Forelesningsrekka i tverrfaglig økologi skal nå bredt ut: Ble inspirert av tysk T-banereklame

Begrepene for det grønne skiftet skal åpnes opp og spres ut i samfunnet når emnet Tverrfaglig økologi i Antropocen til våren settes i gang med en stjernespekket liste forelesere. 

BREDT: Prosjektleder Marius Timmann Mjaaland i den radikalt tverrfaglige forskergruppa ECODISTURB håper de kan nå et bredere publikum med sin kommende forelesningsrekke. 

Foto: Marte Garmann/UiO

Emnet kommer fra den radikalt tverrfaglige forskergruppa ECODISTURB, som er underlagt UiO: Norden, med deltagere fra MatNat, SV, HF og TF. 

– Utgangspunktet er at vi ser at antropocen-begrepet får store konsekvenser for hvordan vi diskuterer økologiske spørsmål, men også betydning for selvforståelsen innenfor de ulike fagene. Det er en situasjon som krever en ny type samarbeid på tvers, sier prosjektleder Marius Timmann Mjaaland, professor ved TF. 

Antropocen beskriver en tidsalder hvor mennesket er største driver av geologiske endringer på jorden. I forståelsen av vår tid, og tiden fremover, blir de ulike vitenskapene mer avhengige av hverandre, mener Mjaaland. 

– Med de utfordringene som er blitt tydeligere og tydeligere, senest i Glasgow, og med FNs klimapanel, har vi funnet at det er på tide å få til et tverrfaglig emne og en offentlig forelesningsrekke. 

– Forelesning som public event

Forelesningene går annenhver uke fra fra 20. januar til 19. mai, og alle studenter og ansatte, fra alle fagretninger, ønskes velkommen. 

– Vi inviterer også inn de av byens befolkning som har interesse av det. I stedet for å flytte ned på Litteraturhuset, tenker vi at publikum kan komme til Blindern, sier Mjaaland. 

Auditoriet har plass til over 400 tilhørere, dersom pandemien tillater det. Sesjonene skal strømmes og legges ut offentlig, og forelesningslista rommer navn som kan tiltrekke seg oppmerksomhet: først ut er Dag O. Hessen, etterfulgt av blant annet Ole Jacob Madsen og Simone Kotva, mens Thomas Hylland Eriksen avslutter serien. 

– Så vi har vi bestemt oss for å invitere inn respondenter, alt fra forfattere og politikere til journalister og folk fra naturvernorganisasjoner. 

Formatet blir altså 45 minutters forelesning, fulgt av diskusjon med salen. 

– Det blir forelesning som public event, sier Mjaaland, som skal lede debattene i etterkant. 

Forelesningene skal tekstføres i kortform for så å publiseres i Morgenbladet, som det er inngått samarbeid med.

– Det virker som om dere har lagt en del vekt på effektiv formidling her?

– Vi er jo spent på hvordan dette faktisk slår ut. Det hjelper ikke å la være å satse. Vi håper at vi, med litt hjelp fra media, skal få dette ut til et bredere publikum. 

Mjaaland har latt seg inspirere av hvordan tyske universiteter satser på å nå ut med sine forelesningsrekker. 

– Humboldt-universitetet i Berlin plukker hvert semester ut en forelesningsrekke - nå i høstsemesteret hadde de en forelesningsrekke på antropocen, og hadde kjørt opp reklamekampanjer på T-banen. Det er en offensiv satsning. Det har vi ikke fått med universitetet sentralt på, men vi har gjort et forsøk, og de skal gjøre det de kan med begrensede midler. 

Halvannet års åpning av problemstilling

Mjaaland forteller at også politikere og organisasjoner har uttrykt interesse for å trekke frem «antropocen». 

– Det er fremdeles et ganske ukjent begrep. Vi må bruke litt tid på å åpne opp det begrepet, se betydningen av det i perspektiv av det menneskelige, naturen og det politiske. 

– Skal dere finne eller gi svar?

– Vi har holdt på med dette prosjektet i halvannet år, men har ikke kommet så mye lenger enn å åpne en del av problemstillingene. Vi ser fort at det er ulik forståelse av begreper og situasjonsbeskrivelse innenfor ulike fagfelter, og vi bruker ganske mye tid på konstruktivt å utvide perspektivene. 

Det ligger i tverrfagligheten å være åpen for nye forståelser, fremholder Mjaaland, og allerede er forskergruppas arbeid spredt seg ut i samfunnet. 

– Sist sommer hadde vi en debatt som begynte i en av våre workshops, om klimaangst og økosorg, som Madsen satte i gang, hvor Vetlesen (Arne Johan, journ. anm.) var gnistrende uenig. Madsen var skeptisk til selve begrepet, og skrev noen uker senere om dette i Morgenbladet. Han fikk sporenstreks svar fra Vetlesen i samme avis, og debatten rullet utover høsten. Det er en frukt av diskusjoner i prosjektet. 

«Stepping stone»

Forelesningsrekka henger sammen med emnet, som er åpnet for inntil 100 studenter. 

– Vi håper å få en genuint tverrfaglig studentgruppe, så vi får en del interessante diskusjoner innenfor emnet. 

– Hvilken effekt håper dere på å oppnå hos studentene?

– Utfordringen er nettopp å tilegne seg fagterminologi fra ulike felter, men vi håper på en dypere forståelse for utfordringene som samfunnet står overfor i vår tid og hvordan de får innflytelse i mange ulike fag. Vi vil også se hvordan man er nødt til å jobbe tverrfaglig for å forstå hvordan dette kan møtes og løses. 

– Ser dere dette emnet som en «stepping stone»?

– Jeg gjør det, men det spørs hva vi får støtte til. Hele forskningsgruppen er veldig motivert for å drive dette videre med nye prosjekter, samarbeid på UiO og forhåpentligvis med støtte fra Forskningsrådet. Vi tenker nok også på dette som ett ledd. 

Tidligere i desember var forsker Henrik Sinding-Larsen i Uniforum med ønske om et radikalt tverrfaglig program som skulle ta for seg bærekraftsbegreper. Et slikt program kunne også vekket Mjaalands begeistring. 

– For vår del tenker vi dette som en overgang fra UiO: Norden til UiO: Demokrati, hvor bærekraft skal være en av søylene. Det er vanskelig å få til tverrfaglig undervisning på UiO, spesielt genuint tverrfaglig, og dette er egentlig det første reelle alternativet innenfor hele UiO: Norden-satsningen, mens det går mot slutten, sier Mjaaland. 

Han sier de nå skal «vise hvordan det er mulig» med tverrfaglig samarbeid, samle erfaringer og tilrettelegge for senere samarbeider.  

– Jeg tenker at det bør ligge noen økonomiske incentiver for fakulteter og institutter for å få det til, sier Mjaaland. 

KJÆRKOMMENT: Studentrepresentant Julianne Grovehagen mener innføringen av slike emner er viktig strukturelt utfordrende, men et viktig steg for UiO. 

– Viktig steg for grønn vridning

– Dette er en fantastisk mulighet for studenter som ønsker en skikkelig innføring i tverrfaglig økologi, og ønsker å fordype seg i den antropocene tidsalders utfordringer, sier Julianne Sørflaten Grovehagen, som er universitetsstyrerepresentant og miljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiO. 

Hun mener innføringen av slike tverrfaglige emner er et viktig steg i UiOs vridning i en grønnere retning, som bidrar med løsninger til det grønne skiftet.

– Det har den siste tiden kommet svært tydelig frem at UiO har strukturelle utfordringer når det gjelder å få på plass tverrfaglige studietilbud. Derfor er dette emnet ekstra kjærkomment.

Grovehagen tror emnet vil bli godt mottatt av studentene, men: 

– Det kan nok gå dem hus forbi at det starter opp til våren.

Hun mener det finnes andre gode tverrfaglige emner ved UiO som har fått lave søketall, ikke grunnet dårlig tilbud, men fordi studenter ikke har vært kjent med emnene. 

– Her har UiO en jobb å gjøre! Det skal være enkelt å finne «grønne» emner på UiOs nettside, mener studentrepresentanten.  

– Skal bygge enda mer fremover

– Det er veldig bra at det kommer stadig flere forskningsbaserte undervisningtilbud til våre studenter som handler om klima, miljø og bærekraft, sier Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO. 

Hun skal selv holde foredraget «Visjoner om verdens øko-fremtid» i forbindelse med emnet. 

Hansen trekker blant annet frem at SUM tilbyr flere fempoengsemner på masternivå til studenter fra mange fagfelter, at det finnes et 20-poengs Honours-tillegg fra Oslo School of Environmental Humanities på HF, og at HF jobber med en åpen 40-gruppe om bærekraft. 

– Disse er bare noen få eksempler på det som allerede foregår. Vi skal bygge enda mer fremover, og så skal vi også jobbe med å få bedre informasjon ut til studenter og undervisere om disse mulighetene, og vi skal forsøke å gjøre det enklere å samarbeide på tvers om slike tilbud, sier Hansen. 

ENKLERE: Viserektor Mette Halskov Hansen sier UiO skal jobbe med å få ut bedre informasjon. 

 

Emneord: Klima, Teologi, Filosofi, Antropologi, Biologi Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 21. des. 2021 09:30 - Sist endra 21. des. 2021 10:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere