Gjesteskribent Beate Sjåfjell: Forskere i alle land, foren eder!

"For å bevare vårt velferdssamfunn er det av avgjørende betydning å komme i gang med omstillingen, og det på en slik måte at vi også bidrar til at menneskeheten i dag og i fremtiden får tilfredsstilt sine grunnleggende behov", skriver Uniforums gjesteskribent, Beate Sjåfjell i dette innlegget.

PROTEST: "Når feilaktige påstander blir fremsatt for å undergrave forskning, og når forskning forsøkes bestilt eller tilpasset bestemte politiske mål eller økonomisk profitt, da er det på tide for forskere å gå ut av sin vanlige tilbakeholdte rolle og ta til gatene i protest", mener Uniforums gjesteskribent, jussprofessor Beate Sjåfjell.

Foto: Ola Sæther

K R O N I K K

Aldri har det vært viktigere enn nå at politiske beslutninger er kunnskapsbaserte, slik at vi kommer oss ut av tut-og-kjør-sporet – «business as usual» – og over på et bærekraftig spor til et fornybart nullutslippssamfunn innenfor planetens tålegrenser.

For å bevare vårt velferdssamfunn er det av avgjørende betydning å komme i gang med omstillingen, og det på en slik måte at vi også bidrar til at menneskeheten i dag og i fremtiden får tilfredsstilt sine grunnleggende behov. Det vil kreve en ny form for samarbeid og mobilisering, på tvers av disipliner og på tvers av akademia og sivilsamfunn, politikere og næringsliv, fagforeninger og enkeltmennesker. Sluttmålet er inspirerende: en bedre verden for alle!

Samtidig ser vi at det er motstand: argumenter om hva som må gjøres, blir gjerne møtt med at de er lite realistiske. Planetens tålegrenser bestemmer imidlertid hva som er et trygt handlingsrom for menneskeheten uavhengig av hva som antas å være politisk eller økonomisk realistisk til enhver tid. Fire av planetens ni tålegrenser er truet, inkludert klima og naturmangfold. På tross av medieoppmerksomhet ser det ut til at kunnskapsnivået er lavt om hvordan for eksempel klimaendringer påvirker samfunnet og vårt felles livsgrunnlag. Beslutningstakere tar dermed ikke nok hensyn til forskernes alvorlige budskap om klimautviklingen, og ser ut til i liten grad å benytte forskningsbaserte tiltak.

Disse grepene er det som gjorde at vi i fremtiden fikk det samfunnet vi ønsker oss.

Concerned Scientists Norway (CSN), en tverrfaglig organisasjon av forskere som har som mål å skape en mer bærekraftig samfunnsutvikling, ble stiftet for å bygge bro mellom vitenskapsbasert kunnskap og politiske beslutninger. Som et bidrag til å bygge bro arrangerer CSN bærekraftskonferanse i Oslo 14. mars i år, med forskere fra ulike disipliner som forskningsbasert og konkret identifiserer hva som er nødvendig å gjøre og hvordan det skal gjøres.

Vi benytter grepet med et fremtidsscenariotilbakeblikk. Konferansen finner sted i 2017, hvor vi vet at vi har kort tid igjen for å omstille til bærekraftig nullutslippssamfunn. Mye må skje innen 2020 for å kunne oppnå målene som vi internasjonalt har sluttet oss til. Vi begynner med hvor vi står i 2017, og med det som utgangspunkt har vi invitert forskere til å gi bidrag som ser tilbake fra for eksempel 2030 eller 2050 og forteller hvilke nødvendige grep som ble tatt i perioden 2017–2020. Disse grepene er det som gjorde at vi i fremtiden fikk det samfunnet vi ønsker oss.

CSN har ambisjon om å arrangere tverrfaglige konferanser årlig, hvor vi bringer sammen forskere og beslutningstakere. Samtidig har utspillene til USAs president Donald Trump brakt helt på spissen det vi har sett over tid: dette er ikke nok. Det er på tide at vi alle står opp for den frie søken etter kunnskap, for sannhet og for redelighet.

Problemet også i Norge er større enn at politikken ikke i tilstrekkelig grad bygger på forskning. Det er også i Norge politikere som direkte fornekter vitenskapsbasert kunnskap. Sterke samfunnsaktører forsinker den nødvendige omstillingen, delvis med aktiv desinformasjon.

March for Science i USA er en reaksjon på Trumps aggressive avvisning av vitenskapsbasert kunnskap, hvor forskere settes under press og frykter at de skal bli fratatt tilgang til viktige data og at deres forskningsformidling skal bli sensurert. Slike marsjer planlegges nå over hele verden. Også i Norge: forskere slutter opp om March for Science Norway, i solidaritet med forskere i USA og verden for øvrig, som blir utsatt for en hard pågang fra sterke politiske og økonomiske krefter som ønsker å styre forskningens retning og resultat.

March for Science Norway er en høylytt protest fra forskere over hele landet mot at forskning blir forsøkt styrt, forskere presset eller truet til ikke å formidle forskningsresultater, og mot «falske nyheter» med desinformasjon, florerer i media for å undergrave vitenskapelige funn og publikasjoner. CSN er med som støttespiller, og ser dette som et viktig neste trekk etter konferansen vår 14. mars.

March for Science er en global protest, lagt til Earth Day, 22. april. Dette er svært relevant og passende. Med mulig unntak av forskning på tobakkens skadevirkninger, er det intet forskningsområde som er blitt satt under så stort press som klimautviklingen og miljøkonsekvenser av menneskelig aktivitet.

Basert på solid forskning om planetens tålegrenser, vet vi at menneskehetens livsgrunnlag avhenger av en felles forståelse av vår tids viktigste utfordringer. Politiske beslutninger må bygges på det solide kunnskapsgrunnlaget vi i dag har tilegnet oss, og kunnskap må tas på alvor.

Forskning skapes i meningsbrytning og dialog, men vitenskapsbasert kunnskap skal ikke avvises uten faglig grunnlag. Når feilaktige påstander blir fremsatt for å undergrave forskning, og når forskning forsøkes bestilt eller tilpasset bestemte politiske mål eller økonomisk profitt, da er det på tide for forskere å gå ut av sin vanlige tilbakeholdte rolle og ta til gatene i protest. Som forskere har vi et særlig ansvar for å skape motvekt mot populisme, falske nyheter og alternative fakta, som i verste fall kan undergrave vårt demokratiske styresett.

På denne måten kan faktisk Trump vise seg å være en katalysator for sosial mobilisering

Initiativtakerne til March for Science Norway oppfordrer ikke bare forskere, men alle innbyggere i hele landet som bryr seg om søken etter kunnskap, uavhengig forskning og uredd forskningsformidling, om å bli med på March for Science Norway – for å støtte den frie kunnskapsutviklingen og utsatte forskere, og for å ta avstand til sensur og vitenskapsfornektelse.

På denne måten kan faktisk Trump vise seg å være en katalysator for sosial mobilisering. Det må nemlig ikke bare bli med denne ene marsjen. Vi må kontinuerlig være klare til å stå opp mot forsøk på sensur og mot manipulering av forskning. Vi må være rede til å stille oss skulder ved skulder med forskere som utsettes for trakassering og press, uansett fagområde. Og vi må ha dialog på tvers av alle grenser, for å gjennomføre den grunnleggende omleggingen til bærekraft nå.

 

Av UiO.Leder av forskningsprosjektet Sustainable Market Actors for Responible Trade (SMART), Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett, og styreleder for Concerned Scientists Norway (CSN), Beate Sjåfjell, professor dr.juris
Publisert 13. feb. 2017 11:19 - Sist endra 13. feb. 2017 11:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere