Professor Michael Baziljevich tar oss med ned i kjelleren i Fysikkbygningen til rommet som han bruker både som kontor, verksted og laboratorium.
På Fysisk institutt forsker Baziljevich på superledende materialer og magneto-optiske metoder. Men Baziljevich er også kjent som en engasjert populærvitenskapelig formidler med både Forskningsrådets og UiOs formidlingspris på merittlisten. Og det han fikk prisene for, handlet ikke om superledere og magneto-optiske metoder, men om formidling av realfag generelt og om universet spesielt.
Priskomiteen ved Universitetet i Oslo la dessuten spesielt vekt på Baziljevich rolle som initiativtaker til Astrofestivalen, som ble arrangert på Blindern første gang i 2001.
Temaene og aktivitetene på festivalen varierte fra år til år, men hoveattraksjonen på Astrofestivalen var alltid planetsletta.
De kom i tusentall
Den aller første planetsletta satte Baziljevich imidlertid opp to år tidligere. Og ideen til denne fikk han mens han arbeidet med boka «Eplet og atomet», en bok for ungdom og voksne om atomene, lyset, øyet og verdensrommet.
– De enorme avstandene ute i verdensrommet er vanskelig å begripe. I kapittelet om verdensrommet oppfordret jeg derfor leserne til å lage en skalamodell av solsystemet med pinner og plastelinakuler. Men en slik modell trenger mye plass, og jeg innså jo at dette var noe de færreste kom til å gjøre, sier Baziljevich.
Han satte derfor i gang med å lage modeller av sola og planetene i målestokk en til ti milliarder, og en helg i november i 1999 satte han det hele opp på Ekebergsletta i Oslo. Og folk strømmet til for å se sola og planetene lyse i mørket. «De kom i tusentall» refererte Aftenposten, under overskriften «Fullbooket romreise».
To år senere monterte han sletta på Blindern for første gang under Astrofestivalen som han var initiativtaker til, og som ble arrangert her hvert år fra 2001 til 2008, og siste gang i 2011.
Ny permanent modell
På arbeidsrommet til Baziljevich står sola og et par av planetene som ble brukt under siste Astrofestival, fortsatt framme.
Tegninger på veggen og materialer og verktøy på arbeidsbenken røper imidlertid at Baziljevich nå, 15 år etter siste astrofestival, er igang med å lage en ny modell av solsystemet. Denne modellen skal bli mer forseggjort og solid enn den gamle, for denne skal om alt går etter planen, ikke stå oppe kun én helg i året.
– Da jeg fikk ideen om en permanent modell, kontaktet jeg universitetsledelsen, sier Baziljevich og forteller at idéen slo an både hos UiO-ledelsen og hos de involverte enhetene på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det ble etablert en prosjektgruppe som bestemte at det i første omgang skulle bygges en pilot med sola, jorda og månen.
Piloten ble montert i oktober, og går alt som Michael Baziljevich håper, blir resten av solsystemet montert til høsten.
En lysmodell i riktig skala
Solsystemet på Blindern vil slik Baziljevich beskriver det, skille seg ut fra de fleste andre modeller av solsystemet som er utstilt rundt om kring i verden.
– Mange planetarier og vitensentre har innendørs modeller av solsystemet, men disse viser helt feil skala, påpeker han og forklarer at dette handler om at plassen ikke er stor nok til å vise riktig avstand mellom planetene.
– Det finnes også en rekke utendørs-modeller av solsystemer, i parker og langs promenader, og ofte med sola og planetene i målestokk én milliard til en. Men da blir avstanden mellom sola og Neptun hele fem kilometer. Dessuten er ingen av disse lysmodeller, sier han.
Baziljevich har derfor valgt et dristig grep. Han har krympet solsystemet ti milliarder ganger slik at avstanden mellom sola og den ytterste planeten ikke blir mer enn 500 meter. Men ulempen med dette, er at de minste planetene blir svært små. Denne utfordringen har Baziljevich løst ved å lage planeter av små glassperler som han maler.
– For et par år siden oppdaterte NASA fargene på Uranus og Neptun, bemerker han, og forteller at mens Uranus tidligere ble gjengitt som grønn og Neptun som blå, har begge nå fått ganske like blågrønne toner.
Som lyskilde bruker Baziljevich LED-lys og lysledere.
– I virkeligheten er det sola som får planetene til å lyse, men en slik løsning med en så sterk sol, er det ikke praktisk mulig å lage på Blindern, bemerker han.
Som å reise gjennom solsystemet
Stiller du deg ved en av planetene, for eksempel ved Jupiter og ser mot sola, vil den ifølge Baziljevich, se nøyaktig så stor ut som den gjør hvis du virkelig befant deg ved Jupiter.
– Går du fra sola ved Fysikkbygningen og oppover mot Neptun i andre enden av Blindern, blir det som å reise gjennom solsystemet. Og fra Neptun vil du se sola kun som en bitteliten lysende prikk, sier han.
På et punkt kan forholdstallene imidlertid ikke bli korrekte. Planetene beveger seg i baner rundt sola. På Blindern vil de bli de stående på samme sted.
Ettersom dette blir en installasjon som skal stå ute på Blindern hele året, har Baziljevich lagt ned mye arbeid i å gjøre modellen så solid som mulig. Søylene planetene står på, er kraftigere enn de han har brukt tidligere, og planetene har fått beskyttende glassmontre.
Baziljevich forteller at mange av delene til modellen lages av avdelingsingeniør Arvid Andreassen ved UiOs instrumentverksted I-LAB. Utprøvingen og arbeidet med optiske fibre, lyskilder og planetholdere, gjør han selv.
En kombinasjon av kunst og formidling
– Du er professor i fysikk, men samtidig veldig opptatt av verdensrommet. Hvorfor studerte du fysikk og ikke astrofysikk? lurer vi.
– Det er et godt spørsmål, bemerker Baziljevich.
– Jeg fikk en bok av faren min da jeg var ni år gammel som handlet om stjerner og planeter. Det ble starten på en hobby som varte helt til jeg i 13-årsalderen begynte å interesse meg for kjemi, røper han og forteller om laboratorium i kjelleren og hydrogenballonger som ble sprengt i lufta.
På vidergående var det imidlertid fysikk han likte best.
– Jeg er nok interessert i realfag generelt, og dessuten liker jeg å formidle om ting jeg ikke er ekspert på. Da er det lettere å se på ting med et friskt blikk, sier han.
Baziljevich forteller at hver av søylene til solsystemet på Blindern vil få en QR-kode som folk kan scanne om de vil lære mer om de forskjellige planetene.
– Men planetsletta kan vel også betraktes som et kunstprosjekt, undrer vi til slutt.
Baziljevich nikker bekreftende.
– Jeg ser på planetsletta som en kombinasjon av kunst og realfagsformidling, sier han.
Les mer i Uniforum:
Formidlingsprisvinner Michael Baziljevich: – God formidling krever kreativitet og undring
Krympet solsystemet 10 milliarder ganger
Logg inn for å kommentere