– Hvorfor tror dere at maktpersoner snakker sannere enn andre?

Flere av OUS’ vitner «diktet» da de forklarte seg i varslersaken i Oslo tingrett, hevder professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk. Selv vitnet han til fordel for den unge forskeren som har saksøkt sykehuset.

FORSVARER OMBUDET: – Vi har lett med lupe for å finne usannferdige påstander hos den unge forskeren. Det har vi ikke klart, samtidig som vi har masse dokumentasjon på at motparten lyger systematisk. Er det da uforsvarlig at ombudet tar parti? undrer Jan Helge Solbakk.

Foto: Ola Sæther

– Er det forståelig at et menneske som gjentatte ganger blir utsatt for intellektuell voldtekt eller voldtektsforsøk, reagerer med å kjempe for sitt liv? Og av og til med emosjonelt ladete ord?

Det spør professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk. I over to år har han vært en av de viktigste støttespillerne til den kvinnelige forskeren som har saksøkt Oslo universitetssykehus for represalier etter varsling. For dette engasjementet fikk han hard medfart under rettssaken – av ledere både ved OUS og UiO.

Forsker saksøker Oslo universitetssykehus

* En forsker og tidligere UiO-stipendiat har saksøkt Oslo universitetssykehus for represalier etter at hun varslet om dårlig arbeidsmiljø.
* Saken gikk i Oslo tingrett 6.–10. februar i år. Dommen i saken er ventet innen fire uker etter rettssakens slutt.
* Forskeren krever: OUS dømmes til å betale oppreisning og erstatning. OUS dømmes til å betale sakens omkostninger.
* OUS avviser at det er snakk om en varslersak, og at forskeren har vært rammet av gjengjeldelser. Sykehuset krever: Oslo universitetssykehus HF frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger.

Les også: Ung forsker til rettssak mot Oslo universitetssykehus

Ble spurt om å assistere

– I løpet av rettssaken ble det rettet mye kritikk mot deg. Du har ikke hatt noen formell rolle i konflikten, og det har derfor vært uklart for flere hva du holdt på med, for eksempel når du «ringte i øst og vest»?

– Som jeg også sa i vitneforklaringen, ble jeg kontaktet av forskeren i forbindelse med at jeg underviser stipendiater i forskningsetikk. Hun fortalte sin historie, og jeg formidlet umiddelbart kontakt med forskningsombud Peter Kierulf. Ombudet ba meg assistere ham i saken, og senere har også fakultetsledelsen flere ganger bedt meg være budbærer til forskeren.

– Så det er ikke sånn at du bare har invitert deg selv?

– Nei, det er ikke det.

– Forskningsdekanen på Det medisinske fakultet sa i vitneforklaringen at du og forskningsombudet «overstyrte»?

– Det å bli tillagt så stor makt og innflytelse, kan jo være smigrende for en narsissist. Men hva det består i, det…

– OUS skal ifølge vitner ikke ha fått ro?

– Hadde OUS fått ro i denne saken, hadde forskeren blitt sparket ut i slutten av januar 2015. Uten en doktorgrad og uten noe som helst.

– En meget diplomatisk herre

– Var dette den første gangen du assisterte ombudet i en sak?

– Ja, det var første gangen.

– Forskningsleder John-Anker Zwart ved Nevroklinikken sa at ombudet hadde vært nøytral i tidligere saker, men denne gangen ble det skeivt. Andre OUS-vitner kom med liknende uttalelser. Tror du det kan ha å gjøre med din assistanse?

– Det har å gjøre med det Kierulf sa da han vitnet i rettssaken: At dette kanskje er den verste saken han har vært borti siden han startet som forskningsombud. Og Kierulf er en meget diplomatisk herre, så når han bruker ord som maktarroganse, maktmisbruk, trakassering og uredelighet, bør man merke seg at dette ikke kommer fra en som til vanlig oppfattes som stor i kjeften. Det kommer fra en av de høyest respekterte nestorene i norsk medisin.

– OUS hevder at ombudet ikke kan dokumentere alt dette her?

– Ja, og det viser et av de store problemene i denne saken. Ombudet har presentert dokumentasjon på dokumentasjon både for OUS’ ledelse og overfor fakultetsledelsen. Og det må jeg si, at fram til forskningsdekan Hilde Nebbs vitneforklaring har både ombudet og jeg oppfattet fakultetsledelsen som veldig konstruktiv og imøtekommende i denne saken. I hele perioden har de forsøkt å ta vare på forskerens interesser.

Dette er de påståtte gjengjeldelsene som avvises av OUS:

* Ledelsen ved enheten forskeren tidligere var ansatt ville i gjengjeldelseshensikt frata forskeren deltakelse som stipendiat i Helse Sør-Øst-prosjekt.
* Enheten forkortet i gjengjeldelseshensikt forskerens stipendiatperiode
* Forskerens tidligere hovedveileder og en kollega destruerte i gjengjeldelseshensikt fem cellekulturer tilhørende forskeren.
* Sentrale medarbeidere ved enheten har på uberettiget vis krevd medforfatterskap til forskerens artikler.
* Sentrale medarbeidere ved enheten og Nevrokirurgisk avdeling ville ikke stå som bidragsytere eller «affiliation» til en artikkel utarbeidet av forskeren.
* Lederen ved enheten ga forskeren arbeidskontrakter av kort varighet.
* Fremleggelse av dobbeltpublisert artikkel i OUS’ prosesskrift til rettssaken.
* Avslutningen av forskerens arbeidsforhold.


Oppsummeringen er hentet fra OUS-advokat Arne Molands prosedyre.

– Ødeleggende for ombudsordningen

I likhet med hva Kierulf tidligere har uttalt til Uniforum, reagerer også Solbakk på hva Nebb, til tross for dokumentasjonen de hevder hun har tilgang til, sa da hun vitnet i rettssaken. Nebb sa at hun hadde fått et nytt perspektiv på hva et forskningsombud er: en partsrepresentant.

– Ombudsmannen har ingen egeninteresse i å ta parti i en sånn sak. Og forskningsdekanens karakteristikk av ombudets rolle i denne saken er ødeleggende for hele ombudsordningen, argumenterer Solbakk.

– Eller viser uttalelsen at man bør gå en ekstra runde med å avklare mandatet for ombudet?

– Mandatet sier at ombudet ikke skal være underlagt noen, at slike saker ikke skal behandles i linje og at ombudet er der som en lavterskelordning, gjengir Solbakk.

– I denne saken tok ombudet parti i en konflikt, han valgte side. I framtidige konflikter vil noen kanskje være redde for å gå til ombudet med saken sin, i frykt for at han denne gang kanskje vil ta parti med den andre siden?

– Da må man spørre hva bakgrunnen var for at han tok parti. Vi har lett med lupe for å finne usannferdige påstander hos den unge forskeren. Det har vi ikke klart, samtidig som vi har masse dokumentasjon på at motparten lyger systematisk. Er det da uforsvarlig at ombudet tar parti?

– Sjefene lyger

– Løy de overfor retten, vitnene fra OUS-siden?

– I vitneforklaringen min brukte jeg ordet diktning. Når de påstår i vitneforklaringen at det ikke ble laget noen personalmappe av hensyn til henne, og når de heller ikke klarer å dokumentere et eneste såkalt korrigerende tiltak; hvorfor klarte de ikke det? Jo, fordi dette er diktning.

– Er det en personalsak?

– Nei, dette er en varslersak.

Solbakk viser til en arbeidsmiljøundersøkelse som ble utført i miljøet forskeren har varslet mot, i 2016. Ifølge professoren kom denne laben svært dårlig ut i sammenlikning med andre enheter ved OUS. Uniforum har ikke tilgang til undersøkelsen.

– Dårlig arbeidsmiljø er ikke et bevis på uredelighet?

– Nei, men det bekrefter at noe er fundamentalt galt. Bevisene for uredelighet har ombudet lagt fram for ledelsen på OUS gang etter gang.

– Forskningsdirektøren på OUS sa i vitnemålet at han ikke hadde fått dokumentasjon som tilsier at saken handler om forskningsuredelighet?

– Stemmer ikke.

– En må vel tro at når forskningsdirektøren på OUS vitner i retten, så snakker han sant?

– Hvorfor tror dere at maktpersoner snakker sannere enn andre?

– Må nesten gå ut fra det når de vitner i en rettssak?

– Det er helt naturlig at en institusjon stoler mer på en professor som har vært ansatt i flere år, enn en midlertidig ansatt med kort fartstid. Men vi ser i sak etter sak at sjefene lyger.

– Rammet fordi hun er dyktig

Solbakk har i hele sin karriere som professor i medisinsk etikk hatt som mål å forsøke å lytte til stemmer som ikke blir hørt. Å være en talsperson for de svakeste.

– Så hva gjør jeg da, når jeg får et rop om hjelp? Skulle jeg bare neglisjere det? I denne konflikten mellom en ung forsker og giganten OUS er det åpenbart at forskeren er den svake parten. Skulle jeg da bare gått forbi og latt som ingen ting? Det ville vært mye mer behagelig for meg, men da ville jeg ikke gjort min jobb som etiker, sier Solbakk.

– Etikk handler ikke bare om teori og å skrive lærde bøker og artikler. Det handler også om hvordan du agerer i det praktiske livet, poengterer han.

– Har du noen gang tvilt på om du har rett i denne saken?

– Jeg har aldri tvilt på at dette er en ung forsker som har vært utsatt for ting som ikke hører hjemme i noe arbeidsmiljø, og i hvert fall ikke i akademia, sier Solbakk.

At det skjedde med akkurat denne forskeren, tror han har å gjøre med at hun er spesielt dyktig.

– Hadde hun vært en høyst middelmådig forsker, hadde hun ikke blitt utsatt for det hun ble utsatt for, tror professoren.

– Pill råtten forskningskultur

I en kronikk publisert både på NRK Ytring og i Uniforum i november 2016, beskrev Solbakk og Kierulf hvordan medisinstipendiater «behandles som melkekyr». Veiledere og andre overordnete presser seg på som medforfattere, gjerne som sisteforfatter, og tar æren for arbeid som ikke er deres. Utnyttingen rammer ifølge kronikken særlig utenlandske stipendiater, og ofte kvinner.

– Kronikken gir et inntrykk av at problemet er utbredt. Samtidig hevder dere at saken som nå har gått for retten, er svært spesiell. Kan du forklare forskjellen?

– Jeg er helt enig med Kierulf i at dette er et av de verste eksemplene på hva en stipendiat kan bli utsatt for av sine veiledere. Når en av de mest respekterte professorene ved Det medisinske fakultet, som har fungert som ombudsmann i åtte år, kommer med karakteristikker som maktarroganse, uredelighet, trakassering, manipulering og blokkering, så sier det med få ord at vi har å gjøre med et arbeidsmiljø og en forskningskultur som er pill rotten.

Ethvert menneske tar skade av å leve og jobbe i et råttent arbeidsmiljø, understreker Solbakk.

– Dessverre er det altfor mange som aksepterer det uten å si noe. Og som den nye Fafo-undersøkelsen om varsling på OUS viser, så er det et stort antall ansatte som vegrer seg for å varsle, av redsel for represalier. Og jeg er sterkt bekymret for at OUS, på tross av det som er kommet fram og dokumentert i denne saken, ikke vil gjøre noe for å rydde opp i et arbeidsmiljø og en forskningskultur som ikke er bærekraftig. Hvis det ikke ryddes opp, så vil det bli nye forskere som vil bli ofre for akkurat samme form for behandling.

«Vanskelig person»

OUS la i rettssaken stor vekt på å framstille den saksøkende forskeren som krevende og vanskelig.

– Jeg tror de fleste av oss hvis vi går i oss selv, må innrømme at i ekstreme situasjoner kan vi reagere emosjonelt på måter som ikke ser så fine ut i øyeblikket.

– Så du forstår at hun kan ha blitt opplevd som vanskelig blant kollegaer eller ledere, men du synes at hun har en god grunn?

– Ja, hun har en god grunn. Og du ser hele tiden klare sammenhenger mellom hva hun har vært utsatt for, og måten hun har reagert. Og dersom man til tross for all dokumentasjonen lagt fram av ombudet, skal redusere denne saken til å dreie seg om en vanskelig person, så er det svært alvorlig.

– Det vil være et enormt tap for akademia dersom det at hun har hatt mot til å stå fram som varsler, skal ødelegge hennes framtid som forsker, konstaterer Solbakk.

OUS kjenner seg ikke igjen i framstillingen

Forskningsdekan Hilde Nebb og dekan Frode Vartdal ved Det medisinske fakultet ønsker ikke å kommentere Solbakks utspill.

– Fakultetsledelsen ønsker ikke å kommentere en sak som er til behandling i retten, sier Vartdal til Uniforum.

Heller ikke OUS ønsker å kommentere intervjuet med Solbakk i detalj.

– Vi kjenner oss på ingen måte igjen i Solbakks fremstilling, og viser til det som er sagt under rettsaken. Utover det, ønsker vi ikke å kommentere en sak som er til behandling i retten noe mer enn vi allerede har gjort, sier forskningsdirektør ved sykehuset Erlend B. Smeland.


 

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 20. feb. 2017 14:04 - Sist endret 20. feb. 2017 14:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere