Risikerer at oppdragsforskning kryssubsidieres i UH-sektoren

Universitetene sikrer ikke godt nok at kostnadene belastes oppdragsprosjekter. Dette kan skade konkurransen i markedet, ifølge Riksrevisjonen. UH-sektoren er også dårlige på å sikre at forskningen følger forskningsetikkloven.

KAN SKADE KONKURRANSEN: Riksrevisjonen, her ved riksrevisor Per Kristian Foss, sier kryssubsidiering kan skade konkurransen i markedet ved at virksomheter i UH-sektoren tilbyr forskning til en lavere pris enn sine konkurrenter.

Foto: Ilja C. Hendel/Riksrevisjonen

I dag offentliggjør Riksrevisjonen sin årlige rapport om revisjon av statsforvaltningen.

Kryssubsidiering er at inntekter fra én aktivitet benyttes til å finansiere en annen aktivitet,. Det kan føre til at virksomhetene har færre midler å benytte til å løse andre oppgaver, skriver Universitetsavisa.

I revisjonen inngår blant annet enkeltundersøkelser av forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren, og av hvordan kostnader behandles for å hindre kryssubsidiering av bidrags- og oppdragsprosjekter ved statlige universiteter og høyskoler.

Riksrevisjonen har funnet fem kritikkverdige områder - to av dem angår universitets- og høyskolesektoren.

Det ene området Riksrevisjonen gir kritikk for, er at statlige universiteter og høyskoler i liten grad sikrer at reelle kostnader blir belastet bidrags- og oppdragsprosjektene (BOA).

Les rapporten her

Vesentlige mangler ved budsjetteringen

Her har Riksrevisjonen sjekket om universiteter og høyskoler har full kontroll på at det ikke foregår noen kryssubsidiering mellom mottatt bevilgning og BOA-prosjekter.

Kryssubsidiering kan også skade konkurransen i markedet ved at virksomheter i universitets- og høyskolesektoren tilbyr forskning til en lavere pris enn sine konkurrenter. For å unngå kryssubsidiering er det viktig å finne og dokumentere alle kostnader i prosjektene.

Riksrevisjonen slår fast at det er vesentlige mangler ved virksomhetenes budsjettering og dokumentasjonen som ligger til grunn for prosjektregnskapene. Virksomhetene har heller ikke i tilstrekkelig grad sikret at bidragsprosjekter styrker fagutviklingen i virksomhetene.

Mangler i regnskapet hos 90 %

Riksrevisjonen har kontrollert utvalgte BOA-prosjekter i ti virksomheter. I ni av virksomhetene fant de vesentlig mangler i regnskapet med dokumentasjon av bokførte kostnader - dette gjaldt NTNU, UiO, UiB, UiT, NMBU, Oslomet, UiS, HVL, og HINN. Bare USN hadde ført tilstrekkelig regnskap.De fant også mangler i budsjettet hos sju av virksomhetene.

Når det mangler dokumentasjon av tidsbruk i prosjektene, kan ikke virksomhetene identifisere og dokumentere at alle kostnadene er korrekt belastet. Når det ikke er budsjettert med en rimelig fortjeneste i oppdragsprosjekter, kan det skade konkurransen i markedet, fastslår Riksrevisjonen.

Bidragsfinansiert aktivitet ved universiteter og høyskoler er ofte delvis finansiert av bevilgninger, i tillegg til at virksomhetene mottar tilskudd fra eksterne finansieringskilder. Oppdragsfinansiert aktivitet ved universiteter og høyskoler er finansiert av midler fra eksterne oppdragsgivere til et bestemt prosjekt.

I rundt halvparten av bidragsprosjektene manglet det en vurdering av faglig interesse - reglene er nemlig slik at hvis institusjonen skal delfinansiere bidragsfinansiert aktivitet, skal institusjonen vurdere om prosjektet har faglig interesse.

Riksrevisjonen anbefaler KD å følge med på at universiteter og høyskoler sørger for å budsjettere oppdragsprosjekter med en rimelig fortjeneste, at de sikrer at reelle kostnader basert på faktisk tidsbruk legges til grunn i prosjektregnskapene og sikrer at bidragsprosjekter styrker fagutviklingen i virksomhetene og er forankret i strategien.

Gjør ikke nok for å sikre forskningsetikken

Det andre området Riksrevisjonen gir kritikk for, er at de statlige forskningsinstitusjonene i universitets- og høyskolesektoren ikke gjør nok for å sikre at forskningen følger forskningsetikkloven og anerkjente forskningsetiske normer og regler.

Les rapporten her

De statlige forskningsinstitusjonene har ikke etablert systemer som sørger for at alle ansatte som jobber med forskning får tilstrekkelig opplæring. 14 av 21 forskningsinstitusjoner har mangelfulle retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd. Arbeidet med å avdekke ulike brudd er uklart og varierende, ifølge rapporten.

Det er også ulikt hvordan virksomhetene etterlever kravet om å rapportere saker om mulige brudd på forskningsetiske normer til Granskingsutvalget, selv om dette er et krav i Forskningsetikkloven.

Riksrevisjonen anbefaler Kunnskapsdepartementet å påse at institusjonene sikrer at alle ansatte får opplæring og at de etablerer systemer som sikrer at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget og behandlet

Emneord: forskningsetikk, Forskning Av Mari Rian Hanger/Universitetsavisa
Publisert 9. nov. 2021 14:47 - Sist endra 9. nov. 2021 14:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere