UiO-styret luftet bekymringer om Oslo Science City

Universitetsstyret bør ta en mer aktiv rolle i Oslo Science City, oppfordret tidligere UiO-styremedlem Olav Gjelsvik i Uniforum sist torsdag.

Da innovasjonsdistriktet var informasjonssak i styret fredag, ble det tydelig at flere i styret ønsket det samme.

Både interne og eksterne medlemmer ga dessuten uttrykk for å ikke vite altfor mye om Oslo Science City fra før av.

• Tidligere UiO-styremedlem: – Universitetsstyret bør ta en mer aktiv rolle i Oslo Science City

Overlappende med UiO-satsinger

Medfølgende styresaken var hele 46 sider med dokumentasjon. Her fikk styret blant annet en oversikt over tidligere styreinvolvering, UiOs samarbeidsavtale med Oslo kommune fra 2017, innkallingen til stiftelsesmøtet i 2019 og vedtekter for medlemsforeningen.

I styrenotatet presiseres det at «UiOs involvering i Oslo Science City bygger på UiOs faglige interesser og gjeldene planverk. Ingen beslutninger i Oslo Science City er bindende for UiO eller de andre medlemmene.» Videre forklares det at «De fire faglige gravitasjonsfelt som er utviklet er overlappende med satsinger som allerede er vedtatt på UiO; Livsvitenskap, Energi og miljø, Demokrati og dScience.»

Oslo Science City legger til rette for «nye møteplasser, styrket samarbeid og økt finansiering gjennom Forskningsråd, Innovasjon Norge, Horisont Europa med flere. Dette er ment å styrke vår faglige aktivitet».

I presentasjonen rektor la fram i møtet viste han til at Oslo Science City er del av en internasjonal trend:

– Vi har vært i Boston og sett på Kendall Square, hvordan næringslivet der etablerer seg tett på universitetssystemene for å få til innovasjon. Vi har vært i White City i London og sett på hvordan de jobber, Cambridge, hvordan de jobber. Det vi ser er at det er en internasjonal utvikling hvor man prøver å lage slike medlemsforeninger og arenaer hvor du får til utveksling på tvers av sektorer, sa han, og fortalte at Oslo Science City nylig har inngått samarbeid med både Copenhagen Science City og Stockholm Science City.

Les styresakspapirene  Se utdrag fra rektors presentasjon lenger ned i saken

– Jeg vet ingenting om det

Blant dem som takket pent for rektors gjennomgang, var professor Finn-Eirik Johansen:

– Kollegaer og andre sier til meg at du sitter jo i universitetsstyret, så du vet jo alt om dette. Da svarer jeg at nei, jeg vet ingenting om det. Men nå vet jeg litt mer, åpnet han.

Professoren gjorde det klart at han «heier på Oslo Science City» og støttet «alt» som var blitt presentert. Likevel hadde han flere innvendinger.

I saksframlegget hadde UiO pekt på at UiO er medlem en rekke steder. Johansen syntes ikke sammenligningen var så god:

– Dette handler om campusutvikling og berører UiO på en helt annet måte enn
at vi er medlem av UHR. Derfor bør universitetsstyret være mer involvert, argumenterte han.

Dersom det er i egenskap av å være rektor på UiO at Stølen er styreleder i Oslo Science City, taler dette for at universitetsstyret som kollegium har en rolle i det han tar med seg til Oslo Science City-styret, påpekte Johansen videre.

– Det handler om UiO som et bredduniversitet som skal ivareta noe mer enn de fire gravitasjonsfeltene som blir trukket frem. Og det handler om i hvilken grad vi er et universitet hvor alt skal være ovenfra og ned, top down som de sier på engelsk, eller bottom up. For disse satsningene er veldig toppstyrte, beskrev professoren.

• Morten Dæhlen: – Sikkert noen som spør seg om ikke dScience har fått litt vel stor oppmerksomhet

– så kommer noe liksom bakveien inn

Johansen var også usikker på hvordan eiendomsutviklingen pågår i innovasjonsdistriktet. Han viste til at det gjøres et poeng utav at medlemmene i Oslo Science City alle bestemmer over sine egne eiendommer.

Men kanskje de også påvirker hverandre?

– Det kan jo komme til en situasjon hvor Oslo Science City tenker at det hadde vært veldig fint om UiO prioriterte det framfor det. Så kommer noe liksom bakveien inn, og så er prioriteringen allerede gjort før saken kommer til universitetsstyret, spekulerte han.

Den videre utviklingen av Oslo Science City vil påvirke UiO strategisk mye mer enn andre foreninger vi er medlemmer av, understreket Johansen.

– Derfor er det viktig at universitetsstyret, for det er vårt ansvar som kollegium, ikke bare får informasjon om hva som skjedde i 2017, men også om hva som skal skje i 2024, oppfordret han.

Senere i diskusjonen påpekte rektor at han faktisk også hadde sagt litt om framtiden:

– Vi tar gjerne dette inn flere ganger, men da må vi også være realistiske på hva vi faktisk gjør. For jeg har nå faktisk presentert det vi skal gjøre framover i 2024. Det handler veldig mye om de arenaene, om testarena for Transportøkonomisk institutt for eksempel, nye finansieringsmodeller, hvordan vi utvikler innovasjonssystemer, skaper nye oppstarter også videre. Så egentlig ligger mye av den jobben vi skal gjøre framover i presentasjonen. Men vi tar det gjerne inn en gang til, sa Stølen.

• Hvem bestemmer i Oslo Science City?: – Det er jo ikke noe å lure på da

Kalte UiOs presentasjon «defensiv» 

Førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum hadde plass til en positiv kommentar før hun kom inn på sine bekymringer.

– Jeg er veldig glad for at vi fikk den saken nå. Det var veldig god informasjon og jeg lærte mye av det. Det er masse spennende arbeid som foregår, så det er gøy å følge med på, roste hun.

Hovedbudskapet var likevel et annet, og hun gjorde det klart at hun støttet Johansens innvendinger.

– Jeg har den samme bekymringen at vi ikke er nok involvert i beslutninger som tas, sa førsteamanuensen og ga saksframlegget merkelappen «defensivt»:

– Dere forsvarer dere gjennomgående mot en kritikk. For dette er jo forankret i UiOs strategi, i utviklingsavtaler og i styresaker vi har hatt. Det er helt riktig. Men disse sakene er jo veldig overordnede og generelle, og det ligger et enormt handlingsrom der. Det er mye vi kunne diskutert her i styret som har å gjøre med retning og innhold, hvilke konsekvenser dette har for forskningen og så videre, sa Falkum og poengterte:

– Vi som styre blir stort sett informert i etterkant av ting som har skjedd. Det er min opplevelse.

I likhet med Johansen beskrev hun rektors dobbeltrolle som problematisk:

– Jeg så en sak i Uniforum, hvor det står at Stølen er på rådhuset for å selge inn høyhus i Oslo Science City. Jeg antar at du gjorde det som styreleder i Oslo science city og ikke som rektor ved UiO. Men det er en del gråsoner her som er litt vanskelig å få fatt i, som vi kanskje kunne informeres tydeligere om her i styret.

– Generelt savner jeg mer informasjon og mer innflytelse på arbeidet som foregår fra universitetets side. Og så synes jeg dere må finne dere et norsk navn, avsluttet Falkum.

• Oslo Science City: – Det er noe som skurrer her, for å være ærlig

– Sammenhengen skal ikke være slik

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen avviste at avgjørelser om UiOs eiendomsutvikling tas andre steder enn i UiOs styre.

– Jeg kan kommentere det Finn-Eirik sier om at våre strategier blir preget av prioriteringene i Oslo Science City. Vi legger vekt på at sammenhengen ikke skal være slik, sa Benjaminsen og viste til UiOs vedtatte masterplan for eiendom. Videre forklarte han at det er veldig nyttig for UiO å være del av et forum der de kan utveksle informasjon og se hvordan andre aktører i området prioriterer.

Eksterne Kristin Clemet hadde et spørsmål om eiendom fra en annen innfallsvinkel.

– Det er mulig spørsmålet er dumt eller irrelevant, men jeg må bare stille det likevel, sa hun og fortsatte:

– Blant de 16 medlemmene er det to næringslivsaktører, og det er Ferd og Bertel O. Steen. Det gir meg et inntrykk av at det er eiendomsinteresser, ikke sant. Ferd har NRK-tomten og Bertil O. Steen er rundt Ullevål stadion. Hvorfor er det ikke med noen næringslivsaktører som driver verdiskaping og virksomhet som er mer forskningsbasert? Jeg sier ikke at disse aktørene ikke gjør noe av det, men likevel lurer jeg på hva årsaken er.

Rektor syntes slett ikke spørsmålet var dumt:

– Jeg føler meg litt pinlig berørt over at jeg ikke redegjorde for det, og at det ikke står i notatet, sa han.

– Det jobbes for å skaffe strategiske partnere på de forskjellige fagområdene. Vi har satt ned arbeidsgrupper innenfor de fire gravitasjonsfeltene, og så skal vi koble på strategiske næringslivspartnere. Det er allerede noen inne, men jeg tør ikke nevne navn her i dag, fortalte rektoren.

– Noen som husker Silicon Valley på Fornebu?

Eksterne Eirik Frantzen hadde også noen spørsmål:

– For et antall år siden mener jeg at Fred. Olsen var veldig i front med å snakke om Silicon Valley på Fornebu. Er det noen som husker hva som skjedde med det? Trakk man noe læring ut av det? spurte Frantzen og svarte selv:

– Det var antakelig veldig på næringslivets premisser, det var sikkert én feil.

Frantzen lurte også på om rektor kunne si noe om tidsperspektivene i satsingen. Her hadde ikke Stølen noe nøyaktig svar:

– Vi må ikke overdrive hva man klarer å få til på kort tidspunkt, med toppledere som sitter og gjør dette ved siden av svære institusjoner de leder. Så dette er en samarbeidsarena, hvor vi snakker sammen, utvikler oss videre sammen. Det går dermed rimelig fort, men ikke all verdens fort, svarte rektor og la til at andre i medlemsforeningen hittil kan ha klart å utnytte samarbeidet bedre enn UiO.

– Men jeg tror at potensialet her videre framover er betydelig, understreket han.

• Les også: Slik skal humsam unngå å bli «hjelpevitenskap» i Oslo Science City

– Kjenner meg ikke helt igjen

Representant for de midlertidige vitenskapelige ansatte, UV-stipendiat Anniken Hotvedt Sundby slo kort og greit fast at hun ikke kjente seg igjen i universitetet rektor presenterte:

– Tyngdepunktet er ganske realfagsorientert, med teknologi og medisin. Det er noe med å få med bredden av hva UiO er. Jeg kjente meg ikke helt igjen i hva dette skal bli, sa stipendiaten.

Rektor var ikke helt enig i den tolkningen:

– Demokrati og inkludering er jo et tema her, så det er ekstremt viktig. Og samfunnsinnovasjon er noe vi jobber videre med, sa han og beskrev Ferd som en av de sterkeste i Norge på sosialt entreprenørskap.

Men alle skal ikke med, medga rektor:

– Oslo Science City skal aldri være noe som dekker alt, men det må dekke noe av det. Alle våre tre strategiske satsninger er jo tverrfaglige, og vi er opptatt av at de er koblet på hele UiO. Det må også komme inn her.

Viserektor Mette Halskov Hansen fulgte opp:

– I starten var det litt som du sier. Men innenfor klima, miljø og energi jobbes det veldig mye med å involvere humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskere. Det er det egentlig ganske stor interesse for. Så dette er i gang med å endre seg, heldigvis, sa viserektoren.

Den mest positive som tok ordet, var studentrepresentant Robert Granlund.

– Det er veldig bra at man nå begynner å involvere studenter mer. Det er absolutt noe som har manglet i denne satsningen fram til nå. Jeg tror ikke det er mange studenter som føler seg inkludert eller har en tilhørighet til dette, så det er veldig bra at man nå starter med det, spesielt nå som BI også blir involvert, skrøt han.

Stølen ga Granlund rett i at dette kan bli bra for studenter:

– Dette gir mulighet for arbeidslivsrelevans og praksisplasser, slo rektoren fast.

• Rektor til UiO-styret i fjor: – Vi har fulgt spillereglene

Får norsk navn

Mot slutten av styrediskusjonen kunne rektoren avsløre at et norsk navn på foreningen er på vei. Samtidig gjorde han det klart at det engelske navnet også vil leve videre.

– Når det gjelder navn, så kan jeg si at det har vært i planene våre hele tiden å få en kommunikasjonsstrategi som skal se på et norsk navn. Men det er ikke noe vi har prioritert, rett og slett. Men nå nærmer vi oss, og det kommer til å komme et norsk navn i tillegg til Oslo Science City, lovte Stølen.

Da han rundet av styresaken gjorde han det også klart at han godt kunne snakke mer med styret om Oslo Science City:

– Jeg inviterer gjerne til debatt om dette titt og ofte jeg, sa rektoren og begrunnet hvorfor han mener Oslo Science City er viktig:

– Vi skal drive med grunnleggende forskning, men må bli bedre på å ta den i bruk. Det må vi gjøre basert på vår egenart. Og jeg tror potensialet er stort. Så jeg er gjerne med på å prøve å legge til rette for diskusjoner som tilfredsstiller de behovene jeg hører her. Men mye av det vi skal gjøre i 2024 har dere nå sett. Det er det viktig å understreke veldig sterkt.

• Les også: Språkrådet ber Oslo Science City om å skaffa seg eit norsk namn