Hans Petter Graver: – Vi kan ikke ta den akademiske friheten for gitt

Det er ikke bare i andre land at den akademiske friheten er under press. Det er den også i Norge, poengterte Hans Petter Graver da han mottok Akademikerprisen.

FEILSLUTNING: – Det er en vanlig misforståelse at siden forskere arbeider målrettet, og siden vitenskapen skal bidra til oppfyllelsen av samfunnets mål, så kan den styres gjennom mål og resultatstyring på samme måte som målrettede virksomheter innenfor næringslivet og offentlig forvaltning, sa Hans Petter Graver.

Foto: Ola Gamst Sæther

Denne uken sluttet Norge seg til the Bonn Declaration on Freedom of Scientific Research. Erklæringen forplikter Norge til å arbeide aktivt for å beskytte den akademiske friheten i verden.

Onsdag var «akademisk frihet under press» også tema for et seminar og prisutdeling i regi av Akademikerne. Æresgjest var jussprofessor på UiO Hans Petter Graver, mottakeren av Akademikerprisen 2020.  

Enkelt å snakke om utlandet

Prisvinneren konstaterte at det er lett å vise til utallige eksempler fra utlandet, når tema er akademisk frihet under press.

– I USA for eksempel, så har den sittende administrasjonen rett og slett bygget ned og destruert de medisinske fagmiljøene i forbindelse med koronapandemien. Det har de gjort ved å gripe inn i deres akademiske frihet og overstyre dem med politiske føringer, beskrev han.

Professoren trakk også fram Tyrkia , Iran, og Ungarn som land med store utfordringer på området. Men Graver ville ikke gjøre det lett for seg, sa han, og holdt seg derfor til Norge i resten av innlegget.

– Også hos oss er det slik at vi ikke kan ta den akademiske friheten for gitt. Den er under konstant press, beskrev professoren.

– En vanlig misforståelse

Norske universiteter og høgskoler utfører et samfunnsoppdrag og er i svært stor grad offentlig finansiert. Dette gjør det legitimt med politiske beslutninger og bestillinger, slo Graver fast.

Men dersom disse beslutningene bygger på en manglende forståelse av vitenskapens egenart, så utgjør de en trussel, påpekte professoren og fortsatte:

– Det er en vanlig misforståelse at siden forskere arbeider målrettet, og siden vitenskapen skal bidra til oppfyllelsen av samfunnets mål, så kan den styres gjennom mål og resultatstyring på samme måte som målrettede virksomheter innenfor næringslivet og offentlig forvaltning. Dette er opphav til stadig tilbakevendende diskusjoner om hvordan universiteter skal organiseres og styres.

Professoren beskrev også forvekslingen av verdi og nytte som en grunnleggende misforståelse:

– Et ønske om å styre vitenskapen slik at nytten blir størst mulig, vil ikke bare være en trussel mot den akademisk friheten. Det vil også bidra til å undergrave nytten samfunnet har av vitenskapen, framhevet han.

Falske sannheter

Nok en faktor som kan true akademisk frihet er mangel på tillit til vitenskapen og forsøk på å undergrave dens objektivitet, sa Graver.

I utgangspunktet er tilliten til vitenskapen høy, slo han fast. På verdensbasis har over 70 prosent tillit til vitenskap. Samtidig er det nesten 60 prosent som sier at de vet lite eller ingenting om vitenskap.

En slik manglende kunnskap er bekymringsfull, beskrev Graver:

– For det gjør vitenskapens stilling som sannhetssøkende aktivitet sårbar. Det gjør det lettere for falske sannheter å opptre som vitenskap.

– Burde kanskje få en sterkere formell beskyttelse

Muligens står det ikke så ille til likevel, mente prisvinneren:

– Både individuelle forskere og vitenskapelige institusjoner har stort sett gode kår i Norge. En del av det som oppfattes som forverring er kanskje uttrykk for de generelle krav til endring og produktivitetsutvikling som hele samfunnet har stått overfor, foreslo professoren.

– Likevel er det altså enkelte trekk som er urovekkende. Og som gjør et stadig forsvar av den akademiske friheten nødvendig, fortsatte han.

Kanskje burde den akademiske friheten få en sterkere formell beskyttelse enn den har i dag, mente Graver. I forbindelse med grunnlovsreformen i 2014 foreslo en rekke partier å grunnlovfeste at vitenskapens og kunstens frihet skal respekteres.

– Forslagsstillerne mente at den akademiske friheten ikke fullt ut er vernet gjennom grunnlovens §100 om ytringsfrihet, og ønsket å opprette et vern mot styrt oppdragsforskning, resultatkamuflering og sanksjonering mot forskere på bakgrunn av resultater av deres forskning, gjenga Graver.

Men forslaget greide ikke å samle det nødvendige to tredjedels flertallet i Stortinget.

– Motstanderne ville ikke se akademisk frihet som noen annet enn et spesialtilfelle av menings- og ytringsfrihet, beskrev Graver og fortsatte resonnementet:

– Når man kombinerer dette med en oppfatning av at vitenskapens institusjoner kan styres som andre målrettede aktiviteter, da er den akademiske frihet truet og dermed også vitenskapens verdi i samfunnet.    

Kommer an på

Blant de andre innlederne på seminaret, var en representant for forskningsfinansieringen.

Administrerende direktør i Forskningsrådet John- Arne Røttingen var bedt om å besvare spørsmålet «Utfordrer forskningsfinansieringen den akademiske friheten?»

– Jeg tenker at jeg i likhet med prisvinneren skal holde et nasjonalt fokus. Det er lett å snakke om «de andre» og utfordringene der, innledet direktøren.

Svaret på spørsmålet varierer etter hvordan man definerer akademisk frihet, gikk det fram av Røttingens innledning.

– Akademisk frihet innebærer blant annet frihet til å stille forskningsspørsmål og til å velge de metodene som skal til for å besvare dem, slo han fast.

– Ingen offentlig finansiering i Norge, verken grunnbevilgning, støtte fra forskningsrådet eller oppdragsforskning fra departementer eller direktorater, utfordrer denne friheten. Det har vi tydelige krav og retningslinjer på, understreket Røttingen.

På den annen side:

– Hvis vi med akademisk frihet mener at vi ikke under noen omstendighet skal legge føringer på forskernes virksomhet - da vil ganske mye, kanskje all forskningsfinansiering, utfordre akademisk frihet, poengterte han og fortsatte:

– Det vil også bli vanskelig å sørge for at det faktisk finnes penger til forskning. For det er demokratiet som skal prioritere at forskningen får midler. Og også grunnbevilgningen er en form for styring, siden den i stor grad er dimensjonert i forhold til universitetets utdanningsoppdrag. 

En utfordring til akademia

Røttingen slo fast at samfunnet trenger  forskningens kritiske blikk og autonomi slik at også de ubehagelige spørsmålene blir stilt og debattert offentlig.

Samtidig er det helt legitimt at samfunnet kan definere hvilke områder det er viktig at det forskes innenfor, mente han.

– Men forskerne vet likevel best hva som er utfordringene innenfor disse feltene, og hvordan kunnskapsutvikling kan drives framover. Igjen er det en balanse mellom krav og forventning på den ene siden og frihet og tillit på den andre, sa Røttingen.

Forskningsrådsdirektøren avsluttet innlegget med en «utfordring» til akademia:

– Forskningsmiljøene bør utøve sin akademiske frihet innenfor de kunnskapsbehovene både akademia selv og samfunnet har. Enten det gjelder innenfor en disiplin, et fagområde eller for særlige samfunnsutfordringer og temaer.

Av Helene Lindqvist
Publisert 22. okt. 2020 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere