Akademikernes forhandlingsresultat: Mest til mannlige medisinprofessorer

En professor i medisin fikk 200 000 kroner i lønnsøkning etter Akademikernes lokale lønnsforhandlinger på UiO. Det medisinske fakultet dominerer listen over hvem som fikk mest.

FORNØYD: – Vi har hatt konstruktive, krevende og ikke minst fruktbare forhandlinger for Akademikernes medlemmer, og er godt fornøyd med resultatet, sier hovedtillitsvalgt på UiO Christer Wiik Aram.

Foto: Ola Sæther

Noen uker før jul avsluttet Akademikerne på UiO de lokale lønnsforhandlingene med arbeidsgiver. Denne gangen forhandlet de uten de andre organisasjonene, et resultat av fjorårets lønnsoppgjør i staten, der Akademikerne inngikk en egen avtale.

Mot et mindre sentralt tillegg for sine medlemmer fikk de til gjengjeld større potter til lokal fordeling. Dette er i tråd med Akademikernes politikk, som sier at det er den enkelte virksomhet som best kjenner egne behov.

Leger og jurister på topp

Uniforums gjennomgang av forhandlingsprotokollen viser at Akademikerne-UiO mener behovet for høyere lønn er størst hos vitenskapelige ansatte ved Det medisinske fakultet.

  • Aller mest fikk to mannlige medisinprofessorer. De fikk henholdsvis om lag 200 000 kroner og 170 000 kroner.
  • Blant de 20 heltidsansatte som fikk høyest tillegg, er åtte mannlige professorer ved Det medisinske fakultet. De øvrige er vitenskapelige ansatte ved JUS (2), MatNat (3), SV (2), OD (2) og tre administrative ansatte fra LOS, HF, og NHM. Fire kvinner og 16 menn.
  • De ti høyeste lønnsøkningene for ansatte i deltidsstillinger gikk alle til vitenskapelige ansatte ved Det medisinske fakultet.
  • Innenfor de øverste 25 på listen ligger også en gruppe på seks førsteamanuenser ved Det juridiske fakultet, som har fått identiske opprykk på i overkant av 70 000 kroner.

Kronetillegg utjevner lønnsforskjell

Til sammen var det 293 ansatte, det vil si omtrent 20 prosent av Akademikernes medlemmer på UiO som fikk økt lønnen i form av nytt lønnstrinn i denne runden.

Men ingen gikk helt tomhendte ut av Akademikernes oppgjør. Alle Akademikerne-medlemmene på UiO har fått økt lønnen med et permanent kronetillegg på 0,7 prosent av sin 2016-lønn. I lønnstrinn 50 utgjør dette omlag 3000 kroner årlig.

Splittelse av lønnssystemet i staten

* Våren 2016 er det inngått to hovedtariffavtaler i staten. En for Akademikerne og en for LO, Unio og YS. Uorganiserte følger sistnevnte.
* Det økonomiske resultatet av årets lønnsoppgjør ble slik:
Akademikerne avtalte et generelt tillegg på 0,5 prosent og en lokal pott på 2,3 prosent.
LO, YS og Unio avtalte et generelt tillegg på 1,15 prosent og en lokal pott på 1,5 prosent.
* Fordi det nå er to tariffavtaler, er det også to lønnstabeller. Ettersom Akademikerne avtalte et lavere generelt tillegg, ligger deres lønnstrinn nå lavere enn de andres. I lønnstrinn 60 utgjør forskjellen 3300 kroner årlig. Til gjengjeld fikk Akademikerne en større pott til lokal fordeling. På UiO brukte de en del av denne til å gi alle sine medlemmer et permanent kronetillegg på 0,7 prosent av 2016-lønnen.
* Akademikerne har til sammen om lag 1400 medlemmer i ulike medlemsforbund på UiO. 60 prosent av disse er i vitenskapelige stillinger.
* Blant fagforeningene som er tilsluttet Akademikerne er Den norske legeforening, Norges Juristforbund, Samfunnsviterne og Tekna.

Akademikernes lønnstrinn er mindre verdt enn andre ansattes lønnstrinn etter vårens splittelse av lønnssystemet i staten. Det nye kronetillegget bidrar foreløpig til å utjevne denne ulikheten for ansatte på UiO.

– Resultatet reflekterer medlemsmassen

– Vi har hatt konstruktive, krevende og ikke minst fruktbare forhandlinger for Akademikernes medlemmer, og er godt fornøyd med resultatet, sier hovedtillitsvalgt på UiO Christer Wiik Aram til Uniforum.

At ansatte ved Det medisinske fakultet har gjort det spesielt godt i lønnsforhandlingene, mener han gjenspeiler medlemsmassen:

– Omtrent halvparten av medlemmene våre er ansatt i vitenskapelige stillinger, og mange av disse er leger som er medlemmer av Legeforeningen. Disse er hovedsakelig ansatte ved Det medisinske fakultet, og resultatet reflekterer dette, sier han.

Utover dette ønsker ikke Wiik Aram å kommentere resultatet av lønnsforhandlingene, men viser i stedet til foreningens nettside.

I tråd med UiOs lønnspolitikk

Både UiO og hovedsammenslutningen Akademikerne har tidligere gitt uttrykk for at de vil forhandle mest mulig av lønnen lokalt. Likevel, når de fikk muligheten til dette, så ble partene enige om å gi et kronetillegg på 0,7 prosent til alle, ikke ulikt den modellen de sier de ikke ønsker.

Personaldirektør Irene Sandlie avviser at dette kan tolkes som om de ikke synes det er en så god idé likevel å forhandle mest mulig lokalt, framfor sentralt:

– Det generelle tillegget samsvarer meget godt med arbeidsgivers lønnspolitiske begrunnelse for å be om større lokalt handlingsrom. UiO har overfor myndighetene gitt uttrykk for at det er institusjonen selv som er nærmest til å vurdere de ansattes lønn. UiO ønsker å ta mer ansvar for en helhetlig lønnspolitikk for våre ansatte. Det innebærer at arbeidsgiver har en enhetlig holdning til bruk av lønn som virkemiddel, uavhengig av om vi har to tariffavtaler og uavhengig av de ansattes fagforeningstilhørighet. I år la arbeidsgiver derfor vekt på lønnsutvikling for alle ansatte, og dette ble synliggjort gjennom det generelle tillegget, forklarer Sandlie.

– Samtidig vektla arbeidsgiver følgende premiss i våre lokale lønnspolitikk: «Lønnsnivå skal reflektere den enkelte arbeidstakers oppgaver, ansvar og kompetanse, samt synliggjøre og belønne prestasjoner og innsats som bidrar til måloppnåelse innen alle områder og på alle nivåer ved UiO», fortsetter hun.

Fikk ikke skjule fagforeningstilknytning

Underveis i lønnsforhandlingene la Akademikerne ut en tekst på egen nettside hvor de hevdet å ha «avtalt at protokoll fra Akademikernes forhandlinger offentliggjøres på samme tid som protokoll offentliggjøres for forhandlingene til LO, YS og UNIO og da i et format som ikke gjør det mulig å identifisere fagforeningstilknytning.»

Dette ble begrunnet med at Personopplysningsloven regner fagforeningstilknytning som en sensitiv personopplysning.

– Jeg mener at alle fagforeninger og tillitsvalgte på alle nivåer bør verne om medlemmenes integritet, ikke bare Akademikerne. Alle åpne opplysninger som kan knytte ansatte til fagforeningstilhørighet, er etter mitt syn svært uheldig, og det er vår rolle som tillitsvalgte å hindre dette, uttalte Wiik Aram til Uniforum.

Slik gikk det ikke. Protokollene ble offentliggjort hver for seg, og avslører dermed opp mot 300 av Akademikernes medlemmer.

En felles protokoll har uansett aldri vært aktuelt, sier Irene Sandlie.

– Protokoll skal inngås mellom de partene som forhandler etter samme tariffavtale. Dermed kan ikke Akademikerne signere på resultat i forhandlingene som ble ført etter tariffavtalen med LO, YS og Unio eller vice versa, forklarer hun.




 

Av Helene Lindqvist
Publisert 4. jan. 2017 16:55 - Sist endra 4. jan. 2017 16:57

Kom man ikke fram til at det er tilhørighet til den enkelte fagforening som er sensitiv, mens tilknytning til en hovedsammenslutning (som Akademikerne eller LO Stat) ikke er det?

Tobias Langhoff - 5. jan. 2017 14:17

Veilederen til Offentlighetsloven sier at «Kor vidt opplysningar om medlemskap i fagforeiningar og andre friviljuge organisasjonar er underlagde teieplikt, må avgjerast ut frå kva slags organisasjon det er tale om. Medlemskap i store fagorganisasjonar som LO, UNIO, Akademikerne og dei yrkesrelaterte foreiningane, som at ein bonde er medlem i Norges Bondelag, ein lærar i UNIO eller ein jurist i Norges Juristforbund, vil vere ukontroversielt, og opplysningar om dette er difor ikkje underlagde teieplikt.»

NTL har tidligere vist til dette i denne saken: http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2016/11/uroen-i-lonnsforhandlingene-fortsetter.html

Uniforum er ikke kjent med hvordan UiO har tenkt om spørsmålet utover det Irene Sandlie sier i denne artikkelen.

Helene Lindqvist - 6. jan. 2017 10:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere