Høstens lokale lønnsoppgjør: – Mange var nok ekstra skuffa

De færreste fikk ta del i årets rekordstore lønnspott. – Flere tar kontakt med oss og ber om en forklaring på hvorfor de ikke fikk noe, sier hovedtillitsvalgt Asle Fredriksen i Parat UiO.

LIKEVERDIGE PARTER?: – Når arbeidsgiver hadde bestemt seg, var det umulig å argumentere mot dem. Men vi skal jo være likeverdige parter og våre argumenter skal telle like mye som deres, poengterer Parat-leder Asle Fredriksen.

Foto: Ola Sæther

Først på tampen av november kom resultatet av høstens lokale lønnsforhandlinger på UiO. For flere ble det et svært godt resultat. Sju nye UiO-ansatte tippet over til millionlønn. Ca. 20 ansatte fikk over 100 000 kroner i lønnsøkning og i overkant av 80 ansatte fikk over 80 000 kroner.

Det store flertallet, denne gang nærmere 80 prosent av universitetets ansatte, fikk som vanlig ingenting.

Høstens lokale lønnsforhandlinger på UiO

* 55 millioner kroner lå i potten. Det vil si over 20 millioner mer enn ved oppgjøret i 2012.
* Lønnsopprykk i lokale forhandlinger skjer i utgangspunktet ut fra vurdering av individuelle prestasjoner og bidrag til kollektiv resultatoppnåelse. (Kilde: Lokal lønnspolitikk på UiO)
* Før resultatet ble kjent for UiOs ansatte, hadde fagforeningen NTL tatt tre ukers betenkningstid på om de skulle anke resultatet inn for Statens lønnsutvalg. Dette valgte de ikke å gjøre.
* I overkant av 20 prosent av UiOs ansatte fikk lønnsforhøyelse.
* Ca. 20 ansatte fikk over 100 000 kroner. Ca. 80 ansatte fikk over 80 000 kroner.
* 154 ansatte fikk ny stillingskode. De vanligste opprykkene var fra seniorkonsulent til rådgiver (25 stk.), førstekonsulent til seniorkonsulent (55 stk.), overingeniør til senioringeniør (17 stk.).
* De ti høyeste opprykkene til ansatte i heltidsstillinger gikk til ni mannlige professorer ved MED (3 stk.), MN (3 stk.), SV (2 stk.), og KHM (1 stk.), samt til en kvinnelig professor ved HF. Disse fikk mellom 137 500 og 116 900 kroner hver. Alle unntatt kvinnen ligger over snittlønnen for professorer på UiO.
* Oppgjørets minste opprykk til en ansatt i heltidsstilling gikk til en avdelingsingeniør på NHM som fikk økt lønnen med 6500 kroner.
* Størst økning i rene lønnstrinn fikk en kvinne ved Det medisinske fakultet. Hun fikk endret stillingskode fra overingeniør til senioringeniør, og gikk opp 11 lønnstrinn (97 900 kroner).


Lønnssnitt for utvalgte stillingskoder ved UiO:

Dekan:  Ltr 90,6 (Ltr 90 = kr 1 016 700)

Instituttleder: Ltr 86,1 (Ltr 86 = kr 923 200)
Professor (sk 1013): Ltr 78,4 (Ltr 78 = kr 733 300)
Professor II: 77,0 (Ltr 77= kr 710 400)
Førsteamanuensis:
Ltr 68,2 (Ltr 68 = kr 590 300)
Postdoktor: Ltr 60,5 (Ltr 60 = kr 509 100)
Universitetslektor: Ltr 60,6 (Ltr 60 = kr 509 100)

Avdelingsdirektør: Ltr 83,8 (Ltr 83 = kr 846 300)
Rådgiver: Ltr 60,8 (Ltr 60 = kr 509 100)
Seniorkonsulent: Ltr 57,1 (Ltr 57 = kr 482 800)
Førstekonsulent: Ltr 51,9 (Ltr 51 = kr 436 600)
Sekretær: Ltr 27,8 (Ltr 27 = 316 400)
Renholder: Ltr 38,8 (Ltr 38 =kr 360 300)

(Lønnssnitt per 08.7.2014, beløpet i kroner per mai 2014)

 

Lønnssnitt ved ulike fakulteter

Det humanistiske fakultet    

Førsteamanuensis: Ltr 64,9
Professor: Ltr 74,8
Professor II: Ltr 72,4

Det juridiske fakultet    

Førsteamanuensis: Ltr 68,6
Professor: Ltr 85,2
Professor II: Ltr 83,6

Det medisinske fakultet    

Førsteamanuensis: Ltr 69,6
Professor: Ltr 80,9
Professor II: Ltr 77,7

Det odontologiske fakultet    

Førsteamanuensis: Ltr 69,1
Professor: Ltr 79,3
Professor: II Ltr 76,2

Det samfunnsvitenskapelige fakultet    

Førsteamanuensis: Ltr 70,0
Professor: Ltr 78,3
Professor II: Ltr 76,4

Det teologiske fakultet    

Førsteamanuensis: Ltr 72,0
Professor: Ltr 78,3
Professor II: Ltr 73,0

Det utdanningsvitenskapelige fakultet    

Førsteamanuensis: Ltr 68,7
Professor: Ltr 77,6
Professor II: Ltr 79,7

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet   

Førsteamanuensis: Ltr 67,6
Professor: Ltr 77,8
Professor: II Ltr 74,8

(Lønnssnitt per 08.7.2014)

 

Ikke fått på fem år

Hele 55 millioner kroner lå i årets pott. Det rekordhøye beløpet gjorde nok at mange vurderte muligheten for å få lønnsopprykk som ekstra høy, antar hovedtillitsvalgt Asle Fredriksen i Parat.

Dermed ble også fallhøyden større.

– Mange var nok ekstra skuffa denne gangen, og flere tar kontakt med oss og ber om en forklaring på hvorfor de ikke fikk noe, sier han.

Blant dem som har kontaktet fagforeningen, er UiO-ansatte som ikke har fått opprykk de fem siste årene. I henhold til UiOs lønnspolitikk har disse krav på en særskilt vurdering ved lokale oppgjør. Flere av fagforeningene har dessuten tradisjon for å sette disse ansatte på førsteprioritet i forhandlingene. Men det holder slett ikke alltid til økt lønn:

– Selvsagt ble de skuffet når de heller ikke denne gangen fikk noe, selv om potten var så høy, sier Fredriksen. Han regner med at mange også sitter misfornøyd tilbake uten å la høre fra seg.

– Uvanlig med lønnssamtale

– Hva sier dere til dem som ber om en forklaring?

– Vi har taushetsplikt om det som pågikk under selve forhandlingene. Men vi tar en prat om hvordan de generelt kan øke sjansene sine i neste runde. Blant annet oppfordrer vi dem til å be om en lønnssamtale med sin lokale arbeidsgiver, hvor de blant annet kan diskutere om dagens lønnsplassering er rimelig. Men lederen kan uansett ikke love noe. Han eller hun har flere nivåer over seg, det er ikke den lokale leder alene som fastsetter enkeltansattes lønn.

Til tross for at alle ansatte har krav på en årlig lønnsamtale, har ikke Fredriksen inntrykk av at samtalen er særlig vanlig på UiO. Det i motsetning til medarbeidersamtalen, som det finnes klare rutiner for og som de fleste har en gang årlig.

– Tror du mange kvier seg for å spørre sin leder etter en lønnssamtale?

– Det kan virke sånn.

NTL tok betenkningstid

At oppgjøret var klart så sent, skyldtes at NTL etter at arbeidsgivers endelige tilbud ble lagt fram 4. november, tok tre ukers betenkningstid på om de skulle anke tilbudet inn for Statens lønnsutvalg.

Det valgte de ikke å gjøre, fordi de vurderte at de ikke hadde teknisk gode nok argumenter til å få medhold. Men kritikken står fast:

– Ja, vi mener tilbudet fra arbeidsgiver UiO gir et dårlig resultat for de fleste. Professorer får dobbelt så mye som deres lønnsmasse tilsier, og lederne er fremdeles de som har best lønnsutvikling på universitetet, har NTL- leder Ellen Dalen tidligere uttalt til Uniforum.

De andre fagforeningene hadde også innvendinger, men valgte slik Uniforum tidligere har omtalt på nett, likevel å godta arbeidsgivers tilbud.

– Umulig å argumentere

Parat beskriver en arbeidsgiver som opptrådte uryddig og ga sene tilbakemeldinger. Fagforeningen opplevde heller ikke at partene var likeverdige i forhandlingene.

– Når arbeidsgiver hadde bestemt seg, var det umulig å argumentere mot dem. Men vi skal jo være likeverdige parter og våre argumenter skal telle like mye som deres, poengterer Fredriksen.

Fagforeningene sender alle medlemskrav videre, rangert fra første til femteprioritet.

– Flere ganger ba vi om spesifikke begrunnelser for hvorfor de vi prioriterte høyt, ikke fikk noe. Men det var til dels vanskelig å få godt argumenterte tilbakemeldinger, beklager Fredriksen.

Ville løfte lavtlønte

Et lønnstrinn er mer verdt jo lenger opp på stigen du kommer. Professoren som fikk størst lønnsøkning i år, nærmere 140 000 kroner, fikk seks lønnstrinn. Den samme økningen i lønnstrinn for en av UiOs renholdere, som har en snittlønn på i overkant av 360 000, ville til sammenligning utgjort om lag 30 000 kroner. Ingen renholdere fikk så mye.

Parat påpekte i sin protokolltilførsel at de dyre lønnstrinnene i arbeidsgivers krav satt løst, mens billige krav fra foreningene kunne være umulige å få fram.

– Mens noen fikk opprykk på nærmere 140 000, hadde vi altså problemer med å løfte våre medlemmer med fire-fem tusen kroner for å komme over lønnstrinn 40, sier Fredriksen.

Lønnstrinn 40, eller 369 800 kr, er det fagforeningen regner som grensen til å være såkalt lavtlønt.

– De som fikk opp mot 140 000, er vel veldig dyktige?

– Ja, men dersom arbeidsgiver mener de fortjener en så stor lønnsøkning, har de sannsynligvis gjort noe ekstraordinært, og da finnes det muligheter i 2.3.4. Det er synd at arbeidsgiver i stedet benytter seg av potten som bør være til dem som ikke har grunnlag for å søke i 2.3.4, synes Fredriksen.

– Det er ikke greit med økninger på 140 000 i lokale lønnsoppgjør?

– Det kan finnes unntak, men generelt finnes det andre løsninger, mener Parat-lederen.

 

Les også:

* NTL seier ja til tilbodet frå UiO i dei lokale lønnsforhandlingane
* NTL nektar å godta UiO sitt tilbod i lønnsforhandlingane
* – Profil og stillingsfordeling ikkje kriterium i lønnspolitikken


* UiOs lønnsutspill vekker harme
* Høstens lokale lønnsforhandlinger: Flertallet fikk ingenting

 

Emneord: Lønn/lønnsforhandlinger, Arbeidsforhold Av Helene Lindqvist
Publisert 10. des. 2014 14:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere