Ruth Fjeld: – At jeg ikke klarte jobben min, hva vet han om det?

Det antydes fra flere hold at Ruth Vatvedt Fjeld ikke hadde det som skulle til for å være prorektor. – Det må i så fall falle på dem som ba meg bli prorektor, innvender hun.

ØNSKET SKILLE MOT ADMINISTRASJONEN: – Rektoratmøter er for meg møter der kun rektor, prorektor og viserektorene sitter sammen og snakker åpent og trygt om de sakene som er kommet inn, sier Ruth Vatvedt Fjeld. Men universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen var alltid med når Fjeld møtte rektor.

Foto: Ola Sæther

Mens UiO offisielt har begrunnet Ruth Vatvedt Fjelds fratredelse som prorektor med «personlige» årsaker, har hun selv gitt klart uttrykk for at hun gikk på grunn av mangel på relevante arbeidsoppgaver.

I tillegg eksisterer det en tredje versjon: Det gikk som det gikk fordi Fjeld manglet ledererfaring.

Flere av UiOs dekaner antyder dette i intervju med Uniforum. Og historieprofessor John Peter Collett sier rett ut i Universitas at Fjeld ikke hadde det som skulle til for å fylle rollen.

– Hva vet han om det?

Ifølge Collett valgte Ottersen bevisst et lederteam «som verken har tyngde eller autoritet» nettopp for ikke selv å bli stilt i skyggen. Og han beskriver Fjeld som «en prorektorkandidat uten relevant erfaring, som ingen kjente, og som ikke overraskende viste seg å være ute av stand til å fylle denne rollen».
Videre mente professoren at det taler til Fjelds fordel at hun innså at det var slik, og derfor trakk seg.

– En høyst personlig og upresis kommentar, synes Fjeld.

– Jeg skjønner ikke hva han bygger denne antakelsen på: At jeg ikke klarte jobben min, hva vet han om det? Jeg har jo ikke hatt noe med ham å gjøre, poengterer hun.

Den tidligere prorektoren medgir at hun ikke har all verdens erfaring.

– Men det var jo ikke derfor jeg ble valgt heller. Dessuten er ikke poenget å utdanne seg til leder for et universitet. Man blir valgt, det er en tillitserklæring. Og dette med at rektor bevisst skulle velge svake personer rundt seg, det tillegger ham motiver jeg ikke tror han har.

– Jeg har den erfaringen jeg har

– Det kan virke som det har gått noen rykter om at du ikke hadde den nødvendige erfaringen til å være prorektor?

– Men hva mener du med rykter? Skal man høre på rykter? Det må i så fall falle på dem som ba meg bli prorektor. Jeg er den jeg er og har ikke forsøkt å framstå som noe annet. Og jeg har den faringen jeg har, sier Fjeld og ramser opp:

– Jeg har vært professor i over 20 år, jeg har ledet store forskningsprosjekter og konferanser og har dessuten vært leder for flere faglig-administrative foreninger.

Denne bakgrunnen gjorde Fjeld rede for allerede da hun ble spurt om å stille som prorektor, understreker hun.

– Dersom de mente at det var magert, så måtte de jo enten vurdert en annen kandidat, eller gjort sitt beste for at jeg skulle få den erfaringen jeg manglet.

Overbeviste ikke dekanene

Den tidligere prorektoren minnes selv at hun fikk ros for alle oppgavene hun utførte.

– «Alle» i gåseøyne, for det var jo få. Men jeg ledet et dekanmøte, og jeg ledet møter i vanskelige utvalg. Jeg besøkte også universitetet i Delhi, hvor jeg fikk underskrevet en samarbeidsavtale til nytte og glede for dem som arbeider med Sørøst-Asia. Dette var en vanskelig sak, som jeg fikk igjennom. I tillegg representerte jeg UiO blant annet på universitetssenterets 25-årsjubileum på Svalbard, forteller hun.

Dette har tilsynelatende ikke overbevist UiOs dekaner. I en tidligere Uniforum-artikkel om prorektors fratredelse, kan det leses mellom linjene at heller ikke de har vært sikre på Fjelds kvaliteter som prorektor. På spørsmålet «Er dette en sak som engasjerer deg som dekan?» vinkler nemlig flere av dem svaret sitt inn mot ledelse og lederrekruttering. Om dette også innebærer at de ønsker å bevege seg fra valgt til ansatt rektor, forblir ukommentert av alle unntatt teologidekanen.

Vil gjennomgå lederrekrutteringen

Matnat-dekan Morten Dæhlen formulerer seg slik: «Saken er en god illustrasjon på at UiO må foreta en grundig gjennomgang av hvordan vi i fremtiden skal rekruttere og tilsette ledere på alle nivåer».

HF-dekan Trine Syvertsen uttaler at «Uavhengig av denne enkeltsaken mener jeg at det er på tide med en diskusjon av hvordan ledere rekrutteres på UiO og en klargjøring av hva som forventes av ledere i ulike posisjoner», mens teologidekan Trygve Wyller sier dette:
«Jeg har prinsipielt sans for valgt rektor. Men å tilhøre UiO-rektors lederteam krever en kompetanse i lederskap som det tar tid og trening å tilegne seg.»

– Jeg var litt overrasket over at dekanene hadde så mange meninger i den artikkelen. For jeg hadde jo ikke så mye med dem å gjøre, kommenterer Fjeld.

– Implisitt i det de sier om rekruttering, ligger det jo at de mener jeg var feil person som var rekruttert inn. Og jeg vet ikke hva de bygger det på, fortsetter hun.

Ønsket mer dekansamarbeid

Selv skulle Fjeld gjerne samarbeidet mer med dekanene. Dette ønsket var ett av seks på en liste hun hadde forberedt til rektor, men som hun aldri fikk vist fram.

– Slik jeg opplevde det, jobbet rektoratet ut fra egne holdninger og meninger. Sjelden var sakene vi behandlet, avledet av eller klart støttende opp under den vedtatte strategien eller det teamet Ottersen/Fjeld gikk til valg på. Punkt fire på listen min var derfor at rektoratet burde samarbeide mer med dekaner og instituttledere, for slik å bruke deres kompetanse og innsikt i beslutningstakinger, forklarer hun.

En gruppe Fjeld derimot gjerne skulle markert et tydeligere skille mot, var administrasjonen. Da særlig assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

Møttes aldri uten direktørene

De to var alltid med når Fjeld møtte Ottersen. Både på de såkalte mandagslunsjene og på rektoratmøtene.

– Rektoratmøter er for meg møter der kun rektor, prorektor og viserektorene sitter sammen og snakker åpent og trygt om de sakene som er kommet inn. Men et slikt møtested for den faglige ledelsen manglet vi. Det var assisterende universitetsdirektør som satte opp dagsordenen og oftest førte ordet på rektoratmøtene. Og det var direktørene som sørget for at det var sakspapirer, i den grad det var noen.

Utover dette ble saker drøftet i fora Fjeld ikke visste hvor var, og dermed ikke hadde tilgang til, beskriver hun. Her var det vanskelig å følge med, fordi det ifølge Fjeld ikke blir ført noen journal over oppgaver og saker i rektoratet.

– Det var gjennom min sekretær jeg fikk vite hvilke oppgaver jeg skulle ha, forteller hun.

Kamp mot administrasjonen

– Var det noe med maktspillet i ledelsen som var ukjent for deg, eller som overrasket deg?

– Det kom overraskende på meg hvor utbredt det var, sier Fjeld, og utdyper:

– Det er jo en kjent sak at professorer og andre vitenskapelige ansatte fører en evig kamp mot administrasjonen. Det ligger på en måte i organisasjonsmodellen, og vi ser det samme også blant annet på sykehus. Men jeg ville nok ikke trodd det skulle være så tydelig på toppnivå på Universitetet i Oslo. Slik jeg ser det, har ikke administrasjonen tatt inn over seg at den i utgangspunktet er til for de vitenskapelige ansatte og studentene.

At ansatte i administrasjonen bekledde verv som lå under søylen faglige lederverv, likte Fjeld svært dårlig. Og dette tok hun gjentatte ganger opp med rektor, men uten å nå fram.

– Slik jeg vurderer det, er universitetsdirektøren og assisterende universitetsdirektør ikke en del av universitetets ledelse i faglige spørsmål. Og det sjenerte meg at administrasjonen tok avgjørelser som angikk min posisjon, over mitt hode, uten å snakke med meg, forteller hun.

– Dersom du hadde sagt dette i din fratredelseserklæring, og ikke at du ikke hadde tilfredsstillende arbeidsoppgaver, da ville det vært vanskeligere å hevde at du ikke gikk av universitetspolitiske årsaker?

– Det spørs jo hva definisjonen på universitetspolitikk er. Selv så jeg ingen grunn til å utbrodere for offentligheten bakgrunnen for at jeg ikke fikk de oppgavene jeg mente tilhørte mitt verv. Det relevante for meg, var at jeg ikke fikk de oppgavene.

Forsøker å være selvreflekterende

– Ingen UiO-ansatte har på eget initiativ stått fram og «forsvart» deg i etterkant av at du trakk deg. Mangler du den type karrierenettverk? 

Jeg har i grunn aldri vært opptatt av å ha makt, så behovet for slike nettverk har ikke vært til stede. Ellers ble jeg jo som nevnt sjokkert over den maktkampen som foregikk oppe i niendeetasje. Der var det tydelig at det var en kamp om beinet, men jeg hadde ingen å alliere meg med, sier Fjeld.

Den tidligere prorektoren er åpen for muligheten for at hun selv har gjort feil:

– Det kan godt tenkes at jeg skulle oppført meg annerledes. Og jeg mener ikke at alt jeg har gjort har vært optimalt. Jeg forsøker å være selvreflekterende og opptatt av å endre meg. Men det å bli frosset ut er liksom ikke måten å få noen til å endre seg på. Sånn som jeg ser det.

Les også:

* TF-dekan: – UiO var i en tvangssituasjon og valgte enkleste vei ut
* Trakk seg som prorektor – reagerer på UiOs versjon
* Trekker seg etter langvarig mangel på arbeidsoppgaver
* Ole Petter Ottersen: – Eg er svært lei meg
* Prøvde å pynte på en sak som er ubehagelig for rektor

 

 

 


 

Av Helene Lindqvist
Publisert 3. juni 2014 11:18 - Sist endret 30. aug. 2019 10:48

Kjære Rektorat,

 

Takk for

-at dere samarbeider med oss i administrasjonen slik at vi samlet kan bygge et kvalitetsuniversitet.

-at dere tar oss med i diskusjoner slik at vi har bakgrunnskunnskap og kjennskap til argumenter i saker vi skal behandle videre. Dette gjør at vi får bakgrunn og forståelse som trengs for å forvalte  vedtakene i organisasjonen på en trygg og riktig måte.

-at dere forstår skillet mellom administrasjon og vitenskap slik at dere lar oss i administrasjonen bruke får spesialkompetanse til å videreføre vedtakene, og at dere kan bruke tiden på forskning, formidling og undervisning

-at dere har tillit til oss administrative i forvaltningen av administrative saker, og tillit til oss når vi forbereder politiske saker slik at dere tør benytte vårt forarbeide som grunnlag for vedtak i styrer, råd og utvalg.

-at dere ser at vi ikke er dumme «sekkretærer» som lakkerer negler i arbeidstiden og forsøker å motarbeide dere.

-at dere forstår at vi har den intelligens og kompetanse gjennom mastergrad og erfaring som skal til for å forberede, følge opp og forvalte saker for/i styret.

La oss utnytte våre forskjellige kompetanser, i tett samarbeid, til å utvikle et fortsatt flott Universitetet i Oslo

Anne Margit Arntzen - 6. juli 2014 17:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere