Graver, Sandlie & Frich lover fortsatt utlysning av førsteamanuensisstillinger

En fast ansatt som får forskningsmidler vil ikke være hindret i å bidra til nyrekruttering og vil heller ikke være tvunget til å ta ukvalifiserte forskere fra en pool, skriver Hans Petter Graver, Inger Sandlie og Jan Frich.

TRUER IKKE: Det å gi lektorer og forskere ansettelse uten tidsbegrensning vil derfor ikke true muligheten til å foreta åpne rekrutteringer til førsteamanuensisstillinger, skriver viserektorkandidat Jan Frich, rektorkandidat Hans Petter Graver og prorektorkandidat Inger Sandlie.

Foto: Ola Sæther

Nils Chr. Stenseth og Finn-Eirik Johansen er i et innlegg i Uniforum 7. mars bekymret for at vår rekrutteringspolitikk vil svekke UiO. Det første de er bekymret for, er at stillinger som førsteamanuensis automatisk vil fylles opp fra en pool av faste forskere og lektorer, slik at det ikke lenger blir noen førsteamanuensisstillinger å lyse ut. Det andre er at vitenskapelige medarbeidere som får forskningsmidler, ikke lenger kan rekruttere nye medarbeidere, fordi de må ta forskere fra en pool av fast ansatte forskere. Begge deler er feil.

Vi antar at bekymringen for førsteamanuensisstillingene bygger på en forestilling om at ansatte i forskerstillinger eller lektorstillinger vil ha fortrinnsrett til disse etter Tjenestemannsloven dersom deres egne arbeidsoppgaver faller bort. For å se at denne bekymringen ikke er begrunnet, må vi gå til jussen.

Tjenestemannsloven § 13 sier at en tjenestemann som blir oppsagt fordi stillingen blir inndratt eller arbeidet faller bort, skal tilbys annen passende stilling i virksomheten. Høyesterett presiserte i en avgjørelse fra november i fjor at det avgjørende er om det «er forskjeller mellom stillingene som innebærer at reglene om fortrinnsrett ikke kommer til anvendelse». Slik vi tenker, vil det være forskjeller mellom førsteamanuensisstillinger, lektorstillinger og forskerstillinger. Forskjellene vil komme klart til uttrykk både ved rekrutteringen til de ulike stillingene og ved det innholdet de vil ha.

Lektorstillingen er en undervisningsstilling. Allerede i dag er det knyttet 20 % forskning til disse. Vi vil ikke gjøre store endringer her, men vi vil at arbeidet for lektorene må organiseres slik at de reelt sett får mulighet til å forske. Dette ser vi som viktig for at de skal få beholde en forskeridentitet og være med på å tilby forskningsbasert undervisning ved et ledende forskningsuniversitet.

Forskerstillingene er i hovedsak knyttet til forskning. Vi ønsker imidlertid å knytte noe undervisning også til disse. Dette er viktig både fordi forskere har kunnskaper og erfaringer som er viktige for studentene og for å gi forskerne en mulighet til å kvalifisere seg til og delta i UiOs videre samfunnsoppdrag.

Førsteamanuensisstillingen er en kombinert stilling. Det betyr at undervisning og undervisningsledelse er en viktig del av den. Men det er også en viktig forskerstilling, siden grovt regnet halvparten av stillingen er knyttet til forskning.

Den viktigste forskjellen mellom førsteamanuensisstillingen og forskerstillingen går på hvem som definerer innholdet av forskningen. Førsteamanuensen definerer selv sine forskningsområder og temaer. Forskeren er tilsatt på prosjekter som andre har definert og finansiert eller som hun selv har skaffet midler til. Hvis det siste er tilfellet, forutsetter det at lederen for enheten eller instituttet har godkjent at dette er et prosjekt som passer inn i virksomhetens planer og profil. Forskerens stilling kan sammenlignes med stillinger ved et oppdragsforskningsinstitutt og ikke med stillingen til en førsteamanuensis.

De forskjellene som er beskrevet her, gjør at det ikke vil være noen lekkasje mellom de forskjellige stillingskategoriene. Det å gi lektorer og forskere ansettelse uten tidsbegrensning vil derfor ikke true muligheten til å foreta åpne rekrutteringer til førsteamanuensisstillinger. Slik vil det også være dersom man innfører opprykksmuligheter med en karrierestige også for lektorer og forskere. Det vil fortsatt være snakk om tre forskjellige linjeløp. Det er mulig at dette bør komme til uttrykk i den betegnelsen man gir toppstillingene i de tre stillingsløpene.

Før UiO innfører en slik stillingsstruktur, vil det være naturlig også å ha samtaler med departementet, fagforeninger og andre i sektoren. Det kan godt være at utfallet av slike samtaler bør være at departementet bruker forskriftshjemmelen i Tjenestemannsloven § 13 (4). Det vil i så fall skape tydelighet om hva som gjelder.

Den andre bekymringen er også ugrunnet. En fast ansatt som får forskningsmidler vil ikke være hindret i å bidra til nyrekruttering og vil heller ikke være tvunget til å ta ukvalifiserte forskere fra en pool. Mange av forskerstillingene på nye prosjekter vil fortsatt være rekrutterings- og opplæringsstillinger; PhD-stipendiater og post doc-stillinger. Fast ansatte forskere vil ikke kunne bekle disse, men vil selvsagt kunne søke, som alle andre som oppfyller vilkårene. Selv der hvor det er forskere og ikke rekrutter som skal ansettes, vil det være en forutsetning at de som ansettes på prosjektet, har de faglige kvalifikasjonene som prosjektet trenger.

Dette ble mye juss. God personalforvaltning er mye mer enn juss. Vi etterlyser nytenkning når det gjelder eksternfinansiering, karriereveier og prosjekter mer generelt. Hva vi er gode på bør telle med i vurderingen av hva vi bør gjøre. Dette innebærer at vi også tar de ansatte vi har med i betraktning. God bruk av faste forskere kan gi fremragende forskning. Det har nylig det uavhengige forskningsinstituttet NUPI vist. Andre året på rad ble de i en amerikansk rangering vurdert blant den øvre ene prosenten av verdens beste tenketanker. Med en pool av gode forskere.

Emneord: Rektorvalget 2017, Arbeidsforhold. Forskningspolitikk Av prorektorkandidat Inger Sandlie og viserektorkandidat Jan Frich, rektorkandidat Hans Petter Graver
Publisert 7. mars 2017 17:19 - Sist endra 13. mars 2017 14:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere