Fagforeningene etterlyser svar om faktaundersøkelser

Også på UiO brukes såkalte faktaundersøkelser for å finne ut hva som egentlig har skjedd. Men blir alle parter like godt ivaretatt? Lokale fagforeninger er usikre.  

KRITISK: – I utgangspunktet er det bra og i tråd med kontradiksjonsprinsippet at begge parter får uttale seg. Samtidig er vi usikre på nøytraliteten og objektiviteten i prosessen når det er ledelsen som avgjør hvem som skal intervjues for å belyse en sak fra begge sider, sier hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet UiO.

Foto: Ola Sæther

Metodikken som ofte omtales som faktaundersøkelser har fått mye oppmerksomhet i det siste. Det ikke minst fordi den nylig er benyttet i flere profilerte saker på NTNU, deriblant Eikrem-saken som er bredt dekket i både Khrono og Universitetsavisa.

Også på UiO brukes metoden der parter og vitner «intervjues» om hva som har skjedd i en konfliktsak i et arbeidsmiljø. Men mye ved undersøkelsene framstår uklart. Fagforeningene er bekymret, og har bedt ledelsen om et oppklarende møte – noe ledelsen har sagt ja til.

Dette vil fagforeningene ha svar på:

Forskerforbundet har på vegne av alle fagforeningene på UiO bedt om mer informasjon om universitetets bruk av såkalte faktaundersøkelser. Hovedverneombudet støtter fagforeningenes innspill.

Dette vil de vite:

1. Omfang: Hvor mange faktaundersøkelser har det vært i 2017 og 2018?

2. Valg av metodikk og opplæring i metoden: Hvem foretar disse faktaundersøkelsene og hvilke vurderinger ligger til grunn for valget av metodikk?

3. Hva har vært utfallet i de sakene hvor faktaundersøkelser har blitt foretatt de siste to årene?

UiO har bekreftet at det blir satt opp et eget møte til å diskutere undersøkelsene.

Kilde: referat fra IDF-møte mellom partene 28.2.2019

Usikre på nøytraliteten

– Vi vet at faktaundersøkelser brukes på UiO, og vi har inntrykk av at ledere ser på denne metoden som en anbefalt framgangsmåte. Hvor utbredt det er, og nøyaktig hvordan metoden brukes, har vi ikke oversikt over, sier Belinda Eikås Skjøstad til Uniforum.

Som hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet på UiO har Skjøstad flere ganger bistått medlemmer som har vært part i faktaundersøkelser. Fagforeningens egen erfaring er at undersøkelsene ofte oppleves urettferdig for den ene parten. Selv har Skjøstad opplevd å komme til møter med uklar agenda og uten å ha fått nødvendig dokumentasjon på forhånd:

– I utgangspunktet er det bra og i tråd med kontradiksjonsprinsippet at begge parter får uttale seg. Samtidig er vi usikre på nøytraliteten og objektiviteten i prosessen når det er ledelsen som avgjør hvem som skal intervjues for å belyse en sak fra begge sider. Og det er derfor vi ikke bare har bedt om å få vite omfanget, men også utfallet i sakene, forklarer hun.

– Er det sånn at det ofte er den som er lavest i hierarkiet som kommer dårligst ut?

– Det er en kjensgjerning at varslere gjerne ikke får den tilbakemeldingen de har tenkt, konstaterer Skjøstad.

Oppleves problematisk

Også NTL UiO er opptatt av å sikre likebehandling når saker undersøkes. Om det er tilfellet med faktaundersøkelser, er leder Natalia Zubillaga usikker på. Tilbakemeldingen fra medlemmer har til nå vært at metoden oppleves problematisk.

– Noen opplever undersøkelsene mer som avhør enn som en reell gjennomgang av en sak. Andre reagerer på at det er arbeidsgiver som «eier» prosessen, og at det derfor kan virke som det ikke er like mye rom for alle parter i en sak, sier Zubillaga.

Begge deler kan oppleves svært vanskelig for en ansatt som for eksempel er anklaget for mobbing eller trakassering, konstaterer hun.

I dag vet hun alt for lite om hvordan metodikken brukes:

– Det er en ganske ny metode, så dette har vi behov for å sette oss mer inn i og få en oversikt over hvordan det praktiseres på UiO, sier NTL-lederen.

Bruker ikke benevnelsen «faktaundersøkelse»

Foreløpig kan UiO ikke tallfeste hvor mange «faktaundersøkelser» som er utført på UiO i 2017 og 2018.

– Disse sakene følges opp lokalt og sentralt ved UiO, og vi har ikke tall på hvor mange undersøkelser som er utført i 2017 og 2018, svarer personaldirektør Irene Sandlie i en e-post til Uniforum.

Møtet fagforeningene har bedt om er fremdeles ikke gjennomført, men allerede nå kan personaldirektøren fortelle litt om undersøkelsene.

For det første er begrepet «faktaundersøkelse» ikke noe UiO bruker selv, klargjør Sandlie på spørsmål fra Uniforum:

– UiO bruker ikke benevnelsen faktaundersøkelse. Vi har egne prosedyrer for oppfølging av arbeidskonflikt, klage og varsling, som beskriver at arbeidsgiver har ansvar for å undersøke de faktiske forholdene i en sak hvor det har kommet påstander om at det foreligger brudd på arbeidsmiljøloven eller annet regelverk. Slike undersøkelser kan gjøres av relevant ledernivå i samråd med eller med bistand fra HR, bedriftshelsetjeneste eller en ekstern med fagkompetanse på det aktuelle området, skriver Sandlie. Hun presiserer at prosedyrene har blitt drøftet med fagforeningene før de ble tatt i bruk.

I forbindelse med undersøkelsene i ulike saker, benytter UiO seg både av interne og eksterne ressurser, skriver personaldirektøren:

– Valget vil avhenge av sakens omfang, kompleksitet og vår kapasitet til å følge opp saken. Vår erfaring er at disse sakene ofte er svært omfattende og inneholder mange påstander som arbeidsgiver er forpliktet til å undersøke nærmere. Det betyr at vi i flere saker bruker UiOs eksterne rammeavtalepartnere til å bistå oss i oppfølgingen, enten psykologbistand eller advokatbistand.

– Preges av sterke, negative følelser

«Faktaundersøkelser» brukes gjerne i saker der arbeidsgivers undersøkelsesplikt blir utløst. Formålet er ifølge Sandlie å undersøke og finne det faktiske grunnlaget i en sak der en eller flere har kommet med påstander om brudd på arbeidsmiljølovens regler eller annet regelverk. Videre brukes metoden for å vurdere og konkludere om det foreligger kritikkverdige forhold eller brudd på regelverk som gjør det nødvendig å iverksette oppfølgingstiltak. 

– Metodikken bygger på generelle prinsipper for saksbehandling, eksempelvis undersøkelse av påstander, kontradiksjon og dokumentasjon av prosess, oppsummerer hun.

– Er metoden til nytte for UiO som arbeidsgiver?

– En prosess som tar sikte på å avdekke realitetene i en sak gjennom å undersøke og vurdere de faktiske forholdene er i seg selv en nyttig og nødvendig metode når utgangspunktet er at arbeidsgivers undersøkelsesplikt er utløst. Slike saker preges imidlertid ofte av sterke negative følelser hos de involverte og berørte, og det er ikke alltid rasjonelle og metodiske fremgangsmåter løser opp i slike individuelle følelser, påpeker Sandlie.

– Kan bli bedre på informasjon

Så langt har ikke UiO sentralt fått mange tilbakemeldinger på undersøkelsesmetoden. Personaldirektøren har likevel gjort seg noen erfaringer:

Erfaringen vår fra enkelte av de sakene vi har håndtert sentralt er at vi kan bli bedre på informasjon om prosessen. Selv om prosedyrene for konflikthåndtering og varsling gir relevant informasjon, ser vi at det i tillegg kan være et informasjonsbehov for de involverte i en sak. Ved varslinger er det videre behov for å være tydeligere med informasjon til den ansatte om hva som faller inn under varslingsreglene. Disse momentene kan forhåpentligvis bidra til å skape bedre forutsigbarhet om saksgang, behandling og utfallet av en sak, skriver hun. 

– Kan UiO garantere at partene i en «faktaundersøkelse» blir nøytralt og rettferdig ivaretatt?

– UiO har prosedyrer for hvordan vi skal følge opp konflikt- og varslingssaker. Prosedyrene legger opp til at partene i en sak skal gis anledning til å kommentere på påstandene som reises, partene får anledning til å angi eventuelle vitner, vitner som kan belyse en sak får anledning til å uttale seg og de gis anledning til å ha med seg støttepersoner i prosessene. Vår personalpolitikk er at våre ansatte skal bli rettferdig behandlet, understreker Sandlie.

Brukte faktaundersøkelse i rasismesaken

I forbindelse med en varslersak om rasistisk trakassering i Eiendomsavdelingen på UiO i 2017, konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) med at UiO «ikke i tilstrekkelig grad har oppfylt sin plikt til å søke å hindre og forebygge trakassering.»

Blant dokumentasjonen LDO hadde å forholde seg til, var en faktaundersøkelse, framgår det av ombudets uttalelse. Resultatet av faktaundersøkelsen ble den gang lite fordelaktig for UiO. Universitetet så seg nødt til å konkludere med at flere av avdelingens ansatte var utsatt for rasistiske og nedverdigende kommentarer over tid:

Fra LDOs uttalelse: ”A har gjennomført en faktaundersøkelse av påstandene fra B om opplevd trakassering på grunn av etnisitet. På bakgrunn av dokumentasjonen fra T og de gjennomførte samtalene hvor bruk av rasistiske uttrykk samt enkeltepisoder har blitt bekreftet, er det As konklusjon at flere i denne gruppen, herunder B, har blitt utsatt for rasistiske og nedverdigende kommentarer over tid. Videre at flere i gruppen har brukt rasistiske og nedverdigende kommentarer overfor hverandre over tid.”

Av Helene Lindqvist
Publisert 29. mars 2019 06:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere