Lokale lønnsforhandlinger ble lønnsfest for mellomledere

Nærmere 60 millioner kroner ble fordelt gjennom den største av høstens to lokale lønnsforhandlinger på UiO. Potten er tidligere beskrevet som historisk høy. Likevel var den langt i fra stor nok til å gi lønnsopprykk til flertallet av de ansatte.

73 prosent av de ansatte tilhørende LO/YS/Unio-avtalen endte med 0 kroner i lønnsopprykk, framgår det av protokollen. Samtidig er flere ledere tilgodesett med en uforholdsmessig stor andel av potten, hevdes det i protokolltilførsler fra både LO og YS.

– Den administrative ledelsen har fått mer enn deres lønnsmasse tilsier. Dette har skjedd på bekostning av andre, sier nestleder Natalia Zubillaga i NTL-UiO til Uniforum.

Se hvilke ledere som er løftet høyest nederst i saken

– Resultater oppnås av kollektiv innsats

LO erklærer seg i protokollen «uenige i at det først og fremst er lederne som bidrar til UiOs samfunnsoppdrag og mener dette er et svært uheldig konsekvens av mål- og resultatstyringen vi er underlagt.»

– UiOs resultater oppnås på bakgrunn av kollektiv innsats: En helhet som jobber sammen. Det er ikke slik at ikke også lederen bidrar, men nå virker det som om det kun er lederne som bidrar til resultatene på UiO, utdyper Zubillaga.

Voksende lederlønninger er en tendens NTL-UiO har observert over tid.

– Administrative ledere har hatt en formidabel lønnsvekst de siste årene. Når store deler av potten flyttes til lokale forhandlinger, kan ikke UiO fortsette på denne måten, advarer Zubillaga, og utdyper:

– Lokale lønnsforhandlinger er ikke lenger et supplement til sentrale oppgjør der alle får gjennom generelle tillegg på lønnstabellen. Stor pott lokalt betyr at vi må ta større ansvar for fordelingen. Der er ikke arbeidsgiver: De bruker fortsatt i stor grad de lokale lønnsforhandlinger som arena for belønning av enkeltindivider, ikke utjevning. NTL bruker mye forhandlingsmakt til for at forhandlingsresultatet får en profil som samsvarer med den inntektsfordelinga vi ønsker i samfunnet.

• Disse ti ansatte fikk mest i Akademikernes lokale forhandlinger i høst

Frykter lønnsspiral

I protokolltilførselen fra YS/Parat beskrives det som «sterkt beklagelig at noen ledere på UiO sikres uforholdsmessig store lønnstillegg». Det understrekes at YS mener lederoppgaven er viktig, og at de ikke er motstandere av riktig avlønning av ledere. Imidlertid hevdes det at «ledere nede på tredje og fjerde nivå i disse forhandlingene løftes opp på nivåer som ikke står i stil med ledere på samme nivå eller høyere på UiO, uten at dette er godt begrunnet i faglig spesialkompetanse.»

– At enkelte ledere på nivå tre tjener mer enn ledere på nivå to, med betydelig større ansvarsområde, det blir veldig rart. Det tyder på en lite sammenhengende lønnspolitikk, argumenterer Parat-leder Asle Fredriksen.

• 2017: – UiO begrunnet lønnsopprykk med «stabilt godt humør»

Nå er frykten at ulikhetene i lederavlønning vil føre til «en spiral med galopperende lederlønninger». Dette på bekostning av ansatte på lavere nivå, skriver YS/Parat i protokolltilførselen.

– Dere har godtatt resultatet, og ikke gått til brudd?

– Det er helheten vi godtar når vi signerer forhandlingsprotokollen. Det er vanskelig å gå til brudd på enkeltopprykk, det ville aldri ført fram. Vi så at dette var så nærme vi kunne komme et godt resultat, sier Fredriksen.

Oppgaver, ansvar, kompetanse

Personaldirektør på UiO Irene Sandlie ledet lønnsforhandlingene. Hun avviser ikke blankt fagforeningenes framstilling.

– Jeg bekrefter at resultatet av forhandlingene er at administrative mellomledere i dette oppgjøret har fått større andel av sin lønnsmasse, mens administrative ledere på høyere nivå har fått lavere andel av sin lønnsmasse, skriver hun i en e-post til Uniforum.

Samtidig er heller ikke lønnsopprykk til ledere helt vilkårlige, ifølge personaldirektøren:

– Ledere er ansatt i stillingskoder som ikke gir automatisk lønnsopprykk, noe som gjør at flere ledere får lønnsopprykk gjennom lokale lønnsforhandlinger alene. Lønnsopprykkene skal være forankret i våre lokale lønnspolitikk og er et resultat av forhandlingene mellom partene. Samlet sett har UiO i årets oppgjør forholdsvis få lønnsopprykk i størrelsesorden kr 100.000 og over. Av disse opprykkene utgjør professorer majoriteten, skriver hun.

• Les også: Ny universitetsdirektør kan bety høyere lønn for rektor

– Tilstreber UiO et hierarki i lederlønninger, slik at en leder på ett nivå, helst ikke har høyere lønn enn en leder på nivået over? Eller settes lederlønninger etter andre kriterier?

– Lederes lønn og lønnsopprykk fastsettes i henhold til et sett av kriterier fastsatt i vår lokale lønnspolitikk. Blant annet skal vurderingene gjøres på bakgrunn av ansvarsnivå, grad av kompleksitet i lederstillingen, kompetanse, resultater og evne til å utvikle organisasjon og medarbeidere, forklarer Sandlie.

Ser fram til dialog med fagforeningene

Som svar på NTLs bekymring for en framtid der større deler av den totale potten fordeles lokalt, skriver personaldirektøren følgende:

– Partene i dette oppgjøret er enige om at vi bør ha en gjennomgang av konsekvensene av at større deler av den økonomiske rammen for oppgjørene legges til lokale parter. For Akademiker-avtalen har det vært slik en stund, og arbeidsgiver opplever god dialog mellom partene om praktiseringen av at hele potten legges til oss lokalt. Vi ser frem til god dialog med øvrige fagforeninger om de samme problemstillingene.

• Les også: UiO-ansatte flest krever ikke høyere lønn

År etter år er det kun et mindretall som får lønnsopprykk i de lokale forhandlingene.

– Hva skal til for å få lønnsopprykk i lokale forhandlinger?

– Vi ønsker at alle våre ansatte skal ha muligheter for lønnsutvikling. Virkemidlene for lønnsutvikling er flere og sammensatte. Vår lokale lønnspolitikk legger opp til at den enkelte ansattes lønn skal fastsettes på bakgrunn av oppgaver, ansvar og kompetanse, samt synliggjøre og belønne prestasjoner og innsats. Videre har lønnspolitikken mer spesifikke kriterier knyttet til ulike ansattegrupper: vitenskapelig ansatte, stipendiater, teknisk-administrativt ansatte og ledere, skriver Sandlie, og viser til UiOs lokale lønnspolitikk som er publisert på nett.  

Slik gikk det i lønnsforhandlingene mellom UiO og LO/Unio/YS*

* Protokollen etter forhandlingene angir kun lønnstrinn, ikke stillingsprosent. Uniforum har oversatt fra lønnstrinn til kroner. Lønnsoversikten under tar utgangspunkt i at personen jobber i full stilling.

• 28 personer har via høstens opprykk sikret seg millionlønn.
• 16 personer fikk over 100 000 kroner. Blant dem 12 personer i stillingskode 1013 professor.
• 32 personer som allerede tjente over 1 million kroner fikk lønnsopprykk. Opprykkene var på mellom ca 45 000 og 65 000 kroner. 12 av disse er professor 1013 ved Det juridiske fakultet.
• 99 personer har fått ny stillingskode. 34 av disse har blitt seniorkonsulent. 17 har blitt senioringeniør. 13 har blitt seniorrådgiver. 10 har blitt overingeniør. 22 har blitt rådgiver. Én har blitt hovedbibliotekar. Én har blitt forskningstekniker og én har blitt førstekonsulent.
• 73 prosent av de ansatte tilhørende avtalen (ca 6150 personer i 2017), fikk ingenting.

Disse lederne er løftet høyest i høst:

Uniforum presenterer ikke her de høyeste lederopprykkene, men rangerer lederne som fikk opprykk i høst, etter hvem som nå tjener mest.

1407 AVDELINGSLEDER: snittlønn på UiO er 629 406 kroner (tilsvarer ca LTR 70)

• Trine Nickelsen, Enheter direkte under UiO-styret + 49 200 kroner, tjener nå kr 731 400 
• Lars Myhrvold, LOS, + 31 400 kroner, tjener nå kr 713 600
• Erik Vollen, LOS, +31 400 kroner, tjener nå kr 713 600    
• Hedda Ugletveit, NHM, + 31 400 kroner, tjener nå kr 713 600   
• Marianne Nordby, LOS, + 31 400 kroner, tjener nå kr 713 600   

• Hilde Westbye, Universitetsbiblioteket, + 43 600 kroner, tjener nå kr 713 600
  
  Til sammen 38 avdelingsledere fikk lønnsopprykk.

1054 KONTORSJEF: snittlønn på UiO er 712 546 kroner (tilsvarer ca LTR 76)

• Birgitte Bøgh-Olsen, SV-fakultetet, + 68 700 kroner, tjener nå kr 871 300    
• Elisa Bjørgo, Det medisinske fakultet, + 93 900 kroner, tjener nå kr  848 800   
• Ingrid Kjeldsvik, Det medisinske fakultet,  + 93 900 kroner, tjener nå kr 848 800   
• Elisabeth Aks, Det odontologiske fakultet, + 47 700 kroner, tjener nå kr  802 600  
• Maren Rasch Onsrud, MN-fakultetet, + 65 100 kroner, tjener nå kr 778 700
• Line Altern Halvorsen Valbø, MN-fakultetet, + 65 100 kroner, tjener nå kr 778 700  
  
  Til sammen 21 kontorsjefer fikk lønnsopprykk

1211 SEKSJONSSJEF: snittlønn på UiO er 733 896 kroner (tilsvarer ca LTR 77)

• Tone Rogstadkjærnet, LOS, + 22 600, tjener nå kr 893 900
• Steffen Hellesøe, LOS, + 22 600, tjener nå kr 893 900 
• Jorun Ur, Det medisinske fakultet,+ 68 700, tjener nå kr 871 300
• Anita Robøle, Det medisinske fakultet, + 70 100, tjener nå kr 848 800 
• Anders Vinger, LOS, + 46 200, tjener nå kr 848 800
• Aase Elisabeth Kolstad, LOS,+ 46 200, tjener nå kr 848 800
  
  Til sammen 40 seksjonssjefer fikk lønnsopprykk

1475 INSTITUTTLEDER: snittlønn på UiO er 979 552 kroner (tilsvarer ca LTR 87)

• Jo Døhl, MN-fakultetet, + 45 200 kroner, tjener nå kr 1 137 100 
• Brit Lisa Skjelkvåle, MN-fakultetet, + 45 200 kroner, tjener nå kr 1 137 100 
• Lene Frost Andersen, Det medisinske fakultet, + 22 400 kroner, tjener nå kr 1 091 900
• Jøran Idar Moen, MN-fakultetet, + 45 300 kroner, tjener nå kr 1 091 900
• Ellen Munthe-Kaas, MN-fakultetet, + 45 200 kroner, tjener nå kr 1 046 600  
• Ona Bø Wie, UV-fakultetet + 56 700 kroner, tjener nå kr 979 000  
  
  Til sammen seks instituttledere fikk lønnsopprykk

1059 UNDERDIREKTØR: snittlønn på UiO er 875 814 kroner (tilsvarer ca LTR 83)

• Gard Sundby Thomassen, LOS, + 119 100 kroner, tjener nå kr 1 069 500
• Johannes Falk Paulsen, LOS, + 45 200 kroner, tjener nå kr 1 046 600 
• Hans Mossin, Det medisinske fakultet, + 85 100 kroner, tjener nå kr 979 000
• Thorbjørn Nordbø, HF-fakultetet, + 28 100 kroner, tjener nå kr 950 400
• Oddrun Rangsæter, Det juridiske fakultet, + 45 100 kroner, tjener nå kr 893 400
  
  Til sammen syv underdirektører fikk lønnsopprykk

• Les også: Her er UiOs best og dårligst betalte professorer