Flere institusjoner skal få tilby psykologi, teologi og rettsvitenskap

Flere universiteter og høgskoler enn i dag skal få rett til å tilby psykologi, rettsvitenskap og teologi. Foreløpig blir det ingen nye medisinutdanninger i Norge.

En mann sitter i en stol og fekter med armene mens han snakker

40 MILLIARDER: – For å utdanne fremtidens arbeidstakere og jobbskapere må vi styre universitetene og høyskolene slik at vi får mest mulig utav de 40 milliardene vi putter inn, mener forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. I dag la han frem flere forslag i stortingsmeldingen Styring av statlige universiteter og høyskoler. (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

I dag presenterte forskings- og høyre utdanningsminister Henrik Asheim hovedinnholdet i stortingsmeldingen Styring av statlige universiteter og høyskoler.  Det blir foreløpig ikke åpnet for flere medisinutdanninger i Norge, slik Universitetet i Stavanger har kommet med ønske om. Det spørsmålet skal avgjøres gjennom en nasjonal prosess av dimensjoneringen av medisinutdanningen.  

– For å utdanne fremtidens arbeidstakere og jobbskapere må vi styre universitetene og høyskolene slik at vi får mest mulig utav de 40 milliardene vi putter inn. Vi må sørge for at både utdanning og forskning holder høy kvalitet, at det er god tilgang på utdanning over hele landet og at samfunnet får tilgang på den kompetansen vi trenger både på kort og lang sikt. Da må vi styre mer i det store og mindre i det små, sier Henrik Asheim (H) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. 

Flere får tilby psykologi, rettsvitenskap og teologi

I dag kan universiteter og høyskoler selv etablere alle studier de får akkreditert, med unntak av psykologutdanning, rettsvitenskap, teologi, medisin og veterinærmedisin. Dette er profesjonsutdanninger som har egne grader og som institusjonene ikke selv kan etablere uten at Kunnskapsdepartementet endrer den såkalte gradsforskriften. 

– Regjeringen mener tiden er overmoden for å lette på gradsforskriften. Vi har stilt krav om at alle kommuner skal ha psykolog fra og med i fjor, men over halvparten av norske kommuner strever med å rekruttere psykologer. Vi vet også at mange små kommuner trenger flere jurister. Nå kan flere bidra til å utdanne den kompetansen samfunnet har behov for, sier Asheim.

Det er også behov for økt kapasitet på medisinutdanningen og regjeringen vil ta initiativ til en nasjonal prosess om dimensjonering av denne utdanningen. I den prosessen vil regjeringen også vurdere om denne skal inkludere flere institusjoner enn i dag. Universitets- og høyskolesektoren og de regionale helseforetakene skal være involvert i prosessen.

Vil gjennomgå hele finansieringen av universiteter og høyskoler

I år bruker samfunnet over 40 milliarder kroner på universiteter og høyskoler. Det er penger som skal sørge for utdanning av høy kvalitet, god tilgang til å ta utdanning over alt i landet og utdanning som er med på å dekke kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet lokalt og nasjonalt. Regjeringen vil foreta en grundig gjennomgang av hele finansieringen av universiteter og høyskoler for å se om det kan bli bedre.

– Målet er en finansiering av universitetene og høyskolene som selvfølgelig fortsatt tar vare på grunnutdanningene som bachelor og master, som er en stor og viktig oppgave. Men vi trenger også et system som i større grad støtter oppunder det å tilby etter- og videreutdanning og sørge for god tilgang på utdanning over hele landet, sier Asheim

Fordi sektoren er så forskjellig vil regjeringen tilpasse styringen bedre

En utfordring med hvordan universiteter og høyskoler styres i dag er at systemet er for tungt og tar for lite hensyn til at det er store forskjeller på for eksempel NTNU og Samisk høgskole, både i størrelse og samfunnsoppdrag.

– Vi skal selvfølgelig fortsatt både styre og stille krav til resultater og kvalitet i høyere utdanning, men over tid har det blitt for mange mål, delmål og resultatindikatorer. Høgskolen i Innlandet styres for eksempel i dag gjennom 9 lovpålagte oppgaveområder, 7 mål, 21 delmål og 66 forskjellige resultatindikatorer. Det er for mye og for detaljert. Vi vil gi mer tillit og styre smartere og mer målrettet: mer i det store og mindre i det små, sier Asheim.

Regjeringen legger også opp til at det er universitetene og høyskolene selv som skal bestemme studiestrukturen sin, ikke et regjeringskontor i Oslo. Dette har også et bredt flertall på Stortinget gitt sin tilslutning til for få år siden.

Mer overordnet styring av profesjonsutdanningene med rammeplaner

Profesjonsutdanninger som lærerutdanningene styres gjennom rammeplaner og retningslinjer som ganske detaljert sier hvordan utdanningene skal legges opp og hva de skal inneholde. Regjeringen vil at utdanningsinstitusjonene skal få større frihet og mer ansvar for å utvikle disse utdanningene i samarbeid med blant annet regionale partnere i arbeidslivet.

– Det er viktig at for eksempel lærere som tar sin utdanning i Agder, har like god og relevant utdanning som en som tar utdanningen sin i Tromsø. Men vi mener dagens rammeplaner er for detaljerte og at utdanningsinstitusjonene derfor bør gis noe mer fleksibilitet til å utvikle disse utdanningene i samspill med arbeidslivet og med blikk på regionale behov, sier Asheim.

 Forslagene kommer i stortingsmeldingen Styring av statlige universiteter og høyskoler.

– Må se hele finansieringssystemet under ett

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener meldingen svarer på mange av utfordringene i sektoren, og ber Stortinget ta seg tid til en grundig gjennomgangen av finansieringssystemet. Det ligger mange muligheter i finansieringssystemet til å gjøre viktige endringer for høyere kvalitet og større mangfold i norsk høyere utdanning.

NSO har etterlyst en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for høyere utdanning, og er glad regjeringen varsler at de vil følge opp dette. Det overordnede målet med finansieringssystemet må være å styrke kvaliteten i forskning, undervisning og formidling. 

– Det har lenge vært flere diskusjoner rundt finansieringssystemet. Spesielt knyttet til etter- og videreutdanning og arbeidslivsrelevans samt om utdanningsløp ligger i riktig finansieringskategori. Nå er det viktig at Stortinget tar muligheten og ser hele finansieringssystemet under ett, og ikke bare legger til enkeltkomponenter, sier Felipe Garcia, nestleder i NSO i en pressemelding. 

Kvalitet i utdanningene må være fokus

NSO mener også det er positivt at regjeringen vil fastsette institusjonsvise mål og styringsparametere. Dagens styringssystem, der alle statlige institusjonene er ilagt de samme rammene og parametere, vil kunne resultere i at man får helt like institusjoner. Dette er i tråd med NSOs ønske om ulike faglige profiler på ulike institusjoner og styringssystemet må legge opp til det. 

– Gjennom utviklingsavtaler burde institusjonene få muligheten til å utvikle seg etter eget ønske og egne strategier innenfor få overordnede mål gitt av departementet. Det vil gjøre det mulig med en mer mangfoldig sektor, med ulike faglige profiler, sier Felipe Garcia

I styringsmeldingen foreslår regjeringen at flere institusjoner kan tilby rettsvitenskap, psykologi og teologi.

– Når regjeringen nå vil åpne for at flere kan tilby profesjonsstudier i rettsvitenskap, psykologi og teologi må kvaliteten i utdanningene være fokus, sier Felipe Garcia.

(Oppdatert kl. 13:48 med synspunktene til Norsk studentorganisasjon)

Emneord: Universitetspolitikk, Forskningspolitikk
Publisert 19. mars 2021 12:31 - Sist endra 19. mars 2021 13:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere