Graver: Automatisk begrunnelse skal ikke innføres over natten

Vi er klar over at studentene over lang tid har stilt krav om å få samtidig begrunnelse, og at dette like mange ganger er avvist av universitetet. Hadde den offentlige forvaltning fått bestemme, ville vi neppe som borgere heller hatt krav på begrunnelse for offentlige vedtak, skriver rektorkandidat Hans Petter Graver.

OVER MÅLET:  Vi mener likevel at hennes bekymring skyter langt over målet, skriver rektorkandidat Hans Petter Graver i et svar til prodekan Solveig Kristensen ved MN-fakultetet.

Foto: Ola Sæther

Solveig Kristensen skriver i et innlegg i Uniforum 28.3 at hun ser store utfordringer med automatisk sensurbegrunnelse. Vi erkjenner at det er utfordrende, men vi mener likevel at hennes bekymring skyter langt over målet.

For det første overser hun at studentene allerede i dag har et lovfestet krav på begrunnelse. Universitets- og høyskoleloven sier i § 5-3 at kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Når loven sier at studenten må fremsette krav om en slik begrunnelse for å få den, gjør den unntak fra det som ellers er regelen i forvaltningen. NAV behandler for eksempel mange ganger så mange saker som UiO, og begrunner alle sine vedtak automatisk. Å gi studentene rett til automatisk begrunnelse, dreier seg med andre ord om å gi studentene samme grad av rettssikkerhet som borgere ellers har i sitt møte med offentlige myndighetsutøvere.

For det andre er det ikke riktig at innføring av en rett til automatisk begrunnelse kommer til å legges frem som dokumentasjon i klagesaker. Loven sier at «ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen».

For det tredje så er det ikke slik at vi har sagt at automatisk begrunnelse skal innføres over natten. Vi har hele tiden sagt at dette må ses i sammenheng med innføring av digital eksamen og et krav om utforming av sensorveiledninger på alle eksamener, og at utforming av begrunnelsen må ta hensyn til hva slags eksamen det er snakk om. Det er riktig at Inspera i dag ikke tilbyr tilfredsstillende løsninger. Men det finnes andre muligheter, blant annet en utviklet ved UiO som er under utprøving ved HiOA, se https://khrono.no/campus/2017/03/automagisk-pilot. Det er pinlig at UiO igjen havner i bakevja.

Vi synes det er synd om diskusjonen om dette viktige spørsmålet skal basere seg på stråmenn og spekulasjoner. Vi har aldri sagt at «one size fits all»  tvert imot. Vi har heller ikke sagt noe om hvordan dette skal innfases, i hvilket tempo eller hvordan det skal innpasses i de verdifulle prosjektene som er i gang med digitalisering og modernisering av eksamen. Vi er klar over det gode arbeidet som gjøres av mange, og at det er mange som fortjener ros for stor innsats. Vi har sagt at administrativt ansatte er helt sentrale i driften av UiO, og skal være viktige medspillere i planleggingsprosesser og rådgivningspartnere for vitenskapelig ansatte. Dette skal selvsagt også gjelde når automatisk begrunnelse innføres.

Vi er klar over at studentene over lang tid har stilt krav om å få samtidig begrunnelse, og at dette like mange ganger er avvist av universitetet. Hadde den offentlige forvaltning fått bestemme, ville vi neppe som borgere heller hatt krav på begrunnelser for offentlige vedtak. Det er nettopp i slike situasjoner at man trenger fremtidsrettede og visjonære ledere som tør å stå på kontroversielle standpunkter.

Emneord: Rektorvalget 2017, Studentsaker, Studentforhold Av rektorkandidat Hans Petter Graver
Publisert 29. mars 2017 12:29 - Sist endra 29. mars 2017 12:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere