– Lokale lønnsforhandlinger er trynetillegg satt i system

22 ansatte fikk over 100 000 kroner i de lokale lønnsforhandlingene mellom UiO og Unio/LO/YS. Flertallet fikk ingenting. NTL vil helst skrote hele ordningen.

TØFFE FORHANDLINGER: – Det er ikke til å legge skjul på at det krever veldig mye forhandlingsmakt å løfte dem som tjener minst og som får de laveste tilleggene. Men den makta har vi brukt og vi er fornøyd med at vi har fått såpass stort gjennomslag, sier NTL-leder Natalia Zubillaga.

Foto: Ola Gamst Sæther

57 millioner kroner er nylig fordelt gjennom den største av høstens to lokale lønnsforhandlinger på UiO.

Som vanlig fikk det store flertallet av de rundt 5 600 personene tilhørende Unio/LO/YS-avtalen ingenting, mens i overkant av 1 500 personer – eller om lag 27 prosent – sikret seg lønns- og/eller stillingskodeopprykk.

Skillet går imidlertid ikke bare mellom dem som fikk og dem som ikke fikk. Størrelsen på lønnsopprykkene varierer også kraftig – fra sekretæren som fikk 5 100 kroner til MN-professoren som fikk 143 700 kroner, altså over 28 ganger mer.

Hadde NTL-leder Natalia Zubillaga fått bestemme, ville dette vært den siste lokale lønnsforhandlingen på UiO.

Fikk 100 000 i opprykk med ny stillingskode

Uniforum har gått gjennom den offentlige protokollen. Her er noen funn:

  • 22 personer i full stilling fikk over 100 000 kroner. 19 av disse har stillingskoden professor 1013, hvorav 11 tilhører MN-fakultetet. Ingen av 100 000-opprykkene er gitt HF, UV eller OD. På TF gikk 101 800 kroner til en rådgiver som ble seniorrådgiver.
  • 47 personer som fikk lønnsopprykk hadde allerede millionlønn (gitt at de har full stilling). 
  • 133 personer fikk ny stillingskode. For nesten alle disse resulterte dette i høyere lønn. Aller mest fikk rådgiveren fra TF som ble seniorrådgiver (101 800 kroner). Deretter avdelingsingeniøren på MED som ble overingeniør (90 900 kroner) og overingeniøren på MN som ble senioringeniør (75 200 kroner). 
  • 28 førstekonsulenter fikk opprykk til seniorkonsulent. 26 rådgivere ble seniorrådgivere. 15 overingeniører ble senioringeniør.
  • Seks stipendiater, alle fra MED, fikk opprykk på mellom 8 500 og 24 900 kroner – slik at de nå tjener mellom 507 600 og 543 500 kroner. Snittlønnen for stipendiat 1017 på UiO var per 1. april 2021 på 500 091 kroner.
  • 32 renholdere fikk lønnsopprykk på mellom 14 100 og 27 200 kroner. Flertallet endte med dette på lønnstrinn 48 (446 800 kroner)

– Oppskrift på forskjeller

Når Uniforum møter NTL-lederen kommer hun rett fra medlemsmøte i lokallaget. Der har hun informert medlemmene om resultatet av lønnsforhandlingene og svart på spørsmål.

– Hvordan var stemningen?

– Den var litt blandet. Lokale lønnsforhandlinger er på en måte oppskriften på å skape større forskjeller. Det er veldig få som får, så disse forhandlingene vil alltid bidra til å øke forskjeller. Blant medlemmene våre var det både noen som var fornøyde og noen som var misfornøyde og opplever ordningen som urettferdig. Vi har full forståelse for at noen er skuffet, sier Zubillaga.

NTLs standpunkt er altså at det ikke bør settes av penger til lokale lønnsforhandlinger. De ønsker at alt skal forhandles sentralt, slik at alle som jobber i Staten får. I år ble om lag halvparten fordelt sentralt i form av økt verdi på lønnstrinnene og resten lokalt.

– Vi mener hoveddelen av inntektsfordelingen må skje sentralt, sånn at vi kan sikre lønnsutvikling for alle ansatte i Staten. Det er lønnsdannelsen som er den den viktigste fordelingsmekanismen i samfunnet. Det er der vi sørger for mindre forskjeller og bidrar til at ulikhetene er så små som mulig, argumenterer NTL-lederen.

– Vi ser at lokale lønnsforhandlinger fort ender i en argumentasjon rundt belønning. Jeg mener lokale lønnsforhandlinger er litt trynetillegg satt i system, spissformulerer hun.

– Problematiske opprykk

I motsetning til mange tidligere år, etterlater forhandlingsprotokollen ingen synlige spor av misnøye fra noen av fagforeningene. Heller ikke fra NTL, som har forhandlet på vegne av LO. Det betyr likevel ikke at de er like fornøyd med alt. Zubillaga er blant annet sterkt kritisk til et resultat som viser at flere enn 20 personer har fått over 100 000 kroner hver:

– Disse opprykkene er problematiske. Når noen får så store tillegg, går det på bekostning av alle andre. Vi ønsker oss heller lavere tillegg til flere.

– Hva om det er mange år siden sist disse personene fikk noe? Er det mer greit da?

– Nei, det er ikke mer greit da. For det betyr fremdeles at man gir veldig mye til noen få, på bekostning av andre. Dessuten er det stort sett ikke dette argumentet som benyttes for de største opprykkene. Det er heller argumenter som går mer på premiering. Folk kan selvfølgelig ha gjort en ekstraordinær innsats, men det må tas der det hører hjemme i tariffavtalen, i 2.5.3 forhandlinger, og ikke i disse forhandlingene.

Lønnsutvikling, kjønnsprofil, ansiennitet

Selv om NTL prinsipielt er motstandere av lokale lønnsforhandlinger, gjør de det likevel bra når det først er lokale forhandlinger, understreker Zubillaga. I år har halvparten av NTL-medlemmene oppnådd et resultat.

Fagforeningen ser det som sin oppgave både å løfte lavtlønte og å sikre alle stillingsgruppene de organiserer. Dette klarer de gjennom systematisk arbeid i forkant og under selve forhandlingene.

– Vi legger objektive kriterier til grunn for kravene vi fremmer. Blant annet ser vi på lønnsutvikling over tid, kjønnsprofil og ansiennitet, beskriver Zubillaga og legger til:

– Det vi ikke gjør i disse forhandlingene, er å argumentere ut ifra en tanke om belønning eller premiering av ekstraordinær innsats – fordi dette er inntektsfordeling.

NTL-lederen medgir at NTL hadde flere gode krav de ikke fikk gjennomslag for. Men det samme gjelder alle partene rundt bordet, konstaterer hun:

– Alle har fått i det sentrale oppgjøret, men alle får ikke lokalt. Det er derfor vi mener at så store lokale potter ikke er veien å gå.

INGEN KORONAKRAV: – Vi har vært veldig opptatt av ikke å bruke pandemien som argument i lønnsforhandlingene. Innsatsen folk har gjort og de utfordringene de har stått overfor både enkeltvis og gruppevis er veldig vanskelig å måle, poengterer NTL-leder Natalia Zubillaga.     (Foto: Ola Sæther)

Gjennomslag for mangeårig krav

Et mangeårig krav NTL endelig fikk gjennomslag for i år, er endret stillingskode for sekretærene på Universitetsbiblioteket. NTL har lenge ment at arbeidsoppgavene disse har, tilsier en høyere stillingskode.

– I år fikk vi gjennomslag både for kodekravet fra sekretær til konsulent og for økt lønn til den samme gruppen. Så det er vi veldig fornøyd med, sier Zubillaga.

Et annet av høstens NTL-krav, var gruppekravet om at alle på lønnstrinn 49 (454 200 kroner) eller lavere skulle få tre lønnstrinn.

– Lønnstrinn 49 er det vi betegner som 90 prosent av industriarbeiderlønn, det er de lavtlønte i Norge. Så vi fremmet gruppekrav for disse, og er fornøyd med gjennomslaget både i kroner og antall hoder. Vi fikk ikke fullt gjennomslag, men gjorde det såpass bra at vi kunne akseptere resultatet, sier Zubillaga.

Gruppen omfattet mange av NTLs medlemmer i Eiendomsavdelingen og Det odontologiske fakultet, som renholdere, driftsteknikere, tannhelsesekretærer og klinikksekretærer.

– Det er ikke til å legge skjul på at det krever veldig mye forhandlingsmakt å løfte dem som tjener minst og som får de laveste tilleggene. Men den makta har vi brukt og vi er fornøyd med at vi har fått såpass stort gjennomslag.

– Viktig å sikre lønn, ikke bare diplom

UiOs årlige velferdspris gikk i koronaåret 2020 til renholderne.

– I en krevende tid der koronasituasjonen har påvirket alle på UiO har dere hatt en ekstra krevende situasjon, sa universitetsdirektør Arne Benjaminsen da han delte ut prisen.

Blant dem som oppnådde resultater i NTLs gruppekrav denne høsten, var 32 renholdere som hver fikk om lag 14 000 kroner og med det hovedsakelig havnet på lønnstrinn 48 (446 800 kroner).

Renholderne var UiOs frontlinje mot koronaviruset, men det var ikke dette NTL argumenterte med da de fremmet kravet.

– Renholderne var jo en av de gruppene som fikk veldig mye applaus under pandemien. Og det har selvfølgelig vært viktig for oss å sikre dem lønn, ikke bare diplom og priser. Men når vi forhandler om folks inntekt er det viktig å legge de objektive kriteriene til grunn.

– Så dere nevnte verken velferdsprisen eller korona?

– Nei. Vi har vært veldig opptatt av ikke å bruke pandemien som argument i lønnsforhandlingene. Innsatsen folk har gjort og de utfordringene de har stått overfor både enkeltvis og gruppevis er veldig vanskelig å måle, poengterer NTL-lederen.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 12. nov. 2021 05:40

As usual

Erik Gulbrandsen - 12. nov. 2021 14:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere