Jeg ser av Uniforum at Arne Torp, med tilslutning av Helge Dyvik og Sylfest Lomheim, går til drabelig angrep på betegnelsen ‘professor emerita’, som riv ruskende gal latin.
Herrene har en altfor enkel oppfatning av hva som er korrekt latin, uten tilstrekkelig grammatisk fingerspitzengefühl, og de undervurderer elastisiteten i latinske språkregler. Allerede fra skolegrammatikken er vi kjent med de utslag kategorien ‘naturlig kjønn’ kunne gi: Substantivet ‘nauta’ (sjømann) skulle etter formen være et hunkjønnsord, men ‘naturlig kjønn’ gjør at det er hankjønn. Derfor heter det ‘nauta bonus’ (en god sjømann).
Oppsøker vi den mer avanserte grammatikken, støter vi blant substantivene på gruppen ‘communia’ (felleskjønnsord). Dem definerer Franz Blatt slik: ‘... Nominer, der uforandret [dvs. uten å endre form] bruges om begge Køn’ (F.B., Latinsk Syntaks i Hovedtræk, Kbh. 1946, s. 58), til
forskjell fra de substantiver som har genusendring gjennom suffikser (f.eks. ‘rex-regina, victor-victrix). For å eksemplifisere communia anfører Blatt et Ovid-sitat, hvor en kvinne kalles for ‘auctor optima’ (adjektivet optima: den beste, i hunkjønnsform, selv om ‘auctor’ som regel er hannkjønnsord). Ordet ‘auctor’ (opphavsmann/-kvinne) er hva orddannelsen angår, helt parallelt til ‘professor’.
I vår moderne verden vil det være ganske naturlig å inkludere ‘professor’ i gruppen communia. ‘Professor emerita’ er således en aldeles feilfri latin, også etter klassiske normer. Språkrådet har ikke vært villedet før Torp forsøker det nå med tilslutning fra Dyvik.
Touché: ‘auctor optima’ viser at jeg tok feil. ‘Nauta’ (og ‘agricola’) fortoner seg likevel som et annet fenomen, nemlig at et substantiv av en *stamme* som vanligvis er femininum, faktisk er maskulinum. ‘Professor’ tilhører ikke den kategorien - dette substantivet er jo ellers maskulinum. Men det kommer klart i samme kategori som ‘auctor’. Min feiltagelse var å anta at slik kongruens på tvers av grammatisk genus også i latin bare forekom ved predikative adjektiver, og ikke attributive, som når man på norsk kan si «Postbudet er syk i dag», men ikke *«et syk postbud». Men det var altså feil. Jeg fant sitatet: «optima tu proprii nominis auctor eris», der ‘optima’ står attributivt til ‘auctor’. Jeg beklager!
Helge Dyvik
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere