Forskningsombudet: – Kritikken er overraskende og beskyldningene ubegrunnet

Forskningsombud Peter Kierulf ble utsatt for hard kritikk i varslerrettssaken i Oslo tingrett. Særlig reagerer han på forskningsdekan ved Det medisinske fakultet Hilde Nebbs vitnemål.

– Ombudsordningen er ment både å forebygge konfliktsituasjoner og å ivareta den enkelte forskers interesser på en adekvat og fortrolig måte. Dette mener jeg å ha forsøkt å gjøre i denne saken, sier Kierulf.

Foto: Ola Sæther

Det var ikke bare den unge forskeren som gikk til varslersak, som fikk hard medfart av Oslo universitetssykehus i Oslo tingrett forrige uke. Kritikken rammet også sterkt

Forsker saksøker Oslo universitetssykehus

* En forsker og tidligere UiO-stipendiat har saksøkt Oslo universitetssykehus for represalier etter at hun varslet om dårlig arbeidsmiljø.
* Saken gikk i Oslo tingrett forrige uke.
* Forskeren krever: OUS dømmes til å betale oppreisning og erstatning. OUS dømmes til å betale sakens omkostninger.
* OUS avviser at det er snakk om en varslersak, og at forskeren har vært rammet av gjengjeldelser. Sykehuset krever: Oslo universitetssykehus HF frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger.

 

Les også: Ung forsker til rettssak mot Oslo universitetssykehus

forskningsombud ved OUS, A-hus og Medfak Peter Kierulf.

    – Mye støy

     

    Som Uniforum tidligere har skrevet, beskrev forskningsleder på Nevroklinikken John-Anker Zwart ombudets involvering på denne måten, på rettssakens andre dag:

    – I tidligere saker har han opptrådt nøytralt, men i denne har det vært skeivt. Det har vært mye støy som har gjort saken vanskelig å håndtere.

    Senere i uka skulle også forskningsdekan Hilde Nebb ved Det medisinske fakultet på UiO og forskningsdirektør Erlend Smeland på OUS slutte seg til kritikken.

     

    Tok avstand fra ombudets beskrivelse

     

    Hilde Nebb sa det slik da hun vitnet på rettssakens nest siste dag:

     

    – Jeg har fått et nytt perspektiv på hva et forskningsombud er. Det har blitt en partsrepresentant.

     

    På spørsmål fra OUS’ advokat Arne Moland fortalte Nebb videre at hun hadde reagert på ombudets bruk av ordene blokkering, maktasymmetri og uredelighet når det gjaldt Vilhelm Magnus lab, den unge forskerens arbeidssted da hun påbegynte Ph.D-graden.

     

    – Det er veldig sterke ord. Jeg kjenner meg ikke igjen i det, og tar avstand fra det. For hva mener han med det i det hele tatt? sa Nebb.

     

    Forskningsdekanen beskrev også hvordan Solbaks og Kierulfs engasjement i saken fikk konflikten til å «eskalere».
     

    – De to spilte en god rolle som støttespillere for henne. Men for oss som institusjon har denne støtten vært vanskelig, for vi har ikke fått ro. De har absolutt bidratt til å eskalere og øke kompleksiteten i saken, slo Nebb fast.

     

    Et rødt flagg


    Heller ikke sykehusets forskningsdirektør Erlend Smeland mente at Kierulf hadde belegg for påstandene om uredelighet som blant annet er fremmet i ombudets årsrapport for 2015.
     

    – Vi gjorde en vurdering sammen med universitetet om at dette ikke er en sak om forskningsmessig uredelighet. For oss er dette et rødt flagg, sa Smeland.


    – Uredelighet er et sterkt begrep, og vi har ikke funnet grunnlag for at det har skjedd i denne saken. Det var ikke begrunnet i rapporten, kun en påstand i overskriften. Det er en meget alvorlig påstand, konstaterte forskningsdirektøren.

     

    – Begrepet skal begrenses for veldig alvorlige situasjoner. Vi må selvsagt ta det alvorlig når ombudet kommer med en sånn heading, og når vi er uenig må vi si ifra.


    OUS-advokaten ville vite om Kierulf hadde vært ute i media om saken.

    – Han har skrevet kronikk og uttalt seg i Uniforum. Det synes vi var påfallende, sa Smeland.

     

    – Dokumentasjonen finnes


    I etterkant av rettssaken sier Peter Kierulf til Uniforum at han ikke ser det som unaturlig at ledelsen og et forskningsombud har ulike synspunkter i denne type saker.

    – Men tidspunkt og form for kritikk kan diskuteres, poengterer han.

    – Ombudsordningen er ment både å forebygge konfliktsituasjoner og å ivareta den enkelte forskers interesser på en adekvat og fortrolig måte. Dette mener jeg å ha forsøkt å gjøre i denne saken, sier Kierulf.


    – Er du overrasket over kritikken OUS har rettet mot deg i forbindelse med Behnan-saken?

    – Kritikken fra OUS og fra forskningsdekan Hilde Nebb er overraskende, og beskyldningene om at Forskningsombudet er partsrepresentant, er ubegrunnet. I denne saken finnes det dokumentasjon om maktmisbruk, uredelighet og trakassering som må tas på alvor av OUS- og universitetsledelsen.

     

    Hilde Nebb ønsker overfor Uniforum ikke å kommentere Kierulfs reaksjon på hennes vitnemål.

     

    – Trist avslutning på karrieren

     

    Peter Kierulf har vært forskningsombud for OUS, A-hus og Medfak på UiO siden 2008. Han har foreløpig kontrakt til april 2017, fortalte han da han vitnet i saken.

     

    I desember 2015 vedtok Universitetsstyret på UiO å opprette to nye stillinger som vitenskapsombud; ett for realfagene og ett for humaniora og samfunnsfag. Foreløpig er de to ikke kommet på plass, og da Uniforum skrev om saken for to måneder siden, var det ennå ikke avgjort hvordan de nyopprettede stillingene vil påvirke den eksisterende ombudsordningen for Det medisinske fakultet, A-hus og OUS.

     

    I prosedyren på rettssakens siste dag formulerte OUS-advokat Arne Moland seg slik:

     

    – Trist at Kierulfs karriere som forskningsombud skal avsluttes med et slikt feilskjær.

     

    Mente ikke å si opp Kierulf

     

    Uniforum har i ettertid spurt advokaten hva han mente med dette.

     

    – Mente OUS med denne sluttprosedyren å «si opp» Kierulf, i den forstand å gjøre det klart at han ikke er ønsket videre som forskningsombud etter at kontrakten hans går ut?

     

    – Jeg har selvfølgelig aldri ment å si opp Peter Kierulf gjennom en uttalelse i åpen rett. Min uttalelse var med referanse til Kierulfs eget vitneutsagn om at han ønsker å gi seg i april, sier Moland.
     

    Til ombudets utsagn om at det finnes dokumentasjon på hans anklager om maktmisbruk, uredelighet og trakassering, viser Moland til sin prosedyre, og gjengir følgende derfra:

    – Jeg kjenner sakens dokumenter til bunns. Det finnes ikke fnugg av dokumentasjon for de adjektiver og karakteristikker som hele tiden går igjen i Kierulf uttalelser. Det fremgikk av bevisførselen i saken for tingretten at Kierulf ikke har vært interessert i å høre hva ledelsen ved laboratoriet hadde å si om saken. Kierulf imøtekom for eksempel ikke flere og gjentatte anmodninger om møte fra leder av laboratoriet, som ønsket å redegjøre for OUS’ syn på saken. I stedet valgte han, uten forbehold, å forholde seg til den situasjonsbeskrivelse som ble gitt av saksøker. Kierulfs saksbehandling har ikke vært underkastet kontradiksjon, objektivitet eller nøkternhet. Som fremholdt i min prosedyre, bryter Kierulfs saksbehandling med alle prinsipper som bør forutsettes å gjelde i akademia.

    Les også: Noe av det verste jeg har vært borti som forskerombud    

                                                                                                                                                                   

    Da Peter Kierulf vitnet i Oslo tingrett, avviste han at leder for laboratoriet hadde bedt om møter i saken:

    – Har han noen gang henvendt seg til deg og anmodet om et møte? spurte Moland i tingretten.

    – Det kan jeg ikke huske at han har gjort, sa Kierulf.

    Han hevder det.

    – Det kan jeg ikke huske, gjentok Kierulf.


     

     

    Av Helene Lindqvist
    Publisert 16. feb. 2017 12:39 - Sist endra 16. feb. 2017 16:53
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
    Opprett ein WebID-brukar for å kommentere