Jussprofessor om Langeland: Bør absolutt ikke anke!

Ved å ta avskjeden til retten har Nils Rune Langeland svekket sitt allerede dårlige omdømme og minsket sjansen til å få ny jobb, mener Anne Robberstad.

TØFFEST FOR KOLLEGAENE: – Det var sikkert ille for dem som fikk meldinger av Langeland på Facebook. Men langt mer alvorlig er det han har utsatt kollegaer for over mange år, sier jussprofessor Anne Robberstad.

Foto: Ola Sæther

Jussprofessor på UiO Anne Robberstad fulgte som eneste professor hele avskjedssaken til Nils Rune Langeland i Oslo tingrett før jul. At dommen som kom denne uka konkluderer med full frifinnelse for staten er hun ikke det minste overrasket over.

– Det er en godt begrunnet dom med resultat som forventet. Jeg var ikke et øyeblikk i tvil om at dette ville bli resultatet da jeg hørte statens argumenter for retten, sier hun til Uniforum.

Langeland-saken

* Nils Rune Langeland ble avskjediget fra sin stilling som professor i historie ved Universitetet i Stavanger høsten 2017. Vedtaket er opprettholdt av Kunnskapsdepartementet i mars 2018.
* Langeland hevdet avskjedsvedtaket var ugyldig, og tok saken til Oslo tingrett i desember 2018.
* Denne uka kom dommen som opprettholder departementets vedtak om avskjed. Retten mener vilkårene i statsansatteloven § 26 c er oppfylt: På tross av skriftlig advarsel, har Langeland gjentatt krenket sine tjenesteplikter. Dette gjennom mangeårig, ufin og ubehagelig adferd mot overordnede, kolleger og samarbeidspartnere i alkoholberuset tilstand.

– Hopper over der gjerdet er lavest

Ifølge dommen har Universitetet i Stavanger hatt gyldig grunn til å avskjedige Langeland etter statsansattelovens § 26 c, som sier at den kan avskjediges som «på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter». Det ble dermed Langelands mangeårige, ufine og ubehagelige adferd mot overordnede, kolleger og samarbeidspartnere i alkoholberuset tilstand som sørget for seier for staten.

Om det også var grunnlag for avskjed gjennom lovens §26 b og d, slik staten har hevdet, tar retten ikke stilling til. Derfor inneholder dommen for eksempel ingen vurdering av hva det er greit at en professor skriver til unge kvinner på Facebook – som var det som utløste «mediestormen» sommeren 2017.

Ifølge Robberstad er dette vanlig:

– Vi pleier å si at en domstol «hopper over gjerdet der det er lavest». De velger den begrunnelsen som er lettest å komme fram til og som de er sikrest på. Tingrettens oppgave er jo å avgjøre en tvist, ikke å skrive en juridisk betenkning, påpeker hun.

– Heldig som slapp unna saksomkostninger

Det er foreløpig ikke kjent om Langeland kommer til å anke.

– Hvis du var Langeland, og skulle anke dommen. Hva ville du lagt vekt på?

– Hvis jeg var Langeland, så ville jeg ikke anket.

– Det har ikke noe for seg å anke?

– Absolutt ikke! Han har rett og slett ikke noen sterke argumenter mot alt det staten har på ham, konstaterer Robberstad.

Jussprofessoren synes dessuten at Langeland var heldig som slapp unna å måtte dekke statens omkostninger for tingretten. Hun tviler sterkt på at det samme vil skje om han anker og taper også i lagmannsretten.

– Burde ikke gått til sak

For sin egen del, burde Langeland helst ikke gått til sak i det hele tatt, slik Robberstad vurderer det. For ved å ta avskjeden til retten har han sørget for å gi offentligheten fullt innblikk i hans årelange kritikkverdige oppførsel i jobbsammenheng, poengterer hun:

– Det var sikkert ille for dem som fikk meldinger av ham på Facebook. Men langt mer alvorlig er det han har utsatt kollegaer for over mange år.

Statsansatteloven § 26. Avskjed av statsansatte

En statsansatt kan avskjediges når vedkommende
a) har vist grov uforstand i tjenesten
b) grovt har krenket sine tjenesteplikter
c) på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter, eller
d) ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten.

Sommeren 2017 ble Langeland kjent over hele landet som professoren som sendte seksualiserte meldinger til unge kvinner. Med rettssaken mener Robberstad han ikke bare har skadet sitt eget omdømme ytterligere. Han har også skadet sine videre sjanser til å få seg annet arbeid.

Avviser påstand om yrkesforbud

Allerede har historikeren hevdet seg utsatt for framtidig yrkesforbud. Robberstad fnyser av påstanden:

– Å oppføre seg på en måte som gjør at man oppfyller lovens avskjedsvilkår, det er ikke yrkesforbud. Om han ikke får ny jobb, skyldes det egen oppførsel, og det at han gjennom å føre rettssaken har fortalt hele Norge det som til nå bare Universitetet i Stavanger visste, slår hun fast.

– Hvis han er faglig best kvalifisert, kan universiteter og høgskoler likevel nekte ham jobben?

– Ja. Det er klart. For også skikkethet til en stilling skal tillegge vekt. Det er ikke greit å krenke andre bare fordi man er flink.

Flere, deriblant Uniforum-redaktør Martin Toft, har spurt hvorfor Universitetet i Stavanger ventet så lenge med å sette kniven på strupen for Langeland.

– Burde Langeland vært sparket ut av universitetet mye tidligere?

– Det er umulig for en utenforstående å ha tilstrekkelig grunnlag for å vurdere det. Men jeg kan godt se for meg at tidligere saksbehandling på UiS har vært langt i fra optimal. De har vel i det lengste håpet at det skulle ordne seg for den faglig flinke medarbeideren de ellers gjerne ville beholde. I ettertid kan man kanskje si at det var dumsnilt av universitetet ikke å sette ned foten tidligere. Det ville kanskje vært til Langelands beste.
 

Av Helene Lindqvist
Publisert 18. jan. 2019 11:05 - Sist endra 23. jan. 2019 14:46

Jussprofessor Anne Robbestad fraråder Nils Rune Langeland fra å anke fordi han" har rett og slett ikke noen sterke argumenter mot alt det staten har på ham" Ja, det er mange fragmenter av vitnesbyrd fra kolleger i retten, og sider med avisreferat om utilbørlige utsagn fra Langeland. Vil det føre oss nærmere sannheten?

 Vi hører eksempelvis vitnesbyrdet fra tidligare historiker- kollega David-Alexandre Wagner om da Langeland "kom for seint til middagen og tinga vinen sin på eit aristokratisk vis" Flere av referatene i mediene, både fra ledelse og andre, viser kollektiv fordømmelse av personen ved en form for moralisme som ble utløst i forbindelsen med facebookmeldingene, gjengitt i konsentrert form i Khrono. Disse kreftene må rettssystemet reise seg opp imot, ikke minst med en erkjennelse av menneskets syndefall. For uten denne erkjennelse, kommer man ikke til kjærligheten.

Som Professor Robbestad skriver i en tittel om lov og rett; «skyld kan ikke bevises».

 Alkoholisme er vanskelig å håndtere både for den som rammes av det, og omgivelsene. Situasjonen er uholdbar og uforutsigbar, med stort tap av kontroll.  Det viktigste er å bruke forstanden og se mennesket (altså se forbi de sjokkerende meldingene) og ikke la seg lede av følelsene. I stedet for å fordømme, må man prøve å hjelpe.

Heidi T. Stakset, Trondheim 

 

Heist@webid.uio.no - 18. jan. 2019 20:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere