Slik følger UiO opp erfaringene fra patentsaken

Arne Benjaminsen vedgår at ikke alt lå til rette for å håndtere patentsaken godt da den oppsto. Nå er målet ikke å havne i en lignende situasjon på ny.

BEDRE I DAG: – Denne spesifikke saken oppstod på et tidspunkt hvor lovverket nettopp var blitt endret, noe som innebar at universitetene måtte ha et system for innmelding samt håndtering og forvaltning av oppfinnelser og rettigheter. Dette var ikke godt nok innarbeidet i organisasjonen og systemene våre den gangen, forklarer universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

Foto: Ola Gamst Sæther

UiO vant både i tingretten, lagmannsretten og Høyesterett da de ble saksøkt av en tidligere stipendiat ved Det odontologiske fakultet.

Likevel: Via rettssakene har flere ting som tar seg dårlig ut for universitetet, blitt kjent for offentligheten. Blant annet har den tidligere stipendiatens doktorgradsveileder blitt grundig kritisert av både tingretten og lagmannsretten (se faktaboks). I lagmannsretten fikk saksøkeren Roya Sabetrasekh dessuten medhold i at hun var medoppfinner – noe UiO har nektet for.

Hva gjør UiO nå for å følge opp saken?

UiO i patentstrid

* Uten hennes viten ble tidligere UiO-stipendiat Roya Sabetrasekhs upubliserte forskningsarbeider brukt i en patentsøknad fra et svensk firma. Patentet er innvilget i Japan, Europa og USA. Sabetrasekhs doktorgradsveileder på UiO var kjent med bruken og bisto det svenske firmaet i forbindelse med patentsøknaden. Både UiO og veilederen har imidlertid avvist at Sabetrasekh er medoppfinner.
* For tingretten fremsatte Sabetrasekh påstand mot universitetet om at hun har krav på godtgjøring etter arbeidstakeroppfinnelsesloven, krav på erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap etter åndsverkloven § 55 og krav på erstatning etter skadeserstatningsloven § 2-1 og § 3-5.

* Sabetrasekh har tapt i alle rettsinstanser. Lagmannsretten ga imidlertid Sabetrasekh medhold i at hun som ansatt på UiO deltok i en oppfinnelse. Retten kom også til at universitetet ville vært erstatningsansvarlig etter åndsverkloven (1961) §55, hadde Sabetrasekh hatt et «relevant økonomisk tap».
* Derimot fikk hun i lagmannsretten ikke medhold i kravet om godtgjørelse etter lov om arbeidstakeroppfinnelser § 7. Dette fordi lagmannsretten ikke fant at UiO hadde overtatt (ervervet) oppfinnelsen hennes i forkant av at den ble søkt patent på fra Sverige. Det var dette Høyesterett tok stilling til. Høyesterett avklarte om universitetet hadde ervervet Sabetrasekhs oppfinnelse «på annet grunnlag», slik det heter i arbeidstakeroppfinnelsesloven §7. Konklusjonen ble at universitetet ikke hadde ervervet oppfinnelsen.

Sakskomplekset er tidligere kjent fra NRK Brennpunkt-dokumentaren Patentjegerne (2014) Gjennom behandlingen i rettssystemet er det dukket opp nye faktaopplysninger som ikke kom fram i dokumentaren.
* Uniforum 2018: Brennpunktredaktør håper rettssak kan gi nye svar

– Vil bli tatt opp i forum for forskningsdekaner

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen forsikrer at Høyesterettsdommen ikke bare blir lagt i en skuff.

– Hvordan følger dere opp dommen?

Vi kommer til å gå gjennom dommen nøye og behandle den i relevante instanser internt for å kartlegge hva slags læring vi kan trekke ut av den. Saken ble presentert i Innovasjonsrådet tirsdag denne uken, og den vil blant annet bli tatt opp i Forum for forskningsdekaner, svarer universitetsdirektøren på e-post til Uniforum.

– Er UiO tilfreds med måten denne saken er blitt håndtert av universitetet? Hva kunne eventuelt vært gjort annerledes?

– I dag har vi systemer og instanser som tilsier at saker av denne typen kan bli løst med mindre konflikt og på et lavere nivå. Siden 2006 har vi fått på plass to redelighetsutvalg og et vitenskapsombud. Det bør også nevnes at denne spesifikke saken oppstod på et tidspunkt hvor lovverket nettopp var blitt endret, noe som innebar at universitetene måtte ha et system for innmelding samt håndtering og forvaltning av oppfinnelser og rettigheter. Dette var ikke godt nok innarbeidet i organisasjonen og systemene våre den gangen.

Tar dommen på største alvor

Professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk sier i et intervju med Uniforum at selve eksistensen av rettsakene slår tilbake på UiO som et symptom på at universitetet ikke har gjort et godt nok arbeid for å løse konflikten på et lavere nivå.

– Er dere enig med Solbakk i symptombeskrivelsen?

Som forklart har vi siden 2006 jobbet med å forbedre systemene våre slik at vi kan løse denne typen konflikter raskere og på et lavere nivå, svarer Benjaminsen.

– Hvilken lærdom har UiO tatt av denne saken, som dere også kan bruke i framtidige konfliktsaker?

– I første omgang trenger vi tid til å gå gjennom dommen for å se hva vi eventuelt gjør annerledes i fremtidige lignende situasjoner, skriver Benjaminsen.

I Uniforums intervju med Solbakk sier etikkprofessoren også at Sabetrasekh fortjener en beklagelse fra universitetet.

Benjaminsen svarer ikke direkte på Uniforums spørsmål om universitet har gitt en slik beklagelse, eller om de kommer til å gjøre det.

– Dette har vært en svært komplisert sak som er blitt behandlet i tre rettsinstanser og nå har fått en rettskraftig dom. Vi tar dommen på største alvor, og kommer som sagt til å behandle den grundig i flere interne instanser. Målet er at vi ikke havner i en lignende situasjon igjen – av hensyn til alle parter, skriver universitetsdirektøren.

Hva med forskningsetikken?

Uniforum har også presentert Benjaminsen for følgende sitat fra etikkprofessoren:

«Altså, her har en professor gått bak ryggen på sin stipendiat for å assistere en tredjepart i utvikling av patentsøknad basert på arbeid fra stipendiatens avhandling. Sannsynligvis er det riktig at denne framferden ikke er i strid med noe eksisterende lovverk. Men den er i sterk strid med alt som har å gjøre med god forskning i etisk forstand. Det er brudd på grunnverdiene når det gjelder å bevare integritet i forskningen».

– Er UiO enige med Solbakk her?

– Det sentrale for oss nå er at saken er blitt grundig behandlet i rettsapparatet og har fått sitt utfall. Vi skal som nevnt gå nøye gjennom dommen for å lære av den og se hva vi eventuelt kan gjøre annerledes fremover.

 – Dette kan vi ikke si oss enige i

I 2016 skrev Uniforum om en prisvinnende professor i medisin som var anklaget av en forsker for det forskeren kalte tyveri av forskningsresultater. Den anklagede professoren fikk medhold i Forskningsetisk utvalg på UiO, uten at kvinnens dokumentasjon for saken i det hele tatt ble vurdert.

Samme år uttalte daværende UiO-styremedlem Kristian Gundersen til Uniforum at «Tendensen er altså at i en strid mellom en fremtredende professor og en mindre fremtredende forsker, vegrer ledere seg for å klandre den fremtredende».

Solbakk, som også har en rolle som et slags uoffisielt ombud for unge forskere som er kommet i konflikt med sine overordnede, sier til Uniforum at: «Gang på gang ser man at universitetet ikke følger sine egne spilleregler og prosedyrer for å undersøke en sak og finne ut hva er det som har skjedd. Snarere er tendensen at det lyttes mer til overordnedes framstilling av en konflikt enn til den som befinner seg nederst i hierarkiet».

Uniforum har presentert Benjaminsen for sitatet.

– Har Solbakk feil, rett eller litt rett?

– Dette kan vi ikke si oss enige i. Vi har jobbet mye med disse tingene internt de senere årene for å utvikle organisasjonen slik at alles interesser blir ivaretatt på en god måte – både når det gjelder stipendiater og ansatte. Vitenskapsombudet er et eksempel på dette, samt Etikkforumet med faste møter hvor tematikk av denne typen blir diskutert. Målet er at god etisk praksis blir videreført og kanskje også utviklet til det bedre, skriver universitetsdirektøren.

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 13. nov. 2020 05:40 - Sist endra 13. nov. 2020 09:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere