Hans Petter Graver: – Det er i krisesituasjoner presset mot rettsstaten er størst

Vinneren av UiOs formidlingspris jusprofessor Hans Petter Graver får prisen blant annet for sitt forsvar for demokratiet og rettstaten under koronapandemien.

MED ENGASJEMENT FOR DE SVAKE: – Jeg har alltid vært opptatt av hvordan rettsapparatet virker overfor svake og marginaliserte befolkningsgrupper, forteller jusprofessor Hans Petter Graver.

Foto: Ola Gamst Sæther

Dette er galskap, var jusprofessor Hans Petter Gravers første tanke da regjeringens forslag til kriselov ble lagt fram i et ekstraordinært statsråd på slottet 18. mars. Den foreslåtte kriseloven skulle vare i seks måneder og gav regjeringen rett til å sette lover og regler til side for å unngå negative konsekvenser av koronapandemien.

Formidlingsprisen

Formidlingsprisen til Universitetet i Oslo blir delt ut på universitetets årsfest i begynnelsen av september.

Prisen tildeles en forsker eller forskergruppe som på en fremragende måte har formidlet vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger ut av et spesialisert forskningsfelt til personer utenfor feltet, og deltatt i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon.

Prisen er på 250 000 kroner og skal i sin helhet brukes til tiltak som kan bidra til å styrke miljøets profilering og formidlingsvirksomhet

Ringte Dagsnytt18

Jusprofessoren første innskytelse var å ringe Dagsnytt18 og spørre hvordan redaksjonen ville behandle saken. Det umiddelbare svaret han fikk, var at dette ikke skulle være et tema under kveldens sending. Det gikk imidlertid ikke lange stunden før redaksjonen ringte ham tilbake. Kunne Hans Petter Graver stille til debatt i studio sammen med justis- og beredskapsminister Monica Mæland og Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre?

– Denne loven kan gi hjemmel for ting vi ikke engang har tenkt på. Her er det bare fantasien som setter grenser, advarte Graver i Dagsnytt18.

 I debatten med Monica Mæland og Jonas Gahr Støre pekte han på det betenkelige i en prosess som hadde foregått ikke bare utenfor de vanlige høringsrundene, men rett og slett helt utenfor offentligheten. 

– Dette innebærer et brudd med den vanlige demokratiske debatten og de vanlige rutinene vi har for ytringsfrihet, slo han fast, og uttrykte bekymring for at den alvorlige situasjonen hadde svekket politikernes dømmekraft.

– Det er i situasjoner hvor befolkningen opplever at samfunnet er truet at erfaringer har vist at individets rettsikkerhet står svakt. Nettopp derfor er denne typen fullmakter farlige, poengterte han.

 Vesentlige endringer i unntaksloven

Priskomiteen bak tildelingen av universitetets formidlingspris, trekker i sin begrunnelse spesielt fram Gravers rolle i det hektiske døgnet før unntaksloven ble vedtatt.

«Hans Petter Graver bidro til å løfte debatten over på et spor som sikret at demokratiet ble bedre ivaretatt», slår komiteen fast.

Uniforum møter årets formidlingsprisvinner på hans store og vakre kontor i Domus Media, midtbygningen til Det juridiske fakultet på Karl Johan.

Unntaksloven som ble enstemmig vedtatt i Stortinget 21. mars, skilte seg fra det opprinnelige lovforslaget på flere punkter, ifølge Graver.

– Det endelige forslaget gav regjeringen en avgrenset og tidsbegrenset fullmakt til å innføre nye lover. Den parlamentariske kontrollen var styrket og domstolenes kontroll mer omfattende, påpeker han.

AKTIV SAMFUNNSDEBATTANT: «Som en tydelig og modig forsvarer av rettsstaten har Hans Petter Graver en stemme som blir hørt, og som har bidratt til å forme offentlighetens syn i aktuelle spørsmål gjennom mange år», skriver priskomiteen i sin begrunnelse for tildelingen av universitetets formidlingspris.

Udemokratisk nedstengning av landet

Det siste halvåret har Hans Petter Graver ved flere anledninger rettet en advarende finger mot forhastede beslutninger og tiltak i strid med rettstatens prinsipper.

Han har kritisert prosessen rundt nedstengningen av Norge 12. mars som han mener burde vært behandlet hos kongen i Statsråd.

– Det dreier seg tross alt om de mest inngripende tiltakene i Norge siden krigen, minner han om.

Graver har også kritisert hytteforbudet, og han har stått fram og forsvart demonstrantene som marsjerte i gatene i juni under parolen BlackLivesMatter. «Så lenge det ikke er nedlagt noe forbud eller gitt noe konkret pålegg, kan ikke myndighetene gripe inn selv om demonstrasjonene skulle samle mange mennesker», skrev Graver i et innlegg i nyhetsorganet Rett24 i juni.

I høst gir han ut en bok om utfordringene den norske rettstaten har møtt det siste halvåret. «Pandemi og unntakstilstand. Hva covid-19 sier om den norske rettsstaten» er tittelen.

– Tar vi i for stor grad den norske rettstaten for gitt?

– Vi har hatt det trygd og godt, og vi har nok lullet oss inn i en forestilling om at vi er et velfungerende demokrati og en solid rettstat. Hendelsene det siste året viser oss hvor viktig det er at vi bevisst passer på og vedlikeholder rettstaten, svarer Graver.

Hans Petter Graver

Født i 1955.

Utdannet ved UiO hvor han ble dr.juris i 1986.

Har arbeidet i Forbruker- og administrasjons-departementet og hos Regjeringsadvokaten.

Professor i rettssosiologi i 1993 ved Det juridiske fakultet på UiO, med særlig plikt til å undervise i forvaltningsrett.

Senere ble han tilknyttet Institutt for privatrett hvor han ledet NFR-finansierte prosjekter i markeds- og EØS-rett.

Faglig leder for ARENA Senter for europaforskning 2001-2003.

Dekan ved Det juridiske fakultet 2008-2015.

Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og preses 2019-2021.

Leder et toppforskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd om Domstolenes bristepunkt – Om dommere når rettsstaten er under press.

Hans vitenskapelige arbeider omfatter bøker og artikler innen forvaltningsrett, rettssosiologi, rettshistorie, rettsteori, argumentasjonsteori og retorikk.

Æresdoktor ved Helsingfors universitet, Universität Heidelberg og Uppsala universitet. Æresmedlem av Juridiska föreningen i Finland.

Mottar UiOs formidlingspris på UiOs årsfest 2. september-

Mottar 21. oktober Akademikerprisen for sin forskning og sin forsknings- og kunnskapsformidling.

Rettstaten under press

Vinneren av årets formidlingspris beskrives av priskomiteen som en aktiv samfunnsdebattant med et tydelig og modig forsvar for rettsstaten hvis stemme har bidratt til å forme offentlighetens syn i aktuelle spørsmål gjennom mange år.

Det siste året er det knapt mulig å finne en viktig samfunnspolitisk sak i offentligheten hvor Hans Petter Graver ikke er blitt konsultert.

Blant sakene han har uttalt seg om, er NAV-skandalen og UDIs tolkning av regelverket rundt inngåelse av ekteskap med utenlandske statsborgere.

 – Dette er begge eksempler på saker hvor rettstaten er under press, kommenterer han. 

– NAV-skandalen har tre typiske kjennetegn. Loven ble anvendt i strid med EØS-retten som etter norsk lov skal gå foran andre lover. Den rammet en utsatt og marginalisert gruppe, og den ble anvendt på et område som er utsatt for et politisk press. Det er en motstand i befolkningen mot at velferdspenger føres ut av landet.

Med engasjement for de svake

– Hvilke saker motiverer deg mest?

– Jeg har alltid vært opptatt av hvordan rettsapparatet virker overfor svake og marginaliserte befolkningsgrupper, svarer Graver på dette spørsmålet.

Den første saken som virkelig engasjerte ham, var gjeldskrisen på begynnelsen av 90-tallet. Mange kom i et stort økonomisk uføre, og det oppstod en situasjon hvor folk fikk hjelp av sosialkontoret til å betale renter og avdrag til bankene.

– Jeg tok til orde for at dette var tap som bankene måtte ta selv, kommenterer Hans Petter Graver.

Han fikk i oppdrag å lede et utvalg som skulle utarbeide et forslag til en lov som skulle gi mulighet til en ny start for de som var tynget ned av en håpløs gjeldsbyrde, et arbeid som la grunnlaget for gjeldsordningsloven av 1991.

Retningslinjer for oljefondet

Blir Graver bedt om å nevne områder hvor han selv opplever at han har gjort en samfunnsinnsats trekker han også fram sin rolle i utformingen av de etiske retningslinjene for oljefondet.

I 2003 la det såkalte Graverutvalget fram forslag til etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond. Forslaget innebar blant annet at fondet ikke skulle investere i våpenproduksjon i strid med grunnleggende humanitære prinsipp eller gjøre investeringer med betydelig risiko for grov eller systematisk krenking av menneskerettigheter, alvorlig miljøskade eller grov korrupsjon.

– Da vi startet vårt arbeid var holdningen både i regjeringsapparatet, i finansdepartementet og i Norges bank at det ikke var mulig og hensiktsmessig å utarbeide etiske retningslinjer for oljefondet, forteller Hans Petter Graver.

Domstolenes bristepunkt

Etikk og rettssikkerhet er fremtredende temaer i hans forskning og formidling.

– På det juridiske fakultet leder han prosjektet Judges under Stress JuS - the Breaking Point of Judicial Institutions.

– Det handler om domstolenes bristepunkt, om dommere når rettsstaten er under press. Utgangspunktet er rettens autonomi. Hva skjer når rettsstaten settes under press i liberale rettstater og i autoritære samfunn? Det handler blant annet om hvordan makthavere sikrer seg rettslig oppbakking ved hjelp av autoritære midler, forteller han.

Boken «Jussens helter» som kom i juni, beskriver han som et utspring av dette prosjektet. Boken handler om tolv jurister, de fleste dommere, elleve fra virkeligheten og en fiktiv, som velger å følge sin samvittighet og holde fast ved rettslige prinsipper til tross for krav og press fra politiske myndigheter og folkeopinionen.

Det starter med lagmann Mandrup Pedersen Schønnebøl som under hekseprosessene på 1600-tallet så vanviddet i å dømme folk til bålet på grunnlag av rykter. En annen av de tolv er dommeren og nazisten Egil Reichborn-Kjennerud som stod på den gale siden under krigen, men som likevel holdt fast på grunnleggende rettsprinsipper.

Betydningen av autoritet og emosjoner

På Det juridiske fakultet har Hans Petter Graver vært en fanebærer for etikkens plass i utdanningen. Han er også kjent som en forkjemper for retorikken.

– Rettsretorikk kan beskrives som juridisk overtalelseskunst. Det handler også om å beskrive virkeligheten ved hjelp av juridisk teori. Det er viktig å huske på at juridiske slutninger ikke er logiske slutninger, sier han og viser til hvordan juristers konklusjoner og oppfatning av virkeligheten også påvirkes av autoritet og emosjoner.

– Det er viktig at vi er bevisste på disse tingene, understreker han.

Hans Petters Gravers rettsretorikk er nylig blitt en del av metodepensumet på fakultetet. Men hans interesse for retorikk går lengre tilbake. Temaet for doktorgradsavhandlingen hans «Den juristskapte virkelighet» var hvordan jurister konstruerer virkeligheten i juridisk kommunikasjon.  I 2007 utgav han boken Rettsretorikk basert på Cicero og Aristoteles lære om retorikk, men med eksempler fra moderne tid.

Diplomatsønn

Da Hans Petter Graver begynte å studere på Universitetet i Oslo var det egentlig ikke jus som stod høyest på ønskelisten, men historie eller statsvitenskap.

– Grunnen til at det ble jus er så pinlig at jeg vet ikke om jeg vil fortelle det, humrer han.

Hans Petter Graver var for sent ute til å kunne søke opptak til de foretrukne fagene, men kunne fortsatt få plass på jus eller teologi som var de åpne studiene på denne tiden.

– Jeg begynte på jus og syntes det var gøy, forteller han.

Hans Petter Graver er sønn av juristen og diplomaten Petter Graver. De første barneårene tilbrakte han i Paris. Senere ble det Moskva og Berlin. Graver beskriver årene i utlendighet som gode. Han og søsknene gikk på internasjonale skoler, og i fritiden drev han med sprangridning. 

– Har barneårene i utlandet formet deg som menneske?

– Jeg tror det i den forstand at jeg tidlig fikk en erkjennelse av at det det er mange måter å tilnærme seg samfunnet og tilværelsen på, svarer han.

– Jeg fikk også tidlig en forståelse av at vi er ett samfunn av mennesker på denne kloden, legger han til.

Flyttet hjemmefra som femten-åring

Da faren på begynnelsen av 70-tallet overtok stillingen som ambassadør i Israel, ble det imidlertid bestemt at Hans Petter Graver skulle reise tilbake til Norge for å ta norsk artium.

Han var bare femten år da han flyttet inn på internatet i Bø i Telemark.

 – Det var en fin tid, og jeg ble kjent med ungdom fra hele landet, forteller han.

 I et intervju med Universitas har han fortalt at det ble en del festing i denne perioden. Kanskje ble interessen for hest erstattet med interesse for fest. Det ble i hvert fall slutt på ridningen da han kom tilbake til Norge.

– Sprangridning er en av de idrettene hvor sjansen for å bli alvorlig skadet er størst. Har du testet andre typer risikoidrett?

– Hans Petter Graver ler. Jeg har også drevet med litt paragliding, men det var først og fremst for å overvinne høydeskrekken, innrømmer han.

Han forteller at skjermen ble lagt på hylla da han begynte å beile til sin kone Line som også er jurist. 

Den yngste datteren til Hans Petter Graver har fulgt  i foreldrenes fotspor. Hun studerer jus i Bergen.  Den eldste datteren hans har en doktorgrad i lingvistikk. 

– Jeg er  interessert i språk så hun har vel egentlig fulgt i mine fotspor hun også, humrer Graver. 

Friluftsliv og fotografering

I fritiden er Hans Petter Graver helst ute i naturen.

– Vi bor på Nordberg og bruker marka mye hele året, forteller han.

I feriene reiser de gjerne til Sørlandet eller til hytta på Tynset. De siste årene har ekteparet også tilbrakt noen sommeruker i fjellene i Nord Italia. Men i år ble fotturene i Dolomittene erstattet med turer i den norske fjellheimen.

– Det er like fint, det vil si dersom du ser bort fra den gode maten og den billige vinen du får i Italia, bemerker Graver.

Han er ellers kjent for å være litt over middels glad i å fotografere, og han illustrerer gjerne presentasjoner og bøker med egne bilder. Den siste tiden har han forsøkt å ta tempen på hvordan samfunnet preges av koronasituasjonen, kan han fortelle.

Formidling på mange flater

I tillegg til stillingen som professor ved Det juridiske fakultet innehar Hans Petter Graver for tiden også vervet som preses i Vitenskapsakademiet.

– Jeg bruker en til to dager i uken på dette, opplyser han.

I vår arrangerte Vitenskapsakademiet foredragsserien «Pandemien - tillit i koronaens tid» hvor Thomas Hylland Eriksen var først ute med et foredrag om solidaritet. Det 11. og siste foredraget fant sted 18. juni. Da var temaet Forskningen etter pandemien ved forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

I høst kommer en bok basert på manuskriptene til disse foredragene.

– Priser er viktig

Universitetets priser blir delt ut på universitetets årsfest 2. september.

– Jeg er veldig stolt og takknemlig. Det er så mange som har fortjent en slik pris, kommenterer Hans Petter Graver.

Han synes det er spesielt hyggelig at det dreier seg om en anerkjennelse fra kolleger og egen institusjon.

– Jeg er stolt av Universitetet i Oslo, og jeg føler meg er priviligert som får ha min arbeidsplass her.  Det store konkurransefortrinnet til UiO er stor frihet til selv å bestemme hva du vil forske på, og den fleksible arbeidssituasjonen er en av grunnene til at jeg trives så godt på universitetet. Men samtidig ser jeg at vi kan være litt for mye individualister som er opptatt av egne ting. Vi er ikke alltid flinke nok til å rose hverandre. Derfor er priser viktige, understreker han og legger til:

Men enda viktigere er at vi gir oppmuntring og anerkjennelse til unge medarbeidere.

 

Emneord: Priser, Jus, Juss Av Grethe Tidemann
Publisert 1. sep. 2020 05:00 - Sist endra 10. feb. 2022 22:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere