Akademikernes høyeste lønnsopprykk gikk til menn på dette instituttet

Akademikerne har medlemmer på alle UiOs fakulteter. De tre høyeste opprykkene i de lokale lønnsforhandlingene gikk likevel til samme institutt. Hvorfor det?

SIKRER SAMFUNNSOPPDRAGET: – De største tilleggene fordeler seg på de mest konkurranseutsatte fakultetene, MN og JUS. For å sikre at UiO oppfyller sitt samfunnsoppdrag innen disse fagfeltene, er det viktig å sikre at gapet ikke er for stort mellom det UiO og andre virksomheter kan tilby i lønn, forklarer hovedtillitsvalgt Sarah Younes i Akademikerne.

Foto: Helene Lindqvist

Alle de om lag 2300 medlemmene i Akademikernes underforeninger på UiO fikk lønnsøkning gjennom høstens lokale lønnsforhandlinger.    

Det store flertallet, rundt tre av fire, måtte imidlertid nøye seg med et såkalt «generelt tillegg» som kan minne om det sentrale tillegget alle andre fikk i vår.       

I underkant av 600 hundre ansatte fikk også individuelle tillegg på toppen av det generelle. Uniforum har gått gjennom den offentlige protokollen. Blant funnene er at de tre høyeste opprykkene alle gikk til menn på samme institutt.

Vil tette lønnsgapet mot andre virksomheter 

På Institutt for informatikk fikk to professorer og en førsteamanuensis henholdsvis 163 106 kroner, 140 642 kroner og 128 371 kroner. Til sammen fikk ansatte ved instituttet dessuten 11 av de 15 høyeste opprykkene på MN-fakultetet og seks av de 24 høyeste opprykkene på UiO totalt.

Akademikerne har medlemmer ved alle UiOs fakulteter, begge museene og i en rekke avdelinger i LOS. At de høyeste opprykkene likevel konsentrerer seg rundt samme institutt, er ikke nødvendigvis verken tilfeldig eller utelukkende en refleksjon av medlemsmassen.

Snarere er det et utslag av strategisk tankegang, slik hovedtillitsvalgt for Akademikerne Sarah Younes beskriver det.

– De største tilleggene fordeler seg på de mest konkurranseutsatte fakultetene, MN og JUS. For å sikre at UiO oppfyller sitt samfunnsoppdrag innen disse fagfeltene, er det viktig å sikre at gapet ikke er for stort mellom det UiO og andre virksomheter kan tilby i lønn, forklarer hun.

Det høyeste opprykket på HF gikk i denne runden til en professor i medievitenskap. Hun fikk 46 958 kroner – altså i underkant av en tredjedel av forhandlingens høyeste opprykk.

Se flere resultater nederst i saken

Ofte gode grunner til de største tilleggene

Akademikerne forhandler alene med UiO i de lokale lønnsforhandlingene. Men det er fremdeles en forhandling og resultatet kunne ha sett annerledes ut om Akademikerne hadde delt ut pengene selv, antyder Younes. 

I år fikk 14 personer – to kvinner og 12 menn – over 100 000 kroner i individuelle tillegg. Til sammenligning var det bare to ansatte som fikk over 100 000 gjennom Akademikerne-forhandlingene i 2018.

– Vi ønsker helst at de aller største tilleggene tas i 2.5.3, forhandlinger på særlig grunnlag. Samtidig har vi respekt for at arbeidsgiver ønsker at en betydelig del av lønnsutviklingen tas i lokale forhandlinger, sier Younes.

– Så Akademikerne vil helst ikke ha opprykk som går over 100 000 kroner i 2.5.1-forhandlingene?

– Det er vanskelig å kommentere de største opprykkene uten å snakke om enkeltpersoner. Men generelt kan jeg si at der det er snakk om veldig store tillegg, er det ofte gode grunner. Så er det noen ganger tilfeldig om disse opprykkene gis i 2.5.1 eller 2.5.3.

– Fornøyde medlemmer

I det store og hele er Younes fornøyd med høstens resultat og beskriver forhandlingene som positive og konstruktive. Det er også hennes inntrykk at medlemmene er tilfreds med resultatet.

– Har dere fått mange henvendelser fra medlemmer etter forhandlingene, for eksempel fra noen som er skuffet?

– Nei, egentlig ikke. Noen spørsmål fra enkeltmedlemmer har vi fått, men de kan jeg ikke gå inn på. Hovedinntrykket er at medlemmene er fornøyde.   

Akademikerne-modellen der hele potten fordeles lokalt er hun godt fornøyd med.

– Det er bra å slippe å forholde oss til sentrale føringer som ikke passer til lokale forhold på UiO. Vår sektor har helt andre behov enn eksempelvis Mattilsynet, poengterer Younes.

Uniforum har vært i kontakt med instituttleder Stephan Oepen ved Institutt for informatikk. Han ønsker ikke å uttale seg om resultatet av Akademikernes lokale lønnsforhandlinger og henviser til UiO sentralt for kommentarer.

IKKE NOK TIL ALLE: – Potten som er avsatt til lokale lønnsforhandlinger er begrenset, og det vil alltid være mange gode krav som vi ikke finner rom for, konstaterer personaldirektør Irene Sandlie. (arkivfoto: Ola Sæther)

– Likeverdige muligheter

Etter de lokale lønnsforhandlingene på UiO i 2017 hevdet daværende NTL-leder Ellen Dalen at arbeidsgiversiden hadde brukt argumenter som «stabilt godt humør», «viser omsorg» og «entusiastisk» for å argumentere for lønnsopprykk.

Tidligere denne måneden omtalte NTL-leder Natalia Zubillaga lokale lønnsforhandlinger som «trynetillegg satt i system»

Personaldirektør Irene Sandlie unngår å svare direkte på Uniforums spørsmål om tildeling av trynetillegg forekommer på UiO. Men om det gjør det, er det i alle fall ikke i tråd med UiOs lønnspolitikk slik hun presenterer den.

– Kan du utelukke at noen av lønnsopprykkene som er gitt i lokale lønnsforhandlinger på UiO i realiteten er trynetillegg?

– Alle ansatte ved UiO skal ha likeverdig mulighet til å få vurdert om det foreligger grunnlag for lønnsopprykk. UiO har nedfelt kriterier for lønnsfastsettelse i UiOs omforente lønnspolitikk. Lønnspolitikken gir føringer og vurderingskriterier for individuell lønnsfastsetting. Lønnsnivå skal reflektere den enkelte arbeidstakers oppgaver, ansvar og kompetanse, samt synliggjøre og belønne prestasjoner og innsats som bidrar til måloppnåelse innen alle områder og på alle nivåer ved UiO. Partene ved UiO er forpliktet til å følge føringene i UiOs lønnspolitikk, skriver Sandlie som har valgt å svare Uniforum på e-post.

Personaldirektørens råd til skuffede ansatte

De fleste UiO-ansatte fikk i år verken trynetillegg eller individuelle tillegg i tråd med føringene i UiOs lønnspolitikk.

– De fleste på UiO fikk ingenting i de lokale lønnsforhandlingene. Mange av disse er skuffet. Hva vil du si til dem som trøst?

Sandlie starter med å minne om at alle har fått generell lønnsvekst, enten gjennom økning på a-tabellen innenfor den ene tariffavtalen, eller via generelle tillegg gjennom Akademiker-avtalen.

– Potten som er avsatt til lokale lønnsforhandlinger er begrenset, og det vil alltid være mange gode krav som vi ikke finner rom for. Det er forståelig at noen ansatte blir skuffet over at de ikke har fått individuelt lønnsopprykk. Disse vil jeg anbefale å be nærmeste leder om en lønnssamtale der de kan ta opp sine forventninger og ønsker, og få leders tilbakemelding i henhold til kriteriene som er satt i UiOs lønnspolitikk og stillingsstruktur, skriver hun.

UiO sentralt utarbeider ulike lønnsstatistikker som danner grunnlag for partenes vurdering av lønn. Samtidig har ledere et spesielt ansvar for å evaluere ansatte som de siste fem år ikke har fått lokal lønnsutvikling, forklarer Sandlie.

– utfordrende å komme til et omforent resultat

– Gjøres det noen tiltak fra UiOs side for å sikre en «rettferdig» fordeling av potten? For eksempel med tanke på kjønn, stillingskode, fakultetstilhørighet eller nivåtilhørighet?

– Partene er gjennom UiOs lokale lønnspolitikk forpliktet til å arbeide aktivt for å jevne ut kjønnsbetingete lønnsforskjeller både innen og mellom stillingsgrupper. I de lokale lønnsforhandlingene har vi en konkret oppfølging av dette og vurderer aktivt om det er urimelige lønnsforskjeller som må rettes opp, skriver personaldirektøren og fortsetter:

– I lønnsforhandlingene er det ingen pro rata fordeling av potten, men vi har oppmerksomhet på å oppnå en balanse i oppgjøret basert på de individuelle kravene som har kommet inn fra partene. 

– De tre høyeste opprykkene i Akademikernes forhandlinger gikk til tre menn på samme institutt, Institutt for informatikk. Hvordan forklarer du det?

– Det er lønnspolitikken som danner grunnlag for disse lønnsopprykkene. Utover dette har jeg ingen kommentarer til den dialogen partene har under forhandlingene, skriver Sandlie.

– Hva er den største utfordringen du ser ved lokale lønnsforhandlinger på UiO?

– UiO har gode rutiner for gjennomføring av lønnsforhandlinger. Partene har gjennomført gode og effektive forhandlinger i år. Det kan være utfordrende å komme til et omforent resultat med parter som har ulike prioriteringer og synspunkter, noe som er en del av forhandlingssystemet.
 


Uniforum har gått gjennom den offentlige protokollen. Her er noen funn:

Individuelle tillegg:  

* Til sammen 593 personer av totalt 2300 tilhørende Akademikerne-avtalen fikk individuelle tillegg på toppen av det generelle tillegget. For heltidsansatte varierte tilleggene fra 9 457 kroner til en rådgiver i Eiendomsavdelingen som ble seniorrådgiver til 163 106 kroner til en MN-professor.
* 39 ansatte har fått ny stillingskode. Den som tjente mest på dette var en tidligere overingeniør på MED som ble senioringeniør og fikk 74 006 kroner.
* 50 personer fikk opprykk på over 70 000 kroner.
* 14 personer – to kvinner og 12 menn – fikk over 100 000 kroner. Disse fordeler seg på fakultetene MN (3 professorer og 1 førsteamanuensis) , MED (3 professorer og en førsteamanuensis), JUS (4 professorer), SV (en professor i psykologi) og UV (en avdelingsdirektør).
* Det høyeste opprykket på HF var på 46 958 kroner og gikk til en professor i medievitenskap. De to nest høyeste HF-opprykkene var 46 549 kroner til en kontorsjef og 45 556 kroner til en senioringeniør.
* Det høyeste OD-opprykket var 84 547 kroner til en førsteamanuensis. På OD har mange i deltidsstillinger fått opprykk. Det gjelder 25 instruktørtannleger (1015) og 19 instruktørtannleger m/spesialitet (1353).  
* På TF var det bare ett lønnsopprykk – en førstekonsulent ble seniorkonsulent og fikk 54 235 kroner og ny årslønn på 567 242 kroner.
* Det høyeste lønnsopprykket på Naturhistorisk museum var 60 530 kroner til en seniorrådgiver.
* Det høyeste lønnsopprykket på Kulturhistorisk museum var 57 616 kroner til en avdelingsleder.
* 13 personer som fikk lønnsopprykk hadde allerede millionlønn.
* 13 seksjonssjefer fikk lønnsøkning på mellom 32 250 kroner og 96 519 kroner. Den best betalte av disse tjener nå 982 714 (MED).
* 32 personer i LOS (ikke inkludert USIT og EA) fikk høyere lønn, av disse 20 seniorrådgivere. Aller mest, 87 709 kroner, fikk en seniorrådgiver i avdeling for forsknings- og innovasjonsadministrasjon.

NB! Akademikernes underforeninger har ikke nødvendigvis så mange medlemmer ved alle UiOs fakulteter og enheter. Uniforum har ingen oversikt over dette.

Generelt tillegg til alle:  

Alle som er medlemmer i Akademikernes underforeninger, f.eks. Legeforeningen, Juristforbundet, Samfunnsviterne og Tekna har fått et såkalt generelt tillegg på årslønnen.

* Alle med årslønn til og med 500.000,- har fått et tillegg på 2,4 % av årslønn. En som fra før tjente 480 000,- fikk dermed et tillegg på 11 520 kroner og endte på 491 520,-

* Alle med årslønn til og med 600.000,- har fått et tillegg på 1,8 % av årslønn. En som fra før tjente 550 000,- fikk dermed 9 900 kroner og endte på 559 900,-

* Alle med årslønn over 600.000,- har fått et tillegg på 1,5 % av årslønn. En som fra før tjente 800 000,- fikk 12 000 kroner og endte på 812 000,-.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 24. nov. 2021 10:43 - Sist endra 24. nov. 2021 10:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere