Massakrene ved Københavns Universitet

 I den siste 10-årsperioden har universitetene i Danmark vært utsatt for en usedvanlig hardhendt behandling, og særlig har det gått ut over realfagene. Siden færre danske studenter søker seg til slike studier, og Danmark i likhet med Norge praktiserer et taksameterprinsipp der basisbevilgningen avhenger av antall uteksaminerte studenter, har den del av bevilgningen som kan brukes til lønn, gått ned. Selvsagt har også regjeringen i Danmark sagt at de naturvitenskapelige fag skal styrkes!

I 1999 tvang regjeringen Københavns Universitet (KU) til å si opp en stor del av de ansatte. Ved Det Naturvidenskabelige Fakultet måtte staben reduseres med 125 stillinger, noe som tilsvarte over 10 % av de ansatte. Nesten 10 år senere, i november 2008, varslet universitetsledelsen om et underskudd i bevilgningene på 79 millioner pga. sviktende studenttilgang. Det Naturvidenskabelige Fakultet ble pålagt å spare 45 millioner, og dekanen varslet sine ansatte om at opptil 70 stillinger måtte nedlegges. De berørte institutter var Biologisk Institut, Niels Bohr Institutet, Kemisk Institut, Datalogisk Institut og Statens Naturhistoriske Museum. Nå sa en del opp frivillig for å få en sluttpakke, slik at det faktiske antall oppsigelser ble mindre, men reduksjonen i antall stillinger var der. I år gjentar det samme seg: KU skal på nytt spare opp til 70 millioner, og må redusere antall stillinger med 130. Det er biologi, geografi, farmasi, økonomi og veterinærfag som rammes.

Helge Sander har hatt posten som vitenskapsminister i over 8 år. Da han i Folketinget i desember 2008 fikk spørsmålet "Vil ministeren redegøre for sammenhængen mellem regeringens erklærede mål om at styrke de naturvidenskabelige fag og nedlæggelsen af 70 stillinger på Det Naturvidenskabelige Fakultet på Københavns Universitet?", var svaret "...Beslutninger om besparelser og omprioriteringer på Det Naturvidenskapelige Fakultet er et anliggende for ledelsen på Københavns Universitet...". En annen typisk uttalelse var: "Der er kommet 600 millioner mere i rene basismidler, så ved nærmere eftertanke, så tror jeg alle må medgive, at de har fået mere og også har fået større råderet over deres basismidler" (Information, 07.12.08). Det at ministeren mener å ha gitt mer når grunnplanet opplever å få mindre, er altså ikke noe spesielt for norske universiteter.

KU’s rektor, Ralf Hemmingsen, er ikke valgt av de ansatte, men ansatt av et styre bestående av 6 eksterne og 5 interne medlemmer. Ifølge ham er bevilgninger noe som styres av ytre forhold og ikke av politikere: "En af årsagerne til underskuddet er, at naturvidenskab igennem de sidste to-tre år har mistet 20-30 procent af de studerende, derfor er det nødvendigt at spare, for det går altså ikke, at opretholde personale til arbejdsopgaver, der forsvinder". (Information, 11.01.09) Dette er en uttalelse til undring og ettertanke, for den tidligere professor og dekan ved KU vet at færre studenter i et fag ikke automatisk betyr tilsvarende færre undervisningsplikter og forskningsoppgaver. I november 2009 forlenget styret ved KU rektors ansettelse med 3 år. "Bestyrelsen og jeg er overordentlig glade for, at Ralf Hemmingsen vil påtage sig ansvaret med at fortsætte den gode udvikling, Københavns Universitet er inde i," sa styreformann Nils Strandberg Pedersen (ekstern).

Her kunne det være fristende å sitere Shakespeare: "Something is rotten in the state of Denmark", og finne trøst i at vi ved UiO åpenbart ikke har det fullt så ille som våre danske kolleger. Likevel gir utviklingen i vårt naboland grunn til bekymring. Det er påfallende mange paralleller i utvikling og politisk argumentasjon mellom Danmark og Norge. Erfaring viser at byråkraters og politikeres ideer om hvordan akademikere best kan tuktes og styres, smitter like effektivt over landegrensene som snørr og forkjølelse i en barnehage. Det skremmer også at Københavns og vår rektor begge benytter seg av den samme påfuglsretorikken om at universitetet skal bli det beste nasjonalt og blant de beste globalt, at de gode fagmiljøer skal styrkes, osv. osv. Det er likevel en forskjell som kan være viktig og verdifull i det lange løp: Vår rektor er valgt av de universitetsansatte.
 

Av Eyvind Aas førsteamanuensis ved Institutt for geofag
Publisert 12. jan. 2010 14:21 - Sist endret 2. sep. 2014 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere