Advokat Ingvild Opøien: – Kan kranglete mennesker varsle?

Vitner fra OUS og UiO hevdet at forskeren var krevende å veilede, skremte kollegaer og gjorde seg skyldig i forskningsetisk uredelighet. Spørsmålet er om dette beviser at hun ikke har varslet, og ikke har blitt utsatt for gjengjeldelser.

OPPSUMMERTE UKA: – Denne uken har det i realiteten blitt ført to ulike saker. En sak om varsling og en som har hatt ett eneste formål: Karakterdrap på varsleren. Slik oppsummerte saksøkers advokat Ingvild Opøien varslerrettssaken i sin prosedyre i Oslo tingrett fredag.

– Jeg håper noen kan fortelle henne at i framtidige arbeidsforhold må hun oppføre seg og vise normal folkeskikk.

Med de ordene rundet Oslo universitetssykehus’ advokat Arne Moland av rettssaken i Oslo tingrett som varte hele forrige uke. En 35-årig forsker har gått til sak mot sin tidligere arbeidsgiver for ifølge stevningen å ha opplevd en rekke represalier etter at hun varslet sin leder om dårlig arbeidsmiljø.

– Flere er syke, halvparten har slutta

Forskerens advokat Ingvild Opøien oppsummerte uka slik:

– Denne uken har det i realiteten blitt ført to ulike saker. En sak om varsling og en som har hatt ett eneste formål: Karakterdrap på varsleren. Målet har vært å vise at hun er vanskelig og å gjøre henne lite sympatisk i rettens øyne. Dette er gjort for å skygge for den egentlige saken, nemlig varslersaken. For kan man varsle hvis man er kranglete? Eller er det bare de som er snille og hyggelige, som kan varsle?

Forsker saksøker Oslo universitetssykehus

* En forsker og tidligere UiO-stipendiat  har saksøkt Oslo universitetssykehus for represalier etter at hun varslet om dårlig arbeidsmiljø.
* Saken gikk i Oslo tingrett forrige uke.
* Forskeren krever: OUS dømmes til å betale oppreisning og erstatning. OUS dømmes til å betale sakens omkostninger.
* OUS avviser at det er snakk om en varslersak, og at forskeren har vært rammet av gjengjeldelser. Sykehuset krever: Oslo universitetssykehus HF frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger.

Men å bli utsatt for gjengjeldelser etter varsling, forutsetter et varsel. Og forskerens tidligere leder ved Vilhelm Magnus lab (VML) kan ikke huske å ha mottatt et muntlig varsel fra 35-åringen, slik hun hevder. Og med det faller hele saken sammen, slik OUS framstiller det. For det er bare dette rettssaken handler om: Har hun varslet, og har hun blitt møtt med represalier som følge av dette.

Opøien stilte seg uforstående til avvisningen:

– Varslingen er reell. Det hun har varslet om, er jo sant, det viser vitnene. Flere er syke, halvparten har slutta, og ombudsmannen har hatt saker derfra tidligere. Forholdene er alvorlige og helseskadelige, og har pågått over lang tid, slo advokaten fast i prosedyren fredag.

Hevdet «varsel» handlet om Canada-tur

Lederen for VML husker ikke samtalen 35-åringen omtaler som et varsel, og det eneste han og OUS har funnet skriftlig fra perioden, er en e-post med mer uskyldig innhold:

– Hun varslet ikke om kritikkverdige forhold, men at to kollegaer fikk dra på en konferanse i Canada, noe hun selv ikke fikk, og heller ikke hadde bedt om.

Det slo OUS-advokaten fast allerede på rettssakens første dag. Han medga at 35-åringen på senere tidspunkt har varslet både sykehusdirektør Bjørn Erikstein og Helse- og omsorgsdepartementet, men at dette ikke er relevant all den tid de påståtte gjengjeldelsene startet før dette.

Dette er de påståtte gjengjeldelsene som  avvises av OUS:

* VML-ledelsen ville i gjengjeldelseshensikt frata forskeren deltakelse som stipendiat i Helse Sør-Øst-prosjekt.
* VML forkortet i gjengjeldelseshensikt forskerens stipendiatperiode
* Forskerens tildligere hovedveileder og en kollega destruerte i gjengjeldelseshensikt fem cellekulturer tilhørende forskeren.
* Sentrale medarbeidere på VML har på uberettiget vis krevd medforfatterskap til forskerens artikler.
* Sentrale VML-medarbeidere og Nevrokirurigisk avdeling ville ikke stå som bidragsytere eller «affiliation» til en artikkel utarbeidet av forskeren.
* Lederen ved VML ga forskeren arbeidskontrakter av kort varighet.
* Fremleggelse av dobbeltpublisert artikkel i OUS’ prosesskrift til rettssaken.
* Avslutningen av forskerens arbeidsforhold.

Oppsummeringen er hentet fra OUS-advokat Arne Molands prosedyre.

 

At VML har slitt med arbeidsmiljøproblemer, er det for øvrig ingen som har nektet for i løpet av den fem dager lange rettssaken.

Ingeniørene førte kalender over daglig leders fravær

Flere vitner har fortalt om forskeren som ble politianmeldt for å ha gått til fysisk angrep på en av kvinnene ved VML. Mannen skal ha hatt et anstrengt forhold til skandinaviske kvinner, og også hatt en stygg språkbruk.

En kvinnelig sekretær fortalte hvordan hun satt på sitt kontor og ble mer og mer stresset over manglende beskjeder, og over en overordnet som kommuniserte på e-post selv når han satt på nabokontoret. Kvinnen ble sykmeldt og etter hvert omplassert.

Siden 2015 har ingeniørene ført logg over fraværet til kvinnen som de siste årene har hatt den nyopprettete stillingen som daglig leder. I 2015 kom de til over 50 dager. Da den daglige lederen vitnet, forklarte hun imidlertid at de ansatte hadde vært informert om bakgrunnen for fraværet.

Ingeniøren som fortalte om fraværsføringen, hadde over tid følt seg trakassert og utestengt, og beskrev lederen for laben slik:

– Han er en person som gjerne vil være generøs. Men er man uenig med ham, så er man ute med en gang.

– Det er et veldig usunt miljø der. Det spiller liksom ingen rolle om man jobber eller ei, det er ikke det som gir poeng i denne gruppen. Det er personlige kvalifikasjoner som teller, fortsatte ingeniøren som nå er i permisjon.

Kollega var redd

35-åringen skal, slik OUS forklarte det, ikke ha bidratt på en positiv måte i det vanskelige miljøet.

Under rettssaken ble det blant annet lest fra mailer og sms-er hvor hun omtaler en kvinnelig kollega som «princess», «dirty girl» og «satan». Den samme kollegaen skal ha hatt med seg mannen sin på jobb på kveldstid, fordi hun var redd for 35-åringen.

Historiene om forskeren som har gått til sak, handlet i tillegg om en som tok seg til rette på laben både ved å bruke mye plass, slurve med hygienen og ved å etterlate seg mye søppel. Hun skal ifølge OUS ha sendt biologisk materiale uten å klarere dette med lederen for biobanken, og benyttet materiale innhentet ved uautorisert tilgang til pasientjournaler.

35-åringen byttet hovedveileder tre ganger. Ifølge OUS fordi alle tre trakk seg, mens hennes advokat har forklart at den første ble krevd trukket av Jan Helge Solbakk og forskningsombud Peter Kierulf, og en annen trakk seg på grunn av en konflikt med en annen forsker om medforfatterskap på en av 35-åringens artikler. Den tredje er det enighet om at trakk seg på grunn av uttalelser forskeren kom med overfor en professor av utenlandsk opprinnelse.

– Ikke bærekraftig over tid

Den første hendelsen forskeren omtaler som gjengjeldelse, er at hun ble fratatt det treårige stipendet fra Helse Sør-Øst, som det ble søkt om i hennes navn. Kort tid etter at stipendet var innvilget, fikk hun beskjed av sin leder om at hun likevel ikke fikk jobbe på prosjektet. I stedet fikk hun valget mellom å fullføre en Ph.D.-grad på ett år, basert på tidligere arbeider, eller slutte.

Da forskningssjef Øystein Krüger i Helse Sør-Øst vitnet onsdag, bekreftet han at OUS ikke hadde lov til å dele opp stipendet slik de gjorde, slik at 35-åringen kun fikk ett år. Helse Sør-Øst deler nemlig ikke lenger ut stipender til personer som kun skal ferdigstille en allerede godt påbegynt Ph.D.-grad, forklarte han.

35-åringens tidligere leder og hovedveileder hadde imidlertid oppfattet at de hadde klarsignal fra Helse Sør-Øst til å dele opp stipendet. Hvorfor de i det hele tatt ville gjøre dette, etter først å ha sendt inn en søknad som tydelig var ment for henne, begrunnet lederen slik:

– Vi kunne jo ha avsluttet engasjementet hennes hos oss mange ganger. Likevel valgte vi å fortsette å støtte henne. Men da vi kom mot årsskiftet 2013/2014, ble det opplagt at dette ikke var bærekraftig over tid, og vi sa derfor at hun fikk ett år. Og gjennom dette året ble det mye verre.

35-åringen var ifølge lederen en svært krevende stipendiat å veilede, og forlangte nærmest ubegrenset oppmerksomhet fra sin hovedveileder, noe hun til dels også fikk, mente han.

Dette i kontrast til uttalelsen fra forskeren som vitnet til fordel for henne:

– Jeg syntes ikke hun fikk faglig støtte fra lederen og hovedveilederen. Hun spurte meg om dette er normalt, skal det være sånn? Og jeg svarte: absolutt ikke.

Ville unngå personalmappe

35-åringens advokat spurte VML-lederen hvorfor det ikke finnes noen møtereferater fra denne tiden, der det framgår at hun må kommunisere bedre.

Dette sier arbeidsmiljøloven om varsling:

§ 2-4.Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten

(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.

(2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.

(3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

 

§ 2-5.Vern mot gjengjeldelse ved varsling

(1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger.

(3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.

 

 

– Jeg tenkte at situasjonen forhåpentligvis ville forbedre seg. Og jeg syntes at dersom hun i framtiden kom til å fortsette som forsker et annet sted på OUS, så ville det være unødvendig om det plutselig skulle dukke opp en svær personalmappe på henne, begrunnet lederen.

– Kjenner du til varslingsrutinene på OUS? spurte Opøien

– Jeg kjenner til at vi har rutiner for varsling, men kan ikke si nøyaktig hva de inneholder.

– Har du fått noe opplæring i dem?

– Jeg trenger ikke noe opplæring i det. Jeg vet hva en varsling er, og slike tar vi gjerne imot, sa lederen.

Opøien spurte om det stemte at VML involverte HR i to omtrent samtidige saker, men ikke overfor 35-åringen.

– Det er korrekt, bekreftet lederen.

– Har vært en personalsak hele tiden

OUS har avvist alle represaliene 35-åringen hevder å ha blitt utsatt for (se faktaboks).

Samtidig skriver sykehuset i tilsvaret til stevningen at det har vært nødvendig å «sette inn korrigerende tiltak i anledning hennes adferd». Formuleringen har forblitt noe uklar igjennom rettsaken. Hva slags konkrete tiltak det er snakk om, har ikke kommet klart fram.

Det har også vært svart ulikt om hvorvidt HR har vært involvert i saken, og om den har hatt status som personalsak. Sykehusets forskningsdirektør Erlend Smeland var i alle fall sikker i sin sak.

– Er dette en personalsak? spurte Opøien.

– Ja, svarte Smeland.

– Når ble den det? lurte Opøien.

– Det har den vært hele tiden.

På Opøiens spørsmål om HR hadde vært involvert i saken, svarte forskningsdirektøren slik:

– Selvfølgelig har vi hatt HR med i vurderingen av denne saken. Også juridisk avdeling har vært tungt inne i denne vanskelige saken, sa forskningsdirektøren.

Forskningsdekan fra UiO ble biveileder

Mot slutten av 35-åringens Ph.D.-løp, ble Hilde Nebb, forskningsdekan ved Det medisinske fakultet på UiO, satt inn som biveileder. Ikke av faglige grunner, men fordi hun er forskningsdekan, forklarte hun for retten.

– Jeg gikk inn for å bidra til at konflikten skulle løses. Noe slikt har jeg aldri tidligere gjort, sa Nebb.

Forskningsdekanen beskrev saken både som trist og som uvanlig arbeidskrevende.

– Hvordan har det vært å ha møter med forskeren? spurte OUS’ advokat.

– Det har vært krevende. Hun er energisk, viljesterk og forskningsmessig flink. Hun vet godt hva hun vil, men har en ryggsekk som gjør det vanskelig å veilede henne, forklarte Nebb.

I likhet med OUS, hadde også Hilde Nebb reagert på forskningsombud Peter Kierulf og professor Jan Helge Solbakks involvering i konflikten

– Det har vært mye dårlig kommunikasjon fra Kierulf og Solbakk, særlig fra Solbakk. De gikk hardt inn for å overstyre oss, sa Nebb.

Nebb beskrev også hvordan Solbakk og Kierulfs engasjement i saken fikk konflikten til å «eskalere».

– De to spilte en god rolle som støttespillere for henne. Men for oss som institusjon har denne støtten vært vanskelig, for vi har ikke fått ro. De har absolutt bidratt til å eskalere og øke kompleksiteten i saken, konstaterte Nebb, og føyde til:

– Jeg har fått et nytt perspektiv på hva et forskningsombud er. Det har blitt en partsrepresentant.

Rektoratet skal ha godkjent selvplagiat

Moland ba Nebb fortelle om 35-åringens masteroppgave som ble godkjent ved et svensk universitet i 2013. På dette tidspunktet hadde hun jobbet ved OUS i over ett år.

– Masteroppgaven er identisk med en artikkel i hennes PhD-grad, og ifølge reglene om dobbeltpublisering er ikke dette lov. Vi har fått vite at dette er adressert av universitetet, sa Moland.

Ifølge Nebb ble dobbeltpubliseringen oppdaget ved en rutinemessig plagiatsjekk i forbindelse med 35-åringens disputas i 2016.

– Plagiatverktøyet Ephorus fant at masteroppgaven var over åtti prosent lik artikkelen i Stem Cell. Jeg ble sjokkert da jeg hørte det. Jeg hadde jobbet ekstremt mye for å få denne doktorgraden igjennom, og ble utrolig lei meg. Dette er rett og slett forskningsetisk uredelighet, sa Nebb.

Fakultetet valgte å ta saken videre til rektoratet på Universitetet i Oslo.

– Rektoratet bestemte at hun måtte forklare seg i et dokument i avhandlingen, slik at opponentene kunne se på det. Plagiat er alvorlig, men vi stoppet det ikke. Dette er en kjempeflink forsker, og vi ville at hun skulle disputere, sa forskningsdekanen.

– Så dere gjennom fingrene på plagieringen? spurte OUS-advokaten.

– Vi følte ikke at vi så gjennom fingrene. Vi fikk ryggdekning fra universitetet sentralt, poengterte Nebb.

Solbakk og Kierulf var i veien

Forskningsdekanen opplevde at hun selv hadde stått hardt på for henne, men at dette ble vanskelig når støttespillerne Solbakk og Kierulf overstyrte mye.

– Kan det være de hadde en annen oppfatning i saken enn deg? spurte Opøien.

– Jeg vet at Solbakk kom inn i saken i november 2014 og Kierulf noe etter det. Ingen av de to vet hvordan VML har jobbet med henne, dette har de kun hørt fra henne.

– Har du hørt det fra henne også?

– Selvfølgelig.

– Hvorfor legger du da ensidig arbeidsgiver OUS’ framstilling til grunn?

– I denne saken har begge sider jobbet på ære og samvittighet for å komme oss igjennom. Jeg var veldig glad den dagen hun disputerte, sa Nebb.
 

 

Dommen i saken ventes innen fire uker.

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 13. feb. 2017 15:35 - Sist endra 14. feb. 2017 11:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere