Ung forsker til rettssak mot Oslo universitetssykehus

Over fem dager på nyåret skal arbeidsmiljøet i en forskningsgruppe på Rikshospitalet endevendes i Oslo Tingrett.

Jinan Behnan disputerte for doktorgraden ved Det medisinske fakultet på UiO i juni. Nå har hun stevnet Oslo universitetssykehus for det hun beskriver som gjentatte represalier etter at hun varslet om dårlig arbeidsmiljø ved Vilhelm Magnus lab (VML) ved Nevroklinikken, stedet hun påbegynte Ph.D.-graden.

– Svartelistet etter varsling

– Rundt meg så jeg den ene etter den andre bli utbrent eller slite med andre helseplager. Noen ble også langtidssykemeldte på grunn av det negative arbeidsmiljøet. Til slutt ba jeg gruppelederen ta affære. Men da ble jeg svartelistet, forteller Behnan til Uniforum.
Det tidligere gode forholdet til professoren og gruppelederen skal ha snudd over natta.

– De tok fra meg stipendet mitt, forsøkte å hindre meg i å publisere og ødela forskningsmateriale, beskriver Behnan.

Til tross for at UiO krever sikker finansiering i minst ett år for Ph.D.-stipendiater, har hun selv kun blitt tilbudt en rekke korttidskontrakter, elleve til sammen. Behnan, som er syrisk statsborger har derfor brukt nærmere 25 000 kroner på til sammen syv søknader om fornyet oppholdstillatelse i perioden 2012–2016. Også UDI skal ha reagert på de korte kontraktene, ifølge stevningen.

• Les også: – Den som våger å varsle risikerer veldig mye

Arbeidet som tilflukt

Behnan kom til Norge via Sverige, hvor hun hadde studert siden 2007. Hun hadde nesten fullført to mastergrader da hun fikk tilbud om et engasjement på seks måneder ved VML i 2012. Da borgerkrigen i Syria blusset opp i 2011, bodde familien fremdeles i hjemlandet og Behnan brukte arbeidet som tilflukt fra vonde tanker:

– Hver gang jeg hørte at IS var nær hjembyen, eller bomber falt rundt byen, ble jeg livredd. Alt jeg tjente sendte jeg hjem til familien så de kunne flykte fra krigen. Jeg var helt alene, og ante ikke hva jeg skulle gjøre. Det som reddet meg, var at jeg brukte all den negative energien til å forske. Det ga meg styrke, og det føltes bra at arbeidet mitt kunne bidra til å hjelpe mennesker med dødelig hjernekreft, sier hun.

Behnan jobbet dag og natt, hverdag som helg, og tok nesten aldri ferie. Og arbeidsinnsatsen svarte seg: I desember 2013 fikk gruppelederen ved VML tilslag på et treårig Ph.D.-stipend for henne fra Helse Sør-Øst. En treårig forskningsplan for henne var beskrevet, hennes tidligere arbeider ble vist til, veilederen fra Sverige var oppgitt som samarbeidspartner og det ble dessuten argumentert med at Behnan som høyt utdannet syrisk kvinne ville kunne bety mye for det syriske samfunnet når hun eventuelt reiste tilbake.

Kjente ikke reglene

Behnan var overlykkelig, men gleden ble kortvarig. En uke etter at hun hadde varslet om dårlig arbeidsmiljø, fikk hun beskjed om at hun ikke fikk jobbe på prosjektet. Overfor Helse Sør-Øst begrunnet gruppelederen dette med samarbeidsproblemer, før prosjektet i det hele hadde startet. At Helse Sør-Øst i brev til OUS foreslo at sykehuset heller byttet ut prosjektleder og veileder, vil bli tatt opp i rettssaken.

Av sin leder fikk Behnan valget mellom å slutte, eller å fullføre Ph.D-graden på ett år. Og da på et annet prosjekt enn det var innvilget midler for. «Husk, du har jo allerede jobbet for oss i to år», skrev gruppelederen i en privat e-post til Behnan, som Uniforum har fått se.

Behnan kjente verken til regelverk eller egne rettigheter, og visste ikke hva annet hun kunne gjøre enn å takke ja. I UiOs og sykehusets papirer ble hennes doktorgradoppstart så tilbakedatert til 2012, til tidspunktet hun først fikk et engasjement på OUS. Engasjementet den gang besto i å utføre prekliniske forsøk for firmaet Lytix Biopharma, og kom ikke til nytte i Ph.D.-graden.

• Les også: Stipendiater behandles som melkekyr

Dette neste året jobbet Behnan knallhardt.

– Alt av obligatoriske kurs og labarbeid måtte gjennomføres på ett år, så da forelesningene var ferdige klokka fire dro jeg på laben og ble til midnatt, forteller hun. Men tiden strakk ikke til.

Det var på denne tiden Behnan delte historien sin med professor Jan Helge Solbakk, som foreleser i forskningsetikk for Ph.D-stipendiatene. Opprørt over det stipendiaten fortalte, satte Solbakk henne i kontakt med Forskningsombud for Medfak, OUS og A-hus, Peter Kierulf.

Fikk hjelp av ombudet

Forskningsombudet kan kontaktes av stipendiater, forskere og gruppeledere når de mener noe strider mot forskningsetikken.

• Les også: UiO-ledelsen gjenopptar anklage om forskningstyveri

Ved hjelp av ombudet fikk Behnan forlenget Ph.D-tiden med ett år og seks måneder. Hun fikk også byttet laboratorium og hovedveileder. Fremdeles hadde hun likevel cellekulturer stående i den gamle laben. Hun fulgte dem tett, og lablederen og den tidligere hovedveilederen var informert om at de var viktige for doktorgradsarbeidet hennes. Men da stipendiaten kom til laben langfredag morgen 2015, var cellekulturene forsvunnet.

– Jeg var sjokkert. Seks måneders arbeid og viktige data var blitt borte i løpet av natta. På vei ut av laben møtte jeg min tidligere hovedveileder. Jeg spurte hva han hadde gjort med kulturene. Da han ikke svarte, ropte jeg: Har du ødelagt dem? gjengir Behnan.

«Det er OUS’ oppfatning at den saksfremstilling som gis av saksøker og Peter Kierulf gir et totalt uriktig bilde av hva som faktisk har funnet sted» juridisk direktør Randi Borgen, OUS

Han innrømte etterpå å ha kastet dem, og Behnan klaget både denne og andre episoder til sykehustoppen. Saken ble tatt på alvor, og en ett år lang gransking av saken endte i et møte der blant andre dekan ved Det medisinske fakultet Frode Vartdal, sykehusets forskningsdirektør Erlend Smeland, Forskningsombudet og Jan Helge Solbakk deltok. Her ble det fra OUS’ side argumentert med at forskningsmaterialet tilhørte sykehuset og at det var opp til lederen å avgjøre om det skulle destrueres. Samtidig ble det påpekt at saken ble dårlig håndtert, og at Behnan burde vært varslet i forkant.

– En svært spesiell sak

Behnan skrev til helseminister Bent Høie og ba om hjelp, men da svaret lot vente på seg bestemte hun seg i juni 2016 for å ta saken til retten.

Ved hjelp av Forskningsombudet hadde Behnan blitt lovet av OUS at hun kunne bli til hun hadde publisert sin fjerde artikkel. Etter at hun varslet sak mot sykehuset, ble arbeidsforholdet imidlertid avsluttet, og Behnan har siden slutten av september hatt status som ulønnet gjesteforsker.

Forskningsombud Kierulf, som i snart to år har vært inne i Behnans sak, karakteriserer den som svært spesiell.

– Det handler om maktasymmetri, maktarroganse, uredelighet og en stipendiat som utnyttes og drives langt ut over alle grenser, lister han opp.

– Mener du OUS som arbeidsgiver har håndtert konfliktene på en god måte?

– Nei. Saken bærer preg av repeterende maktarroganse og maktutøvelse fra laboratoriets leder. OUS har enten ikke sett, eller ikke villet sett dette, konstaterer Forskningsombudet.

Mens sykehuset skal ha vært særlig avvisende i starten, opplevde han dem likevel som mer forståelsesfulle for saken etter hvert.

– Men de er langt fra i mål, understreker Kierulf.

• Les også: – Ledere vegrer seg for å klandre en fremtredende professor

OUS avviser anklagene

Sykehuset har en helt annen versjon av det som har skjedd enn Behnan. De ønsker imidlertid ikke å utdype dette overfor Uniforum, men kommer med følgende uttalelse signert juridisk direktør Randi Borgen:

– Oslo universitetssykehus ønsker ikke å forhåndsprosedere i media saker som står til behandling i rettsapparatet. Det er OUS’ oppfatning at den saksfremstilling som gis av saksøker, og nå også av Peter Kierulf, gir et totalt uriktig bilde av hva som faktisk har funnet sted i denne saken. OUS imøteser Oslo tingretts behandling av saken i februar 2017.

Lederen for Vilhelm Magnus Lab ønsker heller ikke å la seg intervjue, men skriver til Uniforum at «Det er riktig at vi gjennom en periode har hatt vesentlige utfordringer, men vi er nå i en god prosess med å reetablere det gode medarbeiderklima vi hadde tidligere.» I likhet med sykehuset viser han også til at saken skal behandles i retten, og at OUS ikke er enige i saksframstillingen som gis i stevningen.

Det har ikke lykkes Uniforum å få en kommentar fra Behnans tidligere hovedveileder ved VML.

– Kritikkverdig opptreden

I OUS’ tilsvar til tingretten, er uenigheten derimot grundig utdypet.

Innledningsvis avvises det at det i det hele tatt har vært snakk om noen «varsling» etter arbeidsmiljølovens regler. En varsling på det tidspunkt Behnan hevder å ha gjort dette, ville ifølge OUS dessuten ikke gitt noen mening, da det var klart for alle at VML slet med samarbeidsproblemer. Disse skal ha vært relatert til tre navngitte ansatte med utenlandsk bakgrunn, hvorav Behnan var en av de tre. Lederen derimot, beskrives som en god leder.

Den unge syriske kvinnen karakteriseres som en «svært krevende arbeidstaker» og det har derfor vært nødvendig å sette inn «korrigerende tiltak i anledning hennes adferd». Behnan har ifølge OUS «gjentatte ganger opptrådt kritikkverdig overfor kolleger og hun har i tillegg i hele sitt ansettelsesforhold ved OUS hatt problemer med å respektere og innrette seg etter regler og normer hva angår blant annet kollegial opptreden». Hun «endte ofte oppi høylytt krangel med kolleger» og hun «bidro aktivt til en forverring av arbeidsmiljøet ved VML i form av baksnakking og ryktespredning.» Behnan «sjikanerte og skremte» kollegaer og kom også til laboratoriet om natta for å utføre forskning hun ikke hadde tillatelse til å utføre.

Uten finansiering

Om det ødelagte forskningsmaterialet presiseres det i tilsvaret at cellekulturene ikke ble avsluttet av den tidligere hovedveilederen fordi han ønsket å ødelegge for henne. Tvert i mot skal Behnan ha fått beskjed om å rydde i kulturene sine, og for de fem cellekulturene som sto igjen da hun var ferdig med å rydde, eksisterte det ifølge OUS ikke noen avtale om videre forskning.

At Behnan fram til 2014 bare ble gitt kontrakter av tre måneders varighet, forklares med at VML manglet finansiering til stillingen.

Det til tross for at hun i UiOs papirer er registrert med doktorgradsoppstart i mars 2012. Ifølge dekan Frode Vartdal ved UiOs medisinske fakultet, tas ikke stipendiater opp på doktorgradsprogrammet uten finansiering.

– Det sjekker vi alltid, sier han til Uniforum.

Å kommentere Behnans sak spesielt, har han imidlertid ikke anledning til. Universitetet i Oslo kommenterer aldri saker innenfor personalområdet, understreker dekanen.

I god dialog med eksterne arbeidsgivere

– Hva er UiOs ansvar overfor Ph.D.-stipendiater som er registrert på UiO, men har en annen arbeidsgiver?

– Kun universiteter og høgskoler kan gi doktorgradsutdanning, så selv der vi ikke har arbeidsgiveransvar, har vi ansvar for at utdanningen skjer i henhold til regelverket for Ph.D.-utdanningen. Det innebærer blant annet at vi er ansvarlig for alle kurs, vi oppnevner veilederkomité, bedømmelseskomité og ser til at stipendiaten gjennomfører og disputerer i tråd med regelverket. Enten hovedveileder eller en medveileder har alltid tilknytning til UiO, forklarer dekanen.

– Har universitetet noe ansvar for at stipendiatenes arbeidsmiljø er velfungerende?

– Vi har til en hver tid om lag 1500 Ph.D-stipendiater hos oss, og er generelt i god dialog med eksterne arbeidsgivere. Noen ganger trår vi til for å hjelpe, forteller Vartdal.

– Hva tenker du om at en Ph.D-stipendiat ved ditt fakultet har opplevd arbeidsmiljøet på en slik måte at hun har sett seg nødt til å varsle og senere gå til sak?

– Som sagt, jeg kommenterer aldri enkeltsaker i personalområdet.