Akademikernes lønnsforhandlinger: Kjempeopprykkenes tid kan være forbi

Ansatte i LOS og på Matnat stakk av med de høyeste opprykkene i Akademikernes lokale lønnsforhandlinger i høst. Men toppopprykkene er ikke så høye som tidligere.

PÅVIRKES AV SYNLIGHET: – Det kan fortsatt finnes gode grunner til å gi høye opprykk, men når beløpene forhandles i kroner, blir det hele mer synlig, sier hovedtillitsvalgt Tina Næss i Akademikerne UiO.

Foto: Ola Sæther

Det har gått over to år siden Akademikerne inngikk en egen hovedtariffavtale med staten. Mens de fleste ansatte på UiO fremdeles forholder seg til lønnstrinn, får medlemmer i Akademikernes underforbund oppgitt lønn i kroner. Og der de andre får sentrale tillegg, forhandler Akademikerne hele lønnspotten lokalt på UiO.

Hovedtillitsvalgt i Akademikerne-UiO Tina Næss er nettopp ferdig med å fordele 20,7 millioner kroner til medlemmene på UiO, og er strålende fornøyd med den nye forhandlingsmodellen.

Se hvem som fikk mest nederst i saken

Forhandling i kroner kan gi lavere opprykk

«Mest til mannlige medisinprofessorer», konstaterte Uniforum etter Akademikernes lokale lønnsforhandlinger i hovedoppgjøret for to år siden. Det høyeste opprykket var på bortimot 200 000 kroner, og det nest høyeste 170 000 kroner.

I år var det ingen som kom i nærheten av disse beløpene, ifølge Uniforums gjennomgang av protokollen som ble signert forrige uke. To professorer fikk opprykk på over 100 000 kroner, hvorav det høyeste var på 108 000 – altså bare i overkant av halvparten av det største tillegget fra 2016.

Ifølge Næss kan forskjellen være et resultat av at lønnsopprykkene siden 2017 har vært forhandlet i kroner.

– Det høyeste opprykket i år er på omtrent halvparten av det høyeste i 2016. Er det slutt på tiden med kjempetilleggene? 

– Jeg tror dette er en direkte konsekvens av at vi ikke lenger forholder oss til lønnstrinn. Det kan fortsatt finnes gode grunner til å gi høye opprykk, men når beløpene forhandles i kroner, blir det hele mer synlig. Kanskje blir det mer naturlig for forhandlingspartene å ta en ekstra runde når de ser størrelsen på kronebeløpet, framfor at det gjemmes i lønnstrinn, sier Næss.

Har økt med 100 medlemmer

I år som de to foregående årene, har alle Akademikerne-medlemmene på UiO fått et prosenttillegg. I år var det på 1,4 prosent av lønna. For en som tjener 500 000 kroner, vil et lønnspåslag på 1,4 prosent utgjøre 7000 kroner.

I tillegg har 440 av Akademikernes 1600-1700 UiO-medlemmer fått individuelle lønnsopprykk og i noen tilfeller ny stillingskode. Fire personer har fått stillingskodeopprykk uten lønnsøkning utover prosenttillegget.

Sammen med arbeidsgiver står Akademikerne foreløpig alene på UiO med å mene at det er en god idé å fordele alt lokalt.  Men utviklingen i medlemstall i Akademikernes underforeninger på UiO, viser at mange ansatte har sansen for forhandlingsmodellen, framhever Næss.

Bare siden i fjor har Akademikernes medlemsmasse på UiO økt med rundt 100 medlemmer, forteller hun.

– Akademikerne fører en tydelig lønnspolitikk, og folk ser effekten av det vi gjør. De ser at vi gjør det vi sier at vi skal, nemlig ivareta hele bredden av medlemsorganisasjoner, sier Næss.

På UiO forhandler Akademikerne for blant andre Juristforbundet, Legeforeningen, Tekna og Norsk psykologforening. De nye medlemmene kommer ifølge Næss fra hele spekteret av underorganisasjoner.

– Ingen lønnsopprykk er tilfeldige

Selv om Akademikerne organiserer personer på de fleste av UiOs fakulteter og enheter, er det ett fakultet og én enhet som markerer seg særlig sterkt i de høyeste opprykkene gitt i høst.

Av de ti høyeste opprykkene i år, har fire gått til ansatte i LOS – Ledelsen og støtteenheter og fem til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– Med ett unntak er de ti høyeste opprykkene fra dere i år gitt ansatte i LOS og på matnat. Er det tilfeldig?

– Ingen lønnsopprykk er tilfeldige. De skal alltid gis en god begrunnelse. Men ellers er det tilfeldig at opprykkene har gått til samme fakultet eller enhet, sier Næss.

 

Disse ti fikk de høyeste opprykkene i Akademikernes forhandlinger

Professor Andreas Austeng, MN-fakultetet, kr 108 652 – tjener nå kr 901 398 (844 529)*
Professor Trine Waaktaar, SV-fakultetet, kr 101 976  –  tjener nå kr 1 013 557 (844 529)
Professor Carsten Griwodz, MN-fakultetet, kr 97 840  – tjener nå kr 829 240 (844 529)
Professor Jaan Erik Roots, MN-fakultetet, kr 92 052  – tjener nå kr 952 914 (844 529)
Avdelingsdirektør Jarle Nygard, MN-fakultetet, kr 84 531 – tjener nå kr 1 097 177  (980 969)
Seniorrådgiver Berit Hernes Bakke, LOS, kr 80 780  – tjener nå kr 850 780 (650 170)
Professor Øivind Kure, MN-fakultetet, kr 80 529 – tjener nå kr 982 629 (844 529)
Seniorrådgiver Kjetil Sivertsen, LOS, kr 78 412 – tjener nå kr 698 684 (650 170)
Senioringeniør Ole Widar Saastad, LOS, kr 76 641 – tjener nå kr 765 300 (618 354)
Seksjonssjef Ingunn Wiig, LOS, kr 76 302 – tjener nå kr 782 000 (733 896)

Listen er basert på Uniforums systematisering av den offentlige forhandlingsprotokollen.
* Snittlønn for stillingskoden per sept. 2018

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 16. nov. 2018 11:22 - Sist endra 20. nov. 2018 11:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere