Internrevisjonen på UiO vil se på medforfatterskap

Medforfatterskap kan for første gang bli gjenstand for internrevisjon på UiO. – Spennende og spenstig, synes vitenskapsombud Knut W. Ruyter.

UIO MÅ GJØRE SIN DEL: – Den største utfordringen for medforfatterskap ligger ikke bare hos hver enkelt forskningsinstitusjon, men i internasjonalt forskningssamarbeid og selvfølgelig i de kanaler hvor resultatene skal publiseres. Likevel må hver enkelt institusjon feie for egen dør, poengterer vitenskapsombud Knut W. Ruyter.

Foto: Ola Sæther

Konflikter knyttet til medforfatterskap er en gjenganger på bordet til Forskningsetisk utvalg på UiO, hos vitenskapsombudet og hos andre som jobber med forskningsetiske problemstillinger, både nasjonalt og internasjonalt.

Nå har også UiOs internrevisjon fattet interesse for temaet. Når revisjonsdirektør Jørgen Bock i dag legger fram sitt forslag til årsplan 2020 for universitetsstyret, er «medforfatterskap» ett av fire områder han foreslår full gjennomgang av.

– Universitetet står overfor mange risikoer, men vi kan bare velge ut noen få. På området medforfatterskap er det en empirisk undersøkelse fra 2019, som viser at en stor andel av ph.d-kandidater rapporterer om uetisk press på medforfatterskap. Området har heller ikke vært i revisjonsplanen før. Derfor ble det aktuelt, sier Bock til Uniforum.

Enhet for intern revisjon (EIR)

Internrevisjonens formål er å fremme og beskytte UiOs verdier gjennom å gi risikobaserte og objektive bekreftelser, råd og innsikt. EIR har en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til hensikt å forbedre organisasjonens drift. Enheten ser på prosesser for risikostyring, kontroll og virksomhetsstyring. Enheten utfører operasjonelle revisjoner, og har ikke ansvar for regnskapsrevisjonen av UiO. Det ansvaret ivaretas av Riksrevisjonen.
Les mer på Internrevisjonens nettside

3. desember legges EIRs forslag til årsplan fram for universitetsstyret. Dette er forslagene:
Revisjon: Medforfatterskap, Forskningsdata, Tilrettelegging for studenter med særskilt behov, Digitalt læringsmiljø Canvas.
Rådgiving: Digitaliseringsprogrammet, Mottaksprosjekt ny saksbehandling og arkivløsning, Internkontroll lønn og bevertning, Styringsinformasjon DBH resultatbasert bevilgning,
Andre oppdrag: Finansiell revisjon/ EU-revisjoner, Oppfølging Si-fra

Les hele forslaget til årsplan (pdf)

Universitetsstyret avgjør

I forslaget til årsplan er formålet med revisjonen av medforfatterskap stikkordsmessig oppsummert slik: «Bidra til at forskning skjer etter anerkjente normer. Kartlegging og vurdering av retningslinjer for medforfatterskap og siteringer. Vancouverreglene.»

Nøyaktig hvordan revisjonen vil jobbe med området, er for tidlig å si:

– I og med at det er styret som beslutter planen og at det heller ikke er mulig å detaljplanlegge alle mulige oppdrag på dette tidspunktet, har vi ikke bestemt metode for gjennomføring. Det må vi komme tilbake til hvis oppdragene blir vedtatt. Deretter må vi skaffe oss mer informasjon og kunnskap om temaet. Da vil vi blant annet gå i dialog med enheter for å ta stilling til kriterier og metode, sier Bock.

Han presiserer at det er universitetsstyret som har siste ord:

– Vi inviterer universitetsstyret inn i diskusjonen om risikoer og hvilke oppdrag som skal prioriteres med våre ressurser. Det kan være de foreslår omprioriteringer, men det har ikke skjedd ofte.

– «Forskningsdata» er et annet av de fire områdene dere vil gå gjennom. Er det noen overordnet link mellom dette punktet og «medforfatterskap»? 

– Oppdraget forskningsdata er i samme gate og handler også i stor grad om holdninger og bevissthet rundt forsvarlig forvaltning av slike data, særlig personopplysninger og IT sikkerhet, beskriver Bock.

– Hver enkelt institusjon må feie for egen dør

Knut W. Ruyter har snart et halvt år bak seg som UiOs første vitenskapsombud. Han har sans for internrevisjonens forslag.

– Jeg synes det er både spennende og spenstig at internrevisjonen vil sette medforfatterskap på dagsorden, i tillegg til datahåndtering. Det kan sikkert sees på som utvidelse av hva revisjonen tidligere har befattet seg med, men publikasjoner er kanskje et av de viktigste produktene som UiO leverer og internrevisjonen skal jo nettopp kunne revidere virksomheten i sin helhet, påpeker vitenskapsombudet.

– Publikasjoner er av avgjørende betydning, ikke bare for å sikre vitenskapelig høy kvalitet på forskningen, men er også helt sentralt for alle typer vitenskapelig merittering og bedømmelse. Samtidig har det gjennom mange år vært problemer med såkalte uberettigete forfatterskap – noen hevder at så mange som en av fire artikler har med uberettigete forfattere. Vancouverreglene ble laget for å bøte på dette, men det ser ikke ut til å ha endret praksis nevneverdig, fortsetter han.

– Hva mener du er de største utfordringene UiO har på feltet medforfatterskap?

– Den største utfordringen for medforfatterskap ligger ikke bare hos hver enkelt forskningsinstitusjon, men i internasjonalt forskningssamarbeid og selvfølgelig i de kanaler hvor resultatene skal publiseres. Likevel må hver enkelt institusjon feie for egen dør og sørge for at bare de som berettiger til forfatterskap, blir kreditert for det i publikasjoner. Kanskje kan en revisjon både avdekke hvor skoen trykker og foreslå tiltak som kan sikre at også denne delen av virksomheten er faglig forsvarlig og forskningsetisk etterrettelig, håper ombudet.

Uredelighetsutvalg med anbefalinger til UiO

Forrige uke ga «Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning» en uttalelse i en UiO-konflikt om forfatterskap til en vitenskapelig katalog. Utvalget konkluderer med at den ene parten har opptrådt kritikkverdig ved å bryte anerkjente forskningsetiske normer for god opptreden i relasjonene som prosjektleder, veileder og kollega. Samtidig har vedkommende ikke opptrådt vitenskapelig uredelig.

Arbeidet med den konkrete saken har gjort utvalget oppmerksom på systemfeil ved organiseringen av det forskningsetiske arbeidet på UiO, og de kommer med flere anbefalinger. Blant anbefalingene er at «UiO bør etablere et system som legger til rette for mekling i forfatterskapskonflikter og som kan pålegge løsninger hvis meklingen ikke fører frem.»

– Det systemet som «legger til rette for mekling» som UiO oppfordres til å etablere, er dette egentlig vitenskapsombudsordningen som nettopp kom på plass?

– Ja, jeg leser anbefalingen om mekling som noe som UiO har fått plass gjennom opprettelsen av et vitenskapsombud. Det er også angitt eksplisitt i mandatet at ombudet skal kunne megle mellom parter i konflikt. Og det er en funksjon som jeg allerede har hatt befatning med, også når det gjelder strid om forfatterskap, sier Ruyter.

«Innebygde svakheter» i linjen

Utvalget anbefaler for øvrig ikke bare at universitetet har et system for megling, men også at megleren skal kunne pålegge løsninger, påpeker Ruyter. Dette har vitenskapsombudet ikke myndighet til per i dag.

– Spørsmålet er ikke avklart i det nåværende mandatet for ombudet. Men dersom ombudet ikke tillegges myndigheten til å pålegge løsninger, kan mange konflikter bli stående uløst og koste utrolig mye tid og krefter i endeløse prosesser på mange nivåer over lang tid, advarer han.

Å legge en tilsvarende ordning i linjen, har han lite tro på.

– Det kan selvfølgelig også etableres et system i linjen for å pålegge løsninger. Men her finnes noen innebygde svakheter, for eksempel det man kan kalle en «tendens» til at man tar parti for den etablerte, og løser saker på en måte som beskytter virksomhetens renommé, beskriver Ruyter.

– «Unoter» fra veiledere

Utvalget skriver også at «UiO bør iverksette opplæringstiltak om innholdet i anerkjente forskningsetiske normer rettet mot faglige og administrativt ansatte som utfører forskning eller kommer i befatning med forskning.»

– Meget betimelig, synes vitenskapsombudet.

– Dette har jeg også selv ivret for i mange år. UiO har vært flinke til å etablere opplæring for forskere under utdanning, altså doktorgradskandidater, men så godt som ingenting systematisk for veiledere, forskningsledere eller administrativ forskningsstøtte, poengterer han.

Nå er det imidlertid endringer på gang.

– Jeg vet at noe av dette er på trappene fra sentralt hold og også under utarbeidelse på Det medisinske fakultet. Det er et krevende arbeid å få på plass, men det er nødvendig, framhever vitenskapsombudet og fortsetter:

– Det hjelper lite å lære opp nye, hvis disse nye fortsetter å møte på «unoter» eller manglende kunnskaper om forskningsetikk og personvern hos veiledere, og videre settes under press for å få med forfattere som egentlig ikke berettiger til noe som helst.

Av Helene Lindqvist
Publisert 3. des. 2019 05:40 - Sist endra 3. des. 2019 10:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere