Månefarer landet på Blindern

Astronaut Buzz Aldrin, menneske nummer to på månen, ble nummer én på Astrofestivalen sist søndag.

PÅ MÅNEN: Buzz Aldrin ble det andre mennesket på månen den 20. juli 1969 (Foto:NASA)

Månefareren Buzz Aldrin, som landet på månen 20. juli 1969, var æresgjesten på årets Astrofestival på Blindern. Stemningen var euforisk. Folk svevde i ren begeistring. Det er ikke hverdagskost at Blindern får besøk av en som har promenert på et annet himmellegeme.

-Det nærmeste jeg kommer månen, er møtet med deg, strålte primus motor for Astrofestivalen Michael Baziljevich da Buzz Aldrin entret det overfylte auditoriet i Georg Sverdrups hus, tettpakket av ungdomsskoleelever, professorer, ikonforgudere og journalister. Lektor Nils Voje Johansen ved Matematisk institutt strålte. Som ung fikk han autografen til Buzz Aldrin med hilsenen " We came in peace for all mankind. The moon was a magnificient desolation".

Grand old man, romnestor Erik Tandberg, selveste kommentatoren til den spektakulære måneferden, ladet opp. Begivenheten var i sin tid, selv sett med norske skiøyne, enda større enn da Oddvar Brå brakk staven tretten år senere.

-Jeg føler meg som et band som varmer opp på forhånd, lo Erik Tandberg og la ut om forhistorien til Apollo 11-ekspedisjonen til månen.

Amerikansk grøsser

"Sovjet satte en støkk i amerikanerne da Sputnik 1 ble sendt opp i 1957." Det var det første kunstige legeme rundt jorda. Bare noen måneder senere ble hunden Laika sendt til værs, som en gedigen salutt for revolusjonens førtiårsdag. Så sendte Sovjet ubemannete ferder til månen. Selv om de bommet første gang, tok det ikke lang tid før russerne fikk bilde av månens bakside.

Russerne badet i suksess. Onkel Sam rev seg i luggen. Det ble ikke bedre da russerne skjøt opp Gagarin i april 1961. "Da rant begeret nesten over for amerikanerne". Bare kort tid etter holdt president Kennedy den berømmelige talen om at amerikanerne skulle landsette et menneske på månen før tiåret var omme.

Menneskets overmot

- Den gang visste man ikke om mennesket tålte vektløshet og stråling over så lang tid. Man visste ikke mye om månens overflate eller hvordan man kom seg dit. Noen advarte om at det var så mye støv på månen at støvet ville legge seg rundt romfartøyet og ødelegge det, fortalte Erik Tandberg.

370 000 mennesker ble involvert i romprogrammet. Åtte år senere kunne Buzz Aldrin, som en god nummer to, etter sin turkamerat Neil Armstrong, stige ned på månen.

Hamburgerstore buttons

Først 38 år senere entret Buzz Aldrin Blindern. Den levende legenden ble møtt med brakapplaus. Ikledd en glorete jakke med hamburgerstore buttons fra Nasa og Apollo 11 og et fargesprakende og mønsterspraglet slips, lå han tilbakelent i stolen, som om han ventet på en ny oppskytning.

I 1969 satt han i en råtrang, klaustrofobisk kapsel. Nå hadde 77-åringen, sammen med sin permanentpyntete kone, fløyet på første klasse fra statene til den nette pris av 120 000 kroner. Pluss honorar.

- Avtalen var generøs. Jeg har forståelse for at de ville sitte standsmessig. Synd om han skulle ende opp med blodpropp i beinet, sier Michael Baziljevich. Likevel klarte han å holde inngangspengene så lave som 200 kroner billetten.

Dramatisk sinnsro

Buzz Aldrin ble pepret med spørsmål fra unge nittitallspoder. Månefareren fortalte om månestøv på buksen og om spenningen da de ikke kunne lande der det var planlagt, mens alarmknappen pep at de hadde lite drivstoff igjen.

- Sannsynligheten for å lande var 60 prosent. Sannsynligheten for å overleve var 95 prosent. Jeg tenkte vi ville klare det, fortalte han like sinnsrolig som om han skulle ha reist med trikken til byen.

På vei hjem fra månen raste Buzz Aldrin inn i jordatmosfæren med tidenes fartsrekord, 40 000 kilometer i timen.

Utrolig

- Romfart er ingen spesielt trygg aktivitet. Det ser vi med dagens romferger. Av og til glipper det. Tenk at noen er villige til å sette seg inn i en over hundre meter lang rakett full av drivstoff, det er ganske utrolig, smiler Michael Baziljevich, som i år arrangerte Astrofestivalen for niende gang. Som vanlig kom det et sted mellom fem og ti tusen besøkende.

Emneord: Astrofestival, Forskning, Internasjonalisering Av Yngve Vogt
Publisert 19. nov. 2007 16:33 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere