Regjeringen foreslår at ansattestemmer slås sammen og telles likt ved rektorvalg

Ansattestemmer skal slås sammen og vektes mellom 70 og 75 prosent ved rektorvalg.  Studentstemmene skal vektes mellom 25 og 30 prosent. Valgt rektor kan fortsette å være styreleder, slik som i dag. Det kommer fram i regjeringens forslag til ny lov for universiteter og høyskoler. 

En mann står og en kvinne holder tale, men flere andre sitter og hører på.

FØLGER IKKE ALLE RÅD: Forskings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim følger ikke alle rådene han og regjeringen fikk fra Aune-utvalget for litt over ett år siden. Her står han og lytter til presentasjonen fra utvalgsleder Helga Aune. (Arkivfoto: Martin Toft)

Det var i statsråd i formiddag forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim la fram regjeringens forslag til ny lov for universiteter og høyskoler. For studentene er dette de viktigste forslagene: To sensorer på eksamen, fortsatt blind sensur, forbud mot gjengjeldelse ved varsling og bedre tilrettelegging.

Regjeringen legger frem de største endringene i universitets- og høyskoleloven siden 2005.

– Jeg er veldig glad for at vi i dag legger frem endringer i lovverket som styrker studentenes rettigheter. Vi foreslår blant annet å beholde styrets plikt til å forebygge seksuell trakassering og innføre et forbud mot gjengjeldelse ved varsling om kritikkverdige forhold. Det vil si et forbud mot alle former for straff eller andre negative reaksjoner mot en student som varsler om kritikkverdige forhold, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. 

Hver fjerde student har vært utsatt for seksuell trakassering, viste siste utgave av studentenes helse- og trivselsundersøkelse. I studiebarometeret kom det frem at to av tre studenter ikke vet hvordan de skal varsle om trakassering.

– Sammen med lovfestingen av at alle studenter skal ha tilgang på et uavhengig studentombud som kom for noen år siden håper jeg disse forslagene bidrar til at flere studenter føler seg trygge på å varsle om kritikkverdige forhold, sier Asheim.

Vil endre vekting

For de institusjonene som fortsatt velger rektor, forslår regjeringen endringer i vektingen av de ansattes og studentenes stemmer.

  • De ansattes stemmer slås sammen og vektes mellom 70 til 75 pst. Det betyr at det ikke er forskjell i stemmevekt mellom vitenskapelige og teknisk-administrativt ansatte. Innenfor dette intervallet er det styret selv som fastsetter vektingen.
  • Studentenes stemmer vektes mellom 25-30 pst.

    Setter ned ekspertutvalg som skal se på akademisk frihet

    Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal utrede lovreguleringen av akademisk frihet og ansvar. I påvente av det arbeidet foreslår regjeringen å videreføre dagens regulering av akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven uten endringer.

    – Fri forsking og akademisk frihet er noen av grunnsteinene i et demokratisk samfunn. Vi ser i en del land at friheten og uavhengigheten til universiteter og høyskoler står under press. Slik er det heldigvis ikke i Norge, men vi ser eksempler på saker hvor ansatte møter både sjikane og trusler. Derfor vil vi nå gjøre et grundig arbeid med å vurdere om den akademiske friheten er godt nok beskyttet i dag, sier Asheim.

    Regjeringen har altså ikke funnet noen grunn til å gjøre endringer i dagens modell for styring og ledelse av universitetene og høgskolene.  Det vil si at hovedmodellen er ansatt rektor med ekstern styreleder, men at institusjonene også kan ha valgt rektor. I det siste tilfellet vil den valgte rektoren også være styreleder, slik som er situasjonen i dag. Det kom også fram i et intervju Henrik Asheim gav til Khrono tidligere denne uka. Aune-utvalget hadde foreslått at en valgt rektor også måtte ha en ekstern styreleder slik som en ansatt rektor har. Forslaget møtte sterk motstand fra flere institusjoner med valgt rektor, blant andre Universitetet i Oslo. 

    Regjeringen foreslår også at ved de institusjonene som har valgt rektor, skal den administrerende direktøren ansettes i fast stilling og ikke på åremål.  

    Følger opp flere av universitets- og høyskolelovutvalgets forslag

    I 2018 satte regjeringen ned et utvalg ledet av Helga Aune som fikk i mandat å gjennomgå hele universitets- og høyskoleloven. Det la frem sin NOU i 2020 og nå følger regjeringen opp med forslag til endringer i lovverket.  

    Her kan du lese hele proposisjonen

    Fornøyde studenter

    Norsk studentorganisasjon (NSO) skriver i en pressemelding at de er svært fornøyde med at regjeringen har valgt å prioritere studentene i sine forslag, men vil påpeke at man enda ikke er i mål med arbeidet for et trygt og godt læringsmiljø. 

    NSO viser til at endringene kommer som en oppfølging av at universitets- og høyskolelovutvalget, bedre kjent som Aune-utvalget, i fjor vinter la frem en NOU med forslag til ny universitets- og høyskolelov. Utvalget foreslo også i sin utredning et krav om to sensorer for å styrke studentenes rettssikkerhet i vurderingsprosessen. Dette har NSO støttet i sine tidligere innspill. 
     

    – Ved å foreslå et krav om to sensorer ved eksamen, viser regjeringen at de lytter til studentene. Nå håper vi Stortinget følger opp og støtter regjeringens forslag, sier Felipe F. Garcia, nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO). 

    Aune-utvalget foreslo i sin utredning et eget kapittel om studentenes læringsmiljø, og en modernisering av begrepet. NSO har flere ganger uttalt seg om viktigheten med et fokus på styrking av studenters læringsmiljø. 

    – Vi er fornøyde med at regjeringen moderniserer begrepet læringsmiljø. Samtidig er det skuffende at regjeringens forslag ikke inkluderer noen minstekrav til læringsmiljøet. Vi håper derfor at Stortinget hører på studentene og vedtar en lov som sikrer et trygt og godt læringsmiljø, sier Felipe F. Garcia.

    Regjeringen kommer ikke med et forslag til et eget kapittel om læringsmiljø i denne proposisjonen, men skriver at departementet vil vurdere utvalgets forslag i videre prosess.

    – Universitets- og høyskoleloven er studentenes arbeidsmiljølov. Vi forventer at det vies et eget kapittel til vårt læringsmiljø i loven. Dette må følges opp av regjeringen, sier Garcia.

    Regjeringen har i tillegg bestemt seg for å sende flere forslag om studenters rettigheter på høring, spesielt knyttet til tilrettelegging i forbindelse med graviditet, fødsel eller på grunn av sykdom. 

    – I det siste har vi sett flere nyhetssaker om at utdanningsinstitusjonene ikke gir studentene den tilretteleggingen de har krav på. Det er bra at regjeringen ønsker å ta tak, og få ryddet opp i dette, sier Felipe F. Garcia.

    Dette er noen av endringene regjeringen foreslår:

    Læringsmiljø og læringsmiljøutvalg

    • Regjeringen foreslår å presisere læringsmiljøbegrepet ved å også inkludere digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold i tillegg til fysiske.

    Forbud mot gjengjeldelse

    • Regjeringen foreslår å innføre et forbud mot gjengjeldelse når studentene varsler om kritikkverdige forhold. Det betyr at studenter som varsler får et tydelig og lovfestet vern og vil forhåpentligvis bidra til at flere studenter er trygge på at de kan varsle ved behov.

    Seksuell trakassering

    • Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo å ta ut styrets plikt til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering fordi dette uansett følger av likestillings- og diskrimineringsloven. Regjeringen foreslår å beholde dette i loven selv om det blir dobbelregulering.

    Sensur ved eksamen

    • Regjeringen foreslår å stille krav om to sensorer ved eksamen både på høyere og lavere grad.
    • Regjeringen foreslår å beholde ordningen med blind sensur som ble innført i 2014.
    • Utvalget foreslo å innføre en ny karakterskala utmerket/bestått/ikke-bestått i tillegg til de to vi har i dag. Regjeringen ser ikke grunn til enda en karakterskala og går ikke videre med dette.

    Opptaksregelverket

    • Regjeringen foreslår å fjerne den øvre aldersgrensen på 25 år for dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse.
    • Utvalget stilte spørsmål ved om ordningen med kjønnspoeng er i tråd med likestillingsregelverket. Kunnskapsdepartementet har slått fast at kjønnspoeng ikke strider mot regelverket, forutsatt at de brukes riktig, og vil ikke foreslå å fjerne dette.

    Studentdemokrati

    • Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at valg til studentorgan skal avholdes ved urnevalg slik at studentdemokratiene selv kan bestemme hvordan valg skal avholdes.
    • Regjeringen foreslår å lovfeste at institusjonen skal dokumentere omfanget av tilretteleggingen de gjør for studentdemokratiet.

    Reaksjoner mot falsk og annen uredelig opptreden

    • Regjeringen foreslår at politianmeldelse skal skje der falske vitnemål, andre falske dokumenter og dokumenter utstedt av falske institusjoner, blir brukt under utdanningen
    • Utvalget foreslo at studenter burde kunne bortvises og utestenges med simpelt flertall. Regjeringen mener det fortsatt skal være kvalifisert flertall fordi et slikt vedtak har store konsekvenser for den det gjelder og går derfor ikke videre med utvalgets forslag.

    Politiattester

    • Regjeringen foreslår å endre bestemmelsen slik at det enda tydeligere at det er mulig å kreve fremlagt politiattest både ved opptak til og underveis i studiet.

    Bortvisning ved forstyrrende oppførsel

    • Regjeringen foreslår en ny bestemmelse om at institusjonene kan bortvise personer på grunn av forstyrrende opptreden. Institusjonene kan umiddelbart bortvise studenter og andre som forstyrrer undervisningen eller medstudenters arbeid.

    Styring og ledelse ved statlig universiteter og høyskoler

    • Utvalget hadde flere forslag til endringer i ledelsesmodellen. Regjeringen ser ingen grunn til å foreslå noen endringer fra dagens modell som ble vedtatt av Stortinget i 2016.
    • Regjeringen foreslår en endring i hvordan stemmene vektes der det er valgt rektor
      • De ansattes stemmer slås sammen og vektes mellom 70 til 75 pst. Det betyr at det ikke er forskjell i stemmevekt mellom vitenskapelige og teknisk-administrativt ansatte. Innenfor dette intervallet er det styret selv som fastsetter vektingen.
      • Studentenes stemmer vektes mellom 25-30 pst.
    • Regjeringen foreslår at de institusjonene som har valgt rektor skal ha en administrerende direktør som er fast ansatt, ikke på åremål
    • Utvalget foreslo å lovfeste styremedlemmenes uavhengighet. Regjeringen foreslår ingen endringer her fordi dette er et grunnleggende premiss som allerede gjelder i dag.
    • Flertallet i utvalget foreslo at tre eller flere styremedlemmer bør kunne kreve lovlighetskontroll av et styrevedtak. Regjeringen foreslår ikke det fordi vi mener denne kontrollen er en del av saksforberedelsene og skal gjøres før vedtak fattes.
    • Utvalget foreslo en bestemmelse i loven som sier at instrukser skal skje skriftlig. Regjeringen foreslår ikke det. 

    (Oppdatert klokka 13:47  med kommentarer fra Norsk studentorganisasjon) 

    Emneord: Universitetspolitikk, Forskningspolitikk, Studentforhold Av Martin Toft
    Publisert 26. mars 2021 12:40 - Sist endra 26. mars 2021 13:47
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
    Opprett ein WebID-brukar for å kommentere