Svikter på gjennomføring

Høgskolestudenter gjør seg raskere ferdig med bachelorgrad enn universitetsstudentene. På masternivå er det motsatt.

UTFORDRING: Lav gjennomstrømning peker seg ut som en utfordring for hele universitets- og høgskolesektoren, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han presenterte tilstandsrapporten 2014 i formiddag.

Foto: Ola Sæther

Totalt har bare drøyt 40 prosent av bachelorstudentene i Norge som begynte høsten 2010 fullført utdanningen sin på tre år, viser Tilstandsrapport i høyere utdanning. Lav gjennomføring og høyt frafall både på bachelor- og masternivå er ifølge rapporten et gjennomgående problem blant norske universiteter og høgskoler.

Det er stor variasjon mellom de ulike institusjonene, men selv for de som gjør det best, burde det være potensial for forbedring, står det i rapporten.

Det er flere måter å måle frafall på, men uansett hvilken metode som brukes så mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at lav gjennomstrømning peker seg ut som en utfordring for hele sektoren.

— Det er mye som tyder på at vi kaster bort verdifulle ressurser og krever for lite av studentene, sa han da rapporten ble lagt fram onsdag formiddag.

Les også:

Flere målemetoder

En måte å måle gjennomstrømning på er å sjekke hvor mange av studentene som begynte studiene høsten 2010 som fullførte graden, hvor mange som fortsatt er studenter og hvor mange som har falt fra. Tallene i Tilstandsrapporten viser at for hele sektoren hadde 17,8 prosent av studentene som begynte høsten 2010 falt fra, 39 prosent var ikke ferdige med studiene, mens 43,1 prosent hadde fullført graden.

Tilsvarende målinger for kullene som startet høsten 2009 og høsten 2008 viste omtrent samme andeler for gjennomføring og frafall, melder Khrono.

En annen metode er å måle hvor stor andel av studentene som oppnådde graden som hadde gjennomført studiet på normert tid. Blant bachelorstudentene på statlige høgskoler er denne andelen betydelig høyere enn på universitetene. På de statlige høgskolene gikk andelen bachelorstudenter som fullførte på normert tid opp fra 51,99 prosent i 2012 til 52,35 prosent i 2013.

På universitetene var det bare 32,65 prosent av bachelorstudentene som fullførte på normert tid i 2012, sammenlignet med 32,06 prosent i 2012.

Det er også store variasjoner i fullføring mellom fagområdene, og fagsammensetning er derfor trolig en bedre forklaring enn institusjon. Det er likevel forskjeller mellom institusjoner som er verdt å påpeke. Mens høyskolene jevnt over har best gjennomstrømming på bachelornivå, har universitetene best på master, men på begge nivåene er gjennomføring på normert tid lav. Kunsthøyskolene skiller seg positivt ut med høy gjennomføring, mens private vitenskapelige høyskoler ligger særlig lavt, står det i Tilstandsrapporten.

En tredje måte å måle gjennomstrømning på er å se på hvor mange studenter som fullfører i henhold til den utdanningsplanen de selv har lagt. Her er andelen mye høyere, i snitt oppnår 85,8 prosent de studiepoengene de selv har sagt de skal ta. Det var nesten akkurat samme andel som året før, og det er heller ikke så store variasjoner mellom institusjonene. På universitetene er andelen 83 prosent og ved statlige høgskoler 88,7 prosent.

Mye kan gjøres

Ifølge en  rapport fra det danske forskningsinstituttet Clearinghouse Educational Research, som er sitert i Tilstandsrapporten, er det mye institusjonene kan gjøre for å minske frafallet blant studentene.

Forskerne har gjort en samlet kunnskapsstudie over forskning som finnes på feltet og trekker fram følgende faktorer: Ikke ha for mange studenter per lærer, bruk mye penger per student/lærer og ha høy forskningsaktivitet blant personalet. Forhold ved læringsmiljøet og studienes innhold kan også påvirke frafallet, ifølge de danske forskerne.

«Forskningen viser at institusjonene kan hindre frafall ved å forbedre studentenes faglige integrering i form av akademiske prestasjoner og framgang, øke studentenes indre motivasjon for å studere, og legge  til rette for større innsats. En spansk studie har vist at en undervisningsform som krever aktive studenter og som benytter studentenes forkunnskaper, er gunstig for å motivere studentene og dermed forhindre frafall. Noen studier har dessuten påvist en sammenheng mellom studentenes tilfredshet med undervisningen og gjennomføring», står det.

Les også:

(De uavhengige universitets- og høgskoleavisene Khrono, På Høyden i Bergen, Universitetsavisa i Trondheim, Uniforum ved Universitetet i Oslo og Panorama ved Høgskolen i Molde samarbeider om dekningen av Tilstandsrapporten i høyere utdanning og Forskningsbarometeret. Det kommer flere saker i løpet av dagen.)

Emneord: Universitetspolitikk, Studentforhold, Forskningspolitikk Av Helge Larsen og Eva Tønnessen i Khrono
Publisert 7. mai 2014 14:10 - Sist endret 7. mai 2014 15:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere