Høstens lokale lønnsforhandlinger: Flertallet fikk ingenting

Høstens lokale lønnsforhandlinger er vel overstått, og potten på ca 32 millioner kroner er fordelt mellom 1068 ansatte.

«Vinneren» ble en professor i medisin. Han fikk en lønnsøkning på nærmere 190 000 kroner, og ligger nå på lønnstrinn 88, eller 943 700 kroner årlig.

– Det kom et gullegg

– Jeg hadde ingen forventninger. Jeg tenkte det var en liten pott og små sjanser til å få noe. Men så oppdaget jeg at det kom et gullegg, sier professoren, som ikke engang hadde sendt inn krav til sin fagforening Legeforeningen/Akademikerne.

– Min nærmeste leder spurte meg om han kunne fremme et krav for meg, og det kunne jeg jo ikke si nei til, forklarer han. Med sin nye lønn tjener medisinprofessoren nå ca 250 000 kroner over snittet for professorer ved UiO (se faktaboks).

To mannlige professorer ved matnat-fakultetet gjorde det nesten like bra. Fra å ha ligget akkurat på snittlønnen for professorer, gikk de opp 180 000 kroner hver.

Unntaksvis høyt

Ifølge arbeidsgivers forhandlingsleder og assisterende HR-direktør Johannes Falk Paulsen er det helt unntaksvis at det gis slike lønnstillegg.

– Hvilke argumenter er gode nok til å få gjennom slike krav?

– Det ble argumentert for alle de høye opprykkene i åpen sal. Og ingen hadde noen innsigelser mot argumentene i seg selv, som gjaldt faglig innsats og nivået de var på. Dette er noen av våre aller beste forskere og de befinner seg i topp, internasjonal klasse. Opprykkene var knyttet til at dette var det lønnsnivået man mente disse burde ligge på.

– Var det snakk om at UiO sto i fare for å miste disse tre til en annen arbeidsgiver?

– Ikke det jeg kjenner til.

Vil ha større lokal pott

I UiOs lokale lønnspolitikk heter det at lønnsopprykk i lokale forhandlinger gis på grunnlag av individuelle prestasjoner og bidrag til kollektiv resultatoppnåelse. I tillegg kan strukturelle og gruppevise hensyn og korrigering av urimelige lønnsforskjeller inngå.

Det store flertallet av UiOs ansatte – 85 prosent – fikk imidlertid ingenting i år.

– Betyr det at de presterer svakt og ikke bidrar? Eller at de fra før av har en urettmessig høy lønn?

– Det betyr at potten er for liten. Denne blir gitt av de sentrale parter. Selv har vi hele tiden ønsket en større lokal pott, for å kunne premiere flere på individuelt grunnlag, sier Paulsen.

– Hvordan bør de enkeltpersoner som ikke fikk noe gjennom de lokale forhandlingene, tolke det?

– Opprykkene er basert på individuelle vurderinger. Til sammen fikk vi inn søknader på nær det dobbelte av potten, og veldig mange som ikke fikk, hadde gode argumenter og hadde fortjent å få noe.

– Ble bidrag til internasjonaliseringen vektlagt, som tidligere annonsert?

– Noe, akkurat slik vi sa på forhånd. Det var et tilleggsmoment, men ikke hovedtemaet.

Mindre til forskerne

Forhandlingslederen beskriver høstens forhandlinger som gode og omtaler gjennomføringen som effektiv. Like fullt har fagforeningene funnet det nødvendig å komme med enkelte kritiske protokolltilførsler.

Unio, som ved UiO i hovedsak betyr Forskerforbundet, beklager sterkt resultatet for de vitenskapelige ansatte. De viser til at denne gruppen har hentet ut en stadig mindre, relativ andel av potten de siste ti årene og beskriver situasjonen som «svært foruroligende».

– Kan du kommentere det?

– Tilbudet reflekterer forhandlingene og prosederingen. Men arbeidsgiver la vekt på å ivareta også de vitenskapelige ansatte.

– De vitenskapelige ansatte kan kanskje sies å være de viktigste ansatte ved et universitet. Har dere noen tanker om det, når det kommer til lønn?

– Vi skal ivareta alle grupper ansatte og mener ikke at noen grupper er viktigere enn andre.

Mannsprofil?

En av NTLs protokolltilførsler går på likelønn. De hevder at UiO ikke tar føringene om likelønn alvorlig ettersom kvinner her har 48 prosent av lønnsmassen, men kun har fått 45 prosent av potten.

– Vil du si at det var en mannsprofil i årets lokale oppgjør?

– Det var ikke en mannsprofil. Svaret er nei. Vi hadde en omtrent lik fordeling mellom kjønnene, mener forhandlingslederen.

– Var kjønn et tema under forhandlingene?

– Kjønn ble diskutert.

NTL mener ellers at lønnspolitikken ved universitetet praktiseres ulikt for de ulike stillingskategoriene. De karakteriserer de høyeste lønnsopprykkene som uansvarlige, og mener det er uforholdsmessig vanskelig å løfte de lavest lønnede, blant annet i driftsstillinger.