nye vurderingsformer, fag og lokaler. Dette kommer ikke gratis, så hvordan har dere tenkt å finne ressurser og tilrettelegge for tiltakene?
Verdensledende forskningsmiljøer. Alle er enige om at UiO skal bli et internasjonalt ledende universitet på forskning og utdanning. Som påpekt i SAB-rapporten ‘Building a ladder to the stars’, vil utvikling av noen verdensledende miljøer hvor UiO kan ha en fordel, være viktig for å nå disse målene. Sammenliknet med de to andre store universitetene, NTNU og UiB, har vi forståelsen av at UiO holder igjen en mindre andel av sitt budsjett på rektornivå og det aller meste går ned til enhetene og til instituttnivå. Denne strukturen gir kanskje mindre rom for større strategiske grep og satsinger. Har rektorteamene noen synspunkter omkring dette?
De ulike institusjonene agerte ulikt da regjeringen i 2015 bevilget øremerkede midler for å få frem verdensledende forskningsmiljøer. Fordelingsnøkkelen baserte seg på institusjonenes tidligere uttelling ved FRIPRO-tildelinger, og UiO fikk vel 31 millioner av denne potten. NTNU benyttet sine midler til å etablere sitt Onsager Fellowships Program og fortsette Stjerneprogrammet for å rekruttere internasjonalt ledende, unge forskere. Ved UiO ble fakultetene bedt om å fremme inntil 2 miljøer for Universitetsstyret, som i sin tur valgte ut fem miljøer totalt og fordelte midlene mellom disse. Miljøene skal benytte midlene for å rekruttere forskere i faste stillinger ved de respektive institutter. Har rektorteamene noen tanker omkring videreføringen av en slik ordning, eller tenker de på andre mulige løsninger for denne type ekstra satsinger fra regjering og departement?
Det er to sterke team, men konkretisering av planer og ikke minst refleksjon omkring konsekvensene av å implementere disse, savnes.
Logg inn for å kommentere