Medlemmer i Akademikerne kan sitte igjen med null i lønnsøkning

Alle UiO-ansatte unntatt Akademikernes medlemmer har fått et lite lønnstillegg denne våren. Hovedtillitsvalgt Tina Næss oppfordrer medlemmene til å ta en aktiv rolle i egen lønnsutvikling.  

LØNNSTABELLEN SKAL VEKK: – Vi mener lønnstrinn er med på å skyggelegge lønnsforskjellene i samfunnet, sier hovedtillitsvalgt Tina Næss i Akademikerne UiO. Om kort tid skal foreningens medlemmer kun forholde seg til lønn oppgitt i kroner.

Foto: Ola Sæther

Til høsten blir det igjen lokale lønnsforhandlinger på UiO. Akademikerne skal for andre gang forhandle alene, uten de andre organisasjonene.

I motsetning til alle andre, har medlemmene i Akademikerne ikke fått noen sentrale tillegg etter vårens forhandlinger med staten. Om de får noen lønnsøkning eller ei, blir derfor kun avgjort av ledelsen og de tillitsvalgte på UiO.

Lokale lønnsforhandlinger høsten 2017

* Høsten 2017 blir det to lokale lønnsforhandlinger på UiO. En for medlemmer i Akademikerne og en for alle andre.
* Staten har inngått to hovedtariffavtaler for perioden 2016-2018, en med Unio, LO Stat og YS Stat, og en med Akademikerne.
* Medlemmer i fagforeninger tilhørende Unio, LO stat og YS stat, samt uorganiserte, har allerede fått et lønnstilleggtillegg på 0,33 prosent fra 1. mai 2017. I tillegg er 0,8 prosent av lønnsmassen satt av til lokale forhandlinger høsten 2017. Potten er anslått av Forskerforbundet UiO til å være på mellom 23 og 28 millioner kroner, ca halvparten av fjorårets pott.
* Medlemmer i Akademikerne har ikke fått noe sentralt tillegg, og 0,85 prosent av lønnsmassen er satt av til lokale forhandlinger.
* Akademikernes frist til å sende inn lønnskrav er 10. august. Forhandlingene skal være avsluttet 31. oktober.
* Tina Næss har vært hovedtillitsvalgt for Akademikerne på UiO siden vinteren 2017.

Kilde: Forskerforbundet UiO og Akademikerne UiO

Ingen stor pott

Potten er på 0,85 prosent av Akademikernes lønnsmasse på UiO. Foreløpig er pottens størrelse i kroner under beregning, ifølge hovedtillitsvalgt Tina Næss i Akademikerne UiO.

– Det er et mellomoppgjør, så dette er ingen stor pott. Men det er klart at nå som Akademikerne har fått gjennomslag for å fordele hele potten lokalt, så er den større enn den ville vært dersom sentrale, statlige tillegg hadde spist deler av den først, sier hun.

– Med denne ordningen risikerer dere at det blir enda større lønnsforskjeller mellom ansatte på UiO?

– Vi er veldig bevisste på det ansvaret. Samtidig er det ikke sånn at vi sitter alene med ansvaret for å ivareta medlemsmassen vår. Det er også ledelsens ansvar, så her tar vi et fellesansvar for lønnsutviklingen til ansatte på UiO, påpeker Næss.

– Og da stoler dere på at ledelsen gjør det rette?

– Vi kan ikke gå inn i forhandlingene med en holdning om at de prøver å holde noen bevisst nede. Ledelsene skal ivareta sitt ansvar, vi ivaretar vårt, og de ansatte ivaretar sitt ved å følge med på egen lønnsutvikling.

Oppfordrer til lønnssamtale

Er det noen grupper dere vil prioritere spesielt i forhandlingene?

– Vi skal ivareta alle medlemmenes lønnsutvikling. Det er vår hovedprioritering. Og vi oppfordrer alle medlemmene våre til å ta en aktiv rolle i egen lønnsutvikling ved å be nærmeste leder om en lønnssamtale. Slik kan de få et realistisk bilde av hvordan de ligger an, oppfordrer Næss.

Blant fagforeningene i Akademikerne er Legeforeningen, Juristforbundet, Samfunnsviterne og Tekna. Enkelte av foreningene kan med større tyngde enn andre vise til et bedre lønnet arbeidsmarked utenfor UiO. Uniforums gjennomgang av Akademikernes lokale lønnsforhandlinger på UiO i fjor, viste at mannlige professorer i medisin stakk av med de høyeste beløpene. Det høyeste tillegget som ble gitt, var på 200 000 kroner. Det samtidig som 80 prosent av UiO-medlemmene ikke fikk noen ting, utover et mindre kronetillegg som alle fikk.

– Er det noen konflikter eller gnisninger mellom Akademikernes primærforeninger på UiO? For eksempel mellom Samfunnsviterne og Legeforeningen?

–  Nei. Akademikerne-samarbeidet på UiO er veldig godt, sier Næss. Hun kan også fortelle at UiO-laget ikke har opplevd noen strøm verken av nye medlemmer eller av utmeldinger etter at Akademikerne inngikk sin egen hovedtariffavtale med staten i fjor.

Slutt på lønnstrinn

Nytt av i år, er at medlemmer i Akademikerne skal slutte med lønnstrinn. I stedet skal lønnen kun oppgis i kroner. Denne endringen tar imidlertid noe tid å gjennomføre i praksis.

– Per i dag står det et lønnstrinn på Akademikerne-medlemmenes lønnsslipp, men dette er UiO i ferd med å endre, forteller Næss.

– Så i høstens forhandlinger vil de eventuelle opprykkene oppgis i kroner og ikke lønnstrinn?  

– Ja. Og dette har vært et viktig poeng for Akademikerne. For oss handler det om en bevisstgjøring: Hva tjener du egentlig? Og hvordan ser lønnsutvikling i samfunnet ut? Med lønnstrinn blir det veldig lett å sammenligne seg med andre ansatte i staten, mens hele det private næringsliv snakker om lønn i kroner. Vi mener lønnstrinn er med på å skyggelegge lønnsforskjellene.

– Lønnstrinn er med på å holde lønna nede?

– Ikke alene, det vil jeg ikke si. Men å ta dem vekk, er med på å gjøre bildet litt klarere.

– Skal dere fjerne stillingskodene også?

– En del av stillingskodene i staten er fjernet, og det er åpnet for muligheten til å bruke arbeidstitler i stedet for. Men dette har ikke vært primærfokus for oss etter oppgjøret ble klart, så det er noe vi kommer tilbake til, sier Næss.

Opptatt av modernisering

– Hva er forventningene dine til forhandlingene?

– Medlemmenes frist til å sende inn krav, er 10. august, så foreløpig har vi ikke fått inn så mange krav. Men vi håper selvsagt på en god prosess og gode forhandlinger. Akademikerne er opptatt av moderniseringen av lønnssystemet i statlig sektor, og jobber hardt for å få til dette. Her er det noe bevegelse, så får vi se, sier Næss.

Av Helene Lindqvist
Publisert 27. juni 2017 12:23 - Sist endra 28. juni 2017 10:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere