– Ledere vegrer seg for å klandre en fremtredende professor

I en konflikt mellom en fremtredende professor og en mindre fremtredende forsker er det ofte i universitetets interesse å ta parti med professoren, hevder universitetsstyremedlem Kristian Gundersen.

VANSKELIG Å NÅ FRAM: – «Fremtredende» er en del av universitetets merkevare og produksjonsapparat. Så selv i tilfeller der professoren skulle være å klandre, vil terskelen for å ta den mindre fremtredende forskerens parti være høy, sier professor Kristian Gundersen.

Foto: Ola Sæther

Uniforum skrev før helgen om saken der en prisvinnende professor i medisin er anklaget av en forsker for det hun kaller tyveri av forskningsresultater. Den anklagede professoren fikk medhold i Forskningsetisk utvalg på UiO. Det uten at kvinnens dokumentasjon i saken i det hele tatt ble vurdert.

– Saken aktualiserer behovet for et vitenskapsombud, konstaterer professor og medlem i Universitetsstyret Kristian Gundersen.

– Ikke ansatt for å yte rettferdighet

Regelverket for UiOs kommende vitenskapsombud skal snart opp til ny styrebehandling.  De medisinske fagene har allerede et forskningsombud, Peter Kierulf, men han kom av ulike grunner sent inn i saken Uniforum har omtalt.

Gundersen understreker at han ikke har noe grunnlag for å si hvem som har rett i denne konkrete konflikten.

– Men prinsipielt mener jeg linjeledere er lite egnet til å avgjøre en konflikt mellom en fremtredende professor og en mindre fremtredende forsker. Linjeledere er jo ikke ansatt for å yte rettferdighet, men for å fremme universitetets interesser, sier han. 

– I en konflikt mellom en fremtredende professor og en mindre fremtredende forsker vil det være i universitetets interesse å ta parti med professoren?

– Ja. Nå har jeg ikke studert denne saken spesielt, men generelt er det en fare for det.

Høy terskel for å ta den underordnedes parti

– Hvorfor er det i universitetets interesse å ta parti med den som er fremtredende?

– «Fremtredende» er en del av universitetets merkevare og produksjonsapparat. Så selv i tilfeller der professoren skulle være å klandre, vil terskelen for å ta den mindre fremtredende forskerens parti være høy. Tendensen er altså at i en strid mellom en fremtredende professor og en mindre fremtredende forsker, vegrer ledere seg for å klandre den fremtredende.

– Hvor langt strekker en slik vegring seg?

– Jeg vet ikke. Men jeg har alltid ment at linjeledere ikke bør løse slikt. Ledere er ikke ansatt for å være rettferdige, men for å oppfylle mål. Det er altfor enkelt å tro at lederne kan løse slike saker. Og dette handler også om de ulike partenes tillit til konfliktløserne.

– Haler ut tiden i vanskelige saker

Før han fikk tilgang til saksdokumentene i klagesaken som er omtalt i Uniforum, måtte forskningsombud Peter Kierulf purre i et halvår.

– Helt uakseptabelt. Kanskje er det også i strid med forvaltningsloven, sier Gundersen, som ser det som uheldig at ombudet kom så sent inn i saken som han gjorde.

Dersom ombudet på medisin må purre i et halvt år for å få tilsendt sakspapirer i en sak, viser det egentlig at UiO har en lang vei å gå før det er plass til flere vitenskapsombud?

– Jeg vet ikke. Men det er en tendens i vanskelige saker til at administrasjonen og ledere vegrer seg eller haler ut tiden. Hva som lå bak akkurat i dette tilfellet, kjenner jeg ikke til.

– Vitenskapsombudet skal ikke ha makt, men det må ha innsikt. Derfor er det viktig at det ikke utvikler seg en praksis der ombudet blokkeres eller nektes innsyn, fortsetter Gundersen.

Svarte ikke på ombudets brev

Etter å ha mottatt og lest saksdokumentene, sendte Kierulf et brev til Forskningsetisk utvalg hvor han blant annet ba utvalget sannsynliggjøre at klagerens dokumentasjon var blitt vurdert.

Brevet ble aldri besvart. Ifølge leder Svein Aa. Christoffersen skyldes det at utvalget allerede i sitt første svar til Kierulf skrev at de av «prinsipielle grunner ikke kan gå inn i en ny diskusjon med ham om en sak som er ferdig behandlet og oversendt til Universitetets ledelse. »

– Dersom universitetet eller Forskningsetisk utvalg ikke har besvart eller ikke vil besvare henvendelser fra ombudet på medisin er det et problem. Ombudet er meget erfarent og de spørsmål han stiller er helt legitime. Vi må sikre oss at regelverket omkring det nye ombudet forhindrer slikt, kommenterer Gundersen.


Les også:

Enda en runde for vitenskapsombudet

Kjent medisinprofessor beskyldt for forskningstyveri

Anklage om forskningstyveri: All dokumentasjon bør vurderes

Anklage om forskningstyveri: Ikke nødvendig å vurdere klagerens dokumentasjon

 

 

 

 

 

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 13. juni 2016 05:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere