Forsøkte å selge 3000 år gammel dolk fra Luristan på FINN

Den norske forretningsmannen brøt både iransk og internasjonal lov da han på 70-tallet tok med seg en 3000 år gammel dolk ut av Iran. Nå vil iranske myndigheter ha dolken tilbake.

OLDTIDSGJENSTAND PÅ FINN: Bronsedolken fra perioden mellom 1200 til 800 f.v.t. er skjør og bør oppbevares under klimaregulerte forhold. Nå frykter norske eksperter at den vil bli levert tilbake til annonsøren. 

Foto: Ola Sæther

Etter flere tips høsten 2015 om at en gammel dolk var lagt ut for salg på FINN, fikk Politioverbetjent og miljøkrimkoordinator Svenn Roger Gundersen ved Øst politidistrikt i oppdrag å etterforske saken.

Bak annonsen stod en mann som fortalte at han hadde fått dolken i gave av en forretningsforbindelse under et besøk i Teheran på 1970-tallet. Annonsøren hevdet at han var i god tro da han tok med dolken ut av landet. At Iran allerede i 1930 hadde innført et forbud mot utførsel av kulturminner, kjente han ikke til. Han visste heller ikke at Iran allerede på 1970-tallet hadde ratifisert UNESCO-konvensjonen om ulovlig handel med kulturgjenstander og at utførselen derfor også var i strid med internasjonal lovgivning.

Dolk fra Luristan

Politiet valgte å beslaglegge dolken og overlevere den til Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo for nærmere undersøkelser.

På museet ble dolken konservert, og det ble konstatert at det dreide seg om en bronsedolk fra Luristan, et område i den vestlige delen av Iran.

– Våre eksperter har datert dolken til tidlig jernalder, dvs. perioden mellom 1200 til 800 f.v.t., forteller arkeolog Håkon Roland ved Kulturhistorisk museum.

Hvilken pris importøren kunne ha fått om den var blitt liggende på nettet, er han usikker på

– Det er mange slike gjenstander i omløp både via legale og illegale kanaler. Jeg har sett at lignende dolker omsettes for et par tusenlapper. I dette tilfellet er den kulturelle og historiske verdien helt klart større enn den økonomiske, sier han og viser til at dolken stammer fra et sentralt geografisk område i en viktig kulturell periode kjent for en rik bronsealderkultur.

Bør oppbevares under klimaregulerte forhold

Helst ser Roland at dolken blir sendt tilbake til Iran, men dersom dette ikke lar seg gjøre, håper han dolken kan innlemmes i museets antikksamling.

– Dolken er relativt godt bevart, men den er skjør og bør oppbevares under stabile og klimaregulerte forhold, understreker han.

Nå frykter han imidlertid at dolken vil bli returnert til importøren. Bakgrunnen for dette er at Norge ikke ratifiserte UNESCOs 1970-konvensjon om ulovlig handel med kulturgjenstander før i 2007. Til tross for at dolken ble eksportert fra Iran i strid med både iransk og internasjonal lov, var det på 1970-tallet ikke ulovlig å ta gjenstanden inn i Norge.

Det er dette som er årsaken til at Romerike politikammer valgte å henlegge saken.

HÅPER Å FINNE EN LØSNING: – Vår erfaring er at personer som har eksportert gjenstander  i god tro, velger å levere disse tilbake når de får vite at utførselen var ulovlig, sier seniorrådgiver Sunneva Sætevik i Kulturdepartementet.

Nasjonalt tyveri

Seniorrådgiver Sunneva Sætevik i Kulturdepartementet har illegal handel og tilbakeføring av stjålne og ulovlig innførte gjenstander som et av sine ansvarsområder. Hvorfor norske myndigheter ventet helt til 2007 med å ta i bruk UNESCOs konvensjon om ulovlig handel, kan hun ikke gi noe godt svar på.

– Vi har ved flere anledninger diskutert saken med representanter fra den iranske UNESCO-delegasjonen i Paris. Signalene vi har fått, er at iranske myndigheter betrakter dette som et nasjonalt tyveri og de krever å få gjenstanden tilbake, sier hun og trekker fram Iran som en pioner i arbeidet med vern av kulturminner.

– Landets første lover om vern av kulturminner som også omfattet et forbud mot utførsel uten tillatelse fra myndighetene, kom allerede i 1930. Iran var også et av de første landene som ratifiserte UNESCOs 1970-konvensjon om ulovlig utførsel, innførsel og handel med kulturgjenstander. Den iranske kulturminneloven var dessuten en viktig inspirasjon i utarbeidelsen av UNIDROIT-konvensjonen i 1995 om tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander.

Håper på minnelig løsning

Selv om departementet ikke har hjemmel for å kreve at mannen som forsøkte å selge dolken på Finn, gir den fra seg, har Sætevik likevel håp om en diplomatisk løsning.

– Dolken er fortsatt på museet hvor den blir godt tatt vare på. Selv om vi ikke kan kreve at importøren gir fra seg dolken, er vår erfaring at personer som har eksportert gjenstander i god tro, velger å levere disse tilbake når de får vite at utførselen var ulovlig, sier hun.

Det har ikke lyktes Uniforum å komme i kontakt med mannen som forsøkte å selge dolken på Finn.

Les også: 

Leverer tilbake illegale inkagjenstander til Peru.

Noreg sender ulovleg Buddha tilbake til Myanmar

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 18. feb. 2019 05:30 - Sist endret 25. feb. 2019 11:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere