Lær av universitetsmuseene

NHM har nylig utviklet nye nettsider hvor man enkelt kan klikke seg fram til en side der det står "Spør en forsker". Vi så gjorde, og to timer etter fikk vi et fyldestgjørende og meget seriøst svar på e-post. Vi forstår nå at turisme og suvenirjakt ikke truer det store øgleskjelettet som er utgravd på Svalbard.

Vi har også mye å lære av NHM når det gjelder andre typer formidling og samfunnskontakt. NHM er synlig i media verden over og har TV-team til å dekke sine ekspedisjoner, blant andre "Øglegraver-ekspedisjonene" til Svalbard.

Og NHM arbeider aktivt i skolene på en måte som fremmer forståelsen av hva forskning er. Ved permanente og skiftende utstillinger er NHM en innfallsport til universitetet som samfunnet vet å benytte seg av. Antallet besøkende per år har nå krysset 400 000 – et antall i samme størrelsesorden som Oslos befolkning.

NHM setter et eksempel for universitetet. Mange ansatte ved UiO gjør en fenomenal innsats i formidling. Men det er også svært meget av den gode forskningen som ikke blir formidlet og som skoler og samfunnet rundt oss dermed ikke får ta del i. Skal UiO kunne inngå samfunnskontrakt som et "livslangt universitet" må vi vise samfunnet hvordan vi forvalter og utvikler kunnskap. Vi må vise samfunnet hva det får tilbake for de investeringene som gjøres i forskningen. Bare da kan vi ha håp om å styrke våre budsjettrammer. Så enkelt, og så vanskelig.

For å oppnå dette må formidling gis høyere status. Formidling er ikke lagt inn i gjeldende resultatbaserte finansieringsmodell, noe som gjør at museene ved UiO ikke får uttelling for en av sine viktigste oppgaver. Dette er feil – det bør arbeides med en finansieringsmodell som på en god måte gir uttelling for formidling og arbeid med museets samlinger, på linje med forskning og utdanning. I tillegg må formidling tillegges større vekt ved ansettelser, og prestisjen må økes. Hvorfor kan man ikke åpne for at "friår" kan vies fordypning i formidling, som et alternativ til forskning? Og kanskje man skulle overveie å innføre sentre for fremragende formidling? Den kunnskapsmessige infrastrukturen som universitetene står for må synliggjøres for å kunne tas i bruk. Og dette krever kompetanse og konsentrasjon.

Tilbake til NHM: Det kan ikke være tvil om at NHM trenger flere ressurser og at en investering i NHM vil gi store gevinster for det universitetet dette museet er en del av. Som god undervisning må god formidling være forskningsbasert, og med sine mange sterke forskningsmiljøer har NHM et stort potensial. Samlinger og bygninger må opprustes. "Krisepakken" utløste 8 millioner til prosjektering av nytt utstillingsveksthus. Dette er en god start på et prosjekt som UiO må følge opp. Parallelt må det arbeides for at det blir tilstrekkelige ressurser tilgjengelig for dem som er ansvarlige for samlingene og for at det også blir knyttet prestisje til denne viktige oppgaven.

Alle forutsetninger skulle ligge til rette for en økt satsing på universitetsmuseene. Det er ingen tvil om at det vil bli økt etterspørsel etter samlingsbasert kunnskap om naturmangfoldet. Av Stortingsmeldingen "Tingenes tale" fremgår det at regjeringen forventer at universitetet ser verdien av å innbefatte museene som en naturlig del av sitt helhetlige samfunnsoppdrag. Samtidig slås det fast at det må finnes økonomiske insentiver for formidling. Tiden er overmoden for å korte ned på avstanden mellom Blindern og Tøyen. Og til å bruke Tøyen mer aktivt til å styrke det gjensidige og positive avhengighetsforholdet mellom UiO og Oslo by.