Unio krever reallønnsoppgang for statsansatte

Klokken 10.00 i dag startet lønnsforhandlingene i statlig sektor. Etter at statsansatte kom dårligere ut enn ansatte i industrien i fjor, krever Unio nå en reallønnsvekst. 

En kvinne med munnbind står utenfor en hovedinngang

PÅ VEI INN: Forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat på vei inn i Kommunal- og moderniseringsdepartementet der forhandlingene startet i dag.

Foto: Lars Kolltveit/Forskerforbundet

Forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat la frem Unios krav i møte med statens personaldirektør og de tre andre hovedsammenslutningene (LO, YS og Akademikerne).

– Samfunnet skal nå tilbake til normalen. Det må også gjelde lønnsdannelsen. Konsekvensene av det spesielle oppgjøret i fjor forfølger oss inn i årets lønnsoppgjør. I fjor var lønnsveksten i industrien vesentlig høyere enn i staten. Det må få konsekvenser for årets oppgjør, sa Lind under åpningen av forhandlingene, ifølge en pressemelding fra Unio. 

– Vi krever et prosentvis generelt tillegg til alle

Unios hovedkrav er reallønnsvekst.

– Vi krever et prosentvis generelt tillegg til alle, fordi det er avgjørende for oss å sikre alle medlemmer reallønnsvekst, sa Lind.

 I fjor hadde statsansatte en samlet lønnsvekst på 1,8 prosent, men lønnsveksten for statsansatte utenfor Forsvaret var på bare 1,5 prosent.

– Vi kan ikke få nok et år der det forventes at vi skal sponse opptrappingen av Forsvaret, understreket Guro Elisabeth Lind.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det bare forhandles om penger i dette oppgjøret.

Mens industrien landet på en lønnsvekst på 2,2 prosent i fjor, var lønnsveksten i staten på bare 1,8 prosent. Differansen i kroner utgjør 432 millioner, altså at statsansatte gikk glipp av nesten en halv milliard sammenlignet med resultatet i industrien, presiserer Unio i pressemeldingen.  Per statsansatt utgjør dette i gjennomsnitt 2700 kroner.

Ber partene holder seg til frontfagsmodellen

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup legger vekt på situasjonen under koronapandemien, og understreker hvor viktig det er å holde fast på frontfagsmodellen. 

– Også i år har vi en spesiell situasjon med tanke på covid-19-pandemien og de  utfordringene den har gitt oss alle. Det er viktig at partene i lønnsoppgjøret holder seg til frontfagsmodellen, fordi den bidrar til å sikre offentlige og private arbeidsplasser og norsk konkurranseevne. Jeg håper at forhandlingspartene sammen kan finne gode løsninger innenfor den økonomiske rammen som er forhandlet fram i frontfaget, sier Nikolai Astrup i en pressemelding. 

Staten er opptatt av å legge til rette for handlingsrom og fleksibilitet lokalt i statlige virksomheter. Det sikrer at staten også i framtiden vil være en attraktiv og moderne arbeidsgjver som lykkes med å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere, står det i pressemeldingen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

Statens personaldirektør, Gisle Norheim, forhandler på vegne av staten. Og det var han som tok imot  Unios forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind og representantene for LO, YS og Akademikerne da de kom til departementet for å starte forhandlingene klokken 10.00 i formiddag. De har frist fram til natt til 1.mai til å bli enige.  Om de ikke klarer det, vil oppgjøret gå videre til Riksmekleren.

Emneord: Lønnsforhandlinger, Personalbehandling/politikk, Arbeidsforhold Av Martin Toft
Publisert 26. apr. 2021 11:28 - Sist endra 26. apr. 2021 15:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere